KOMMENTAR

«Hva er planen din, Jonas Gahr Støre?»

Det norske gründere verdsetter mer enn noe annet, er stabilitet. Når verden er så ustabil, hvorfor gjøre det enda verre?

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i forbindelse med et intervju om Ukraina. Til høyre: Shifter-gründer Lucas Weldeghebriel.

Som mange gründer tenkte, meg selv inkludert, da Ap og Sp vant regjeringsmakten: «Hvor ille kan det bli?» Ap og Høyre er jo begge ansvarlige partier, som sikrer stabilitet uansett hvem som regjerer. Vi hadde også friskt i minne at Frp i stor grad faktisk ble et ansvarlig parti. Så hvor ille kunne det bli?

Ille.

Få gratis nyhetsbrev

Abonner på Shifters nyhetsbrev for de siste nyhetene, trendene og analysene.

Ja, takk!

Dagens regjering består av et Arbeiderparti med massive interne konflikter, og en leder som dessverre ikke klarer å temme dem, i kompaniskap med et populistisk Senterparti, og som i tillegg er avhengig av støtte fra ytterste venstre (SV og Rødt).

På toppen av det hele, er vi midt i ørten kriser samtidig. Ingen kunne forutse dette, og jeg har stor forståelse for at dette er en krevende tid å regjere i.

Men.

Suksessfulle bedriftseiere flytter til Sveits. Svaret fra SV er «ryk og reis». Samme retorikk bruker LO-leder Peggy Hessen Følsvik. «Nå skal vi ta de rike» (!).

Men problemet er ikke Peggy Hessen Følsvik og Kirsti Bergstø. De kjemper for det de tror er riktig for dem de representerer. Selv om de tar feil. Det er uansett 100 prosent legitimt for dem å påvirke regjeringen i deres retning.

Jeg snakker ukentlig med massevis av gründere, og det alle har til felles, er at de er skuffet over Arbeiderpartiet akkurat nå. De fleste av gründerne er ikke rike. De har en idé om å skape noe som gjør Norge og verden litt bedre. De ansetter folk som betaler skatt og betaler sin egen skatt med glede.

Arbeidsplasser gir skatteinntekter som opprettholder velferdsstaten vår og lønner offentlig ansatte. Hessen Følsvik og Bergstø kan nekte å se den sammenhengen, men vi har ikke råd til at Jonas Gahr Støre gjør det samme.

Kjære Jonas Gahr Støre, resten av denne kommentaren er et lite brev til deg.

Akkurat nå er det slik at enda færre vil bli gründere, ifølge en rapport fra Abelia. Og vi faller samtidig på alle entreprenørskapsparametre. Vi beveger oss helt åpenbart i feil retning. Så hvorfor trykker vi da enda hardere på gasspedalen?

Hjelp oss med å forstå visjonen hvor dette er en del av planen? Økt arbeidsgiveravgift for de som tjener over 750.000? Hva er egentlig det prinsipielle rasjonalet bak det? Det rammer selskaper som trenger høy kompetanse til å produsere produktet eller tjenestene sine. I veldig stor grad teknologigründere. Hvorfor må de betale ekstra?

Og ikke minst: Formueskatten, som rikingene nå flykter fra. Ingen, selv ikke de rike, er uenige i at de bør betale mer skatt. Men hvorfor må selskaper de har eierskap i gi ut utbytte for at gründerne skal kunne betale den skatten, mens utenlandske eiere slipper?

Det slår riktignok ut for stor rike selskaper og dets eiere, men også for mindre som enda ikke er lønnsomme, men som på papiret har en høy verdi. En av dem er Merete Nygaard i Lexolve, som nylig skrev et innlegg i DN om dette.

«Nå er jeg blitt en av 'de rike' som skal tas. Og gratulerer til LO-leder Peggy Hessen Følsvik, som klarte det på første forsøk: Hele bufferen min, som jeg har holdt av til en gråværsdag, går nå til å betale formuesskatt på en kunstig fastsatt verdi på et selskap som ikke går i pluss, hvor aksjene heller ikke kan realiseres,» skriver hun.

Mange norske gründere går gjennom en veldig tøff periode nå, på grunn av en rekke makroøkonomiske hendelser som har slått til samtidig. Innovasjon Norge har ikke delt ut mindre penger på 11 år. Utviklingen går beviselig baklengs.

Så da lurer jeg på: Hva er planen din?

Det norske selskaper verdsetter mer enn noe annet, er stabilitet. Når verden er så ustabil, hvorfor gjøre det enda verre?

Jeg regner ikke med at Peggy Hessen Følsvik i LO og SVs Kirsti Bergstø har en plan for entreprenørskap i Norge, eller forstår hvordan det er essensielt for at vi skal bevare vårt demokrati også i fremtiden.

Men vi har ikke råd til at du og Arbeiderpartiet ikke har det.