❞ I Danmark er teknologi en del av sikkerhetspolitikken – det bør inspirere næringsministeren

Norge og Danmark står i en vanskelig geopolitisk situasjon med trusselen fra Russland, et uforutsigbart transatlantisk forhold, og et teknologisk underlegent Europa.

Danskene svarer med å ruste opp sine investeringer i forsvars- og sikkerhetsindustri, helse, energi og andre strategiske sektorer, sammen med private pensjonsfond og stiftelser.

Denne modellen – med innovasjonsfond finansiert av stater, pensjonsselskaper, stiftelser og andre langsiktige investorer – er blitt et strategisk satsingsområde for europeiske land, EU og Storbritannia.

I Danmark står det statlige finansieringsselskapet Eifo sentralt. Selskapet er ansvarlig for den danske statens egenkapitalinvesteringer, lån og garantier. Det tilsvarer summen av Eksfin, Investinor, Nysnø og Innovasjon Norge, bedre kjent i Norge som «virkemiddelapparatet».

Danmarks sikkerhet er jobb nummer én

Eifos nye strategi setter «Danmarks sikkerhet» som dagsorden nummer én for organisasjonen. Målet er tredelt: mer dansk innovasjon, større danske verdikjeder, og støtte til Ukraina. Så følger grønn omstilling, eksport og andre prioriteringer.

Eifo har nylig kunngjort to banebrytende investeringer basert på strategien:, i to europeiske innovasjonsfond. Dette er eierfond som er satt opp for å motta langsiktige investeringer av både privat og offentlig kapital, og investere kapitalen i oppstarts- og vekstselskaper som ennå ikke er børsnotert:

Først vedtok Eifo 1,5 milliarder danske kroner (2,2 milliarder norske kroner) i EUs nye fond for vekstbedrifter innen strategiske teknologier. Danmark var blant de politiske pådriverne bak opprettelsen av EU-fondet, som forvaltes av svenske EQT. I tillegg investerer den private, danske Novo-stiftelsen 500 millioner euro (5,4 milliarder norske kroner) i samme fond. Det totale danske bidraget blir dermed nærmere 8 milliarder norsk kroner.

I tillegg går Eifo sammen med det private danske pensjonsfondet Danica om å investere 875 millioner danske kroner (1,3 milliarder norske kroner) i det europeiske forsvarsteknologifondet DTCP. Både Eifo og Danica gjør her sin største investering i forsvarssektoren noen gang. DTCP-Fondet oppretter nå et nytt nordisk hovedkvarter i København. Det forventes at satsingen vil styrke den danske deep tech-teknologiklyngen.

Norske Six Robotics har allerede Eifo på eiersiden. Six Robotics er nå blant de første selskapene som vil få kapital fra forsvarsfondet. Ser vi på det nye EU-fondet, så er svenske og danske selskaper blant de første som nylig fikk investeringsavtaler med det nye EU-fondet. Det viser tydelig at nordiske – også norske – selskaper er attraktive å investere i.

Hva vil Norge?

Men husk at den som investerer mest – eier mest. Den norske stat eier en tredjedel av alle selskaper på Oslo børs, og 1,5 prosent av alle selskaper på verdens børser. Men norske oppstarts- og vekstselskaper – som danskene nå satser så hardt på – får mindre kapital i Norge enn tilsvarende selskaper ellers i Norden.

Paradokset: Norge eier stadig mer av etablerte selskaper i verden – samtidig som verden eier stadig mer av Norges oppstarts- og vekstbedrifter. Spesielt fremtidsrettede oppstarts- og vekstselskaper som utvikler ny teknologi, også innen forsvar- og sikkerhet.

Det bør bekymre ikke bare oss nordmenn, men også våre nordiske allierte. Samt en norsk næringsminister i København som skal lære hvordan Norge kan forbli konkurransedyktig. Inspirasjon fra resten av Norden er en viktig del av svaret.