Slår krise-alarm: Foreslår ti tiltak for å tette «kapitalgapet» 

– Samtidig som Norge har kritisk dårlig tilgang på risikokapital for tech-bedrifter med vekstpotensial, er staten den største eieren av butikkjeden Europris gjennom Folketrygdfondet. Visste du det, spør Alfred Bjørlo, og ser litt oppgitt ut. 

Han vil heller ha statlig kapital inn i tidligfase.

Fra 11. etasje skuer han utover Bergen by og Ulriken sammen med andre startup-aktører fra Vestlandet. 

Fra børs til vekstselskaper 

Mens Moses fikk overlevert de 10 bud fra Gud på Sinaifjellet, får Shifter overlevert 10 tiltak her oppe i høyden i næringslivsblokken. 

– Vi må for eksempel gi Folketrygdfondet et reelt mandat til å investere i norske vekstselskaper. i stedet for å bare eie stadig mer av de største bedriftene på børs. I dag skjer ikke dette, forteller den tidligere Venstre-politikeren, som nå leder Stiftinga Drivkraft. 

Der jobber han med å styrke tilgangen på kapital for bedrifter med vekstpotensial på Vestlandet, i samarbeid med blant annet Sparebank1 Sogn og Fjordane. 

Alfred Bjørlo, Gøril Selvik i Connect Vest, Vestlandets Innovasjonsselskap, investeringsmiljøet Framdrift som drives av Odfjell og startup-investorene Dag Skansen og Janicke Allers er blant dem som har utformet de ti tipsene til hvordan kapitalgapet kan tettes. 

– Flyter over av penger

– Norge flyter over av penger. Vi trenger ikke mer penger. VI må bare bruke pengene litt annerledes. Vi må bygge ny næring og tenke langsiktig, sier Gøril Selvik, administrerende direktør i Connect Vest. 

Organisasjonen har nesten hundre engleinvestorer i sitt nettverk og et fond, og jobber med både kapital og kompetanseheving innen investering og tidligfase. 

Etterlyser mer lagarbeid 

– Hvis man klarer å samle engleinvestorer, fond, banker og offentlig kapital i en mer koordinert modell, kan man skape en sammenhengende løype frem til selskapene blir store nok til å hente kapital fra større investorer, sier Allers. 

Hun har investert i en rekke oppstartsselskaper, men ser at mange selskaper stopper opp fordi den rette kapitalen ikke er tilgjengelig - selv om selskapene er gode. 

– Tidligfase trenger mer kapital for å sikre at norske gründere kan bygge selskaper i Norge. Jeg dropper å gå inn i interessante selskaper nå fordi jeg ser at det ikke er tilgjengelig kapital for disse selskapene når de kommer i neste fase, sier Skansen.

Han har selv gründerbakgrunn og har investert i et 40-talls oppstartsselskaper. 

Frykter ny industri forsvinner

Han frykter mangelen på kapital vil gjøre det vanskelig å bygge ny industri i Norge og skaper arbeidsplassene og verdiskapingen man trenger.

– Mangel på norsk kapital fører til at utenlandske investorer og industri kjøper norsk teknologi og tar det ut av norsk verdiskaping, sier Skansen. 

Et av tiltakene går ut på å la private få lov til å investere i tidligfase-fond. At dette kan være et tilbud gjennom bankene.

– Per i dag kan privatpersoner kjøpe aksjer i enkeltstartups, men man kan ikke investere i tidligfase-fond. Dette kunne vært en fin måte å få flere til å investere i tidligfase, samtidig som de som investerer får spredt risikoen, sier Selvik. 

Vil mobilisere pensjonskapital 

Et annet av tiltakene går ut på at mer av de statlige investeringene går inn mot tidligfase, som folketrygdfondet. 

– Hvis vi bare klarer å mobilisere litt pensjonskapital, er mye av problemet løst. Vi trenger ikke løse alle ti tiltakene samtidig for at det skal gjøre en stor forskjell. Bare en liten andel av pensjonskapitalen inn i venture ville gjort situasjonen mye bedre, sier Skansen. 

Rådene er utformet med utgangspunkt fra Vestlandet, men er gjeldende for hele landet -  mener gruppen. 

Føler på et særlig ansvar 

– Vi på Vestlandet har et særlig ansvar for å lykkes med omstillingen i næringslivet. Vi har mange arbeidsplasser knyttet til eksisterende næringer og må ta et ekstra ansvar, sier Bjørlo. 

Nå ønsker de å spille ball med politikere, banker, investorer og etablert næringsliv for å oppnå bredere forståelse rundt at noe må gjøres - og forhåpentligvis sette noen av tiltakene ut i live. 

– Statens er Norges største næringslivsaktør. Da må man spørre - hva vil staten med eierskapet sitt? Skal alt brukes til løpende budsjetter eller bør mer reinvesteres i fremtidig verdiskaping, innovasjon og utvikling, spør Selvik.