innlegg
❞ Har du en plan B for AI-plattformen din?
GPT-5.6 er lansert. Du har ikke tilgang. Dine amerikanske konkurrenter kan ha det. Det største problemet er at du ikke har en plan B, mener Jasvinder Sadana.
Dette er et innlegg. Det representerer skribentens egne meninger.
Du sitter i et produktmøte. Q3-veikartet er klar. En av utviklerne rekker opp hånden: «Hva gjør vi hvis leverandøren endrer vilkårene eller stenger oss ute?» Ikke fordi teamet mangler kompetanse, men fordi dere aldri har vurdert hva som skjer hvis nyest versjon av en kritisk ekstern plattform blir utilgjengelig. Da taper bedriften konkurranse fortrinn i det globale markedet, rett og slett.
Den 26. juni 2026 lanserte OpenAI GPT-5.6 Sol med Ultra mode: koordinerte sub-agenter som planlegger, utfører og debugger komplekse oppgaver selvstendig. Norske oppstartsselskapene har ikke tilgang til den. Ikke fordi modellen er for dyr.
Men på grunn av at Trump-administrasjonen ba OpenAI begrense tilgangen til en kortliste av amerikanske selskaper som Washington har godkjent. OpenAI etterkom.
Washington har gjort dette to ganger på en måned. Anthropics Fable 5 ble gjort utilgjengelig for ikke-amerikanere etter presidentordre. Det er ikke tilfeldig.
Etter min mening handler dette ikke om teknisk stolthet eller frykt for innovasjon. Tvert imot handler det om forretningskontinuitet for norske selskaper og gründere.
Når kjernefunksjonen i produktet ditt er avhengig av en ekstern tjeneste, er det ikke lenger nok å anta at alt vil fungere som før.
Politiske beslutninger, kommersielle prioriteringer eller endringer i avtalevilkår kan plutselig gjøre den oppdaterte versjonen av en tjeneste utilgjengelig for dere.
Når det skjer, står dere igjen med et produkt som ikke leverer det kundene forventer.
Hva kan man gjøre?
Jeg foreslår at å starte med en ærlig kartlegging. Identifiser hvilke deler av produktet som er avhengige av eksterne tjenester. Prioriter funksjoner etter hvor kritiske de er for brukeropplevelsen.
For hver kritisk funksjon, lag en konkret plan: alternative leverandører, lokale løsninger eller en degradert funksjon som fortsatt gir verdi til brukeren.
Test alternativer i praksis. Ikke bare som en teoretisk nødplan, men som en parallell integrasjon som kan aktiveres raskt.
Jeg mener at det å ha en fungerende forretningskontinuitetplan krever tid og ressurser, men det er billigere enn å miste kunder eller markedstilgang når en leverandør endrer spillereglene.
Jeg anbefaler å involvere ledelsen tidlig. Leverandørrisiko er et strategisk tema, ikke bare et teknisk problem. Beslutninger om redundans, lisensiering og juridiske klausuler må forankres i forretningsstrategien.
Det er forskjellen mellom å være reaktiv og å være robust. Dette er den nye hverdagen for norske bedrifter.
