innlegg

❞ Et «gründerår» slår «ventemaster» i et tøft arbeidsmarked for unge

Arbeidsmarkedet virker krevende for unge. I stedet for en «ventemaster» burde flere ta et «gründerår», skriver Nils Ola Bark, Administrerende direktør i NKI.

Nils Ola Bark er administrerende direktør i NKI.
Publisert

Dette er et eksternt innlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens egne ideer og synspunkter. 

Et krevende arbeidsmarked for nyutdannede gjør at unge kandidater utsetter arbeidslivet. I stedet lener de seg på Lånekassen og sanker studiepoeng de ofte ikke trenger. «Ventemaster» er blitt et begrep.

Her går norsk næringsliv glipp av skaperkraft, initiativ og kompetanse. Fremfor «Ventemaster» bør vi motivere nyutdannede til å bruke fersk kunnskap og unge kandidaters pågangsmot til legge tiden inn i et «Gründerår». Dette vil gi energi inn i norsk innovasjon, og samtidig gi verdifull erfaring til den enkelte. 

Tøft arbeidsmarked for unge


De siste ukene har vi lest om Sasha i VG, David i DN og Sylvia i Khrono, alle nyutdannede som strever med å finne relevant jobb. Arbeidsledigheten blant nyutdannede er et reelt problem.

I 2025 var ledigheten blant nyutdannede med mastergrad på 9,5%, opp fra 6,5% i 2023. Nyutdannede ingeniører har det tøft med dobling i antall ledige det siste året, den samme tendensen er det blant realfagskandidater. Nyutdannede økonomer opplever også økende ledighet.  

David fortellet til DN at han utsette kampen om jobb i et tøft arbeidsmarked. Han blir værende på campus og fortsette utdanningsløpet med en «ventemaster». Jeg forstår David godt.

Håpet om å kanskje styrke konkurransekraften fremfor å bruke tiden i en jobb som ikke er relevant, er reelt. Det fremstår som tryggere å gresse på campus og drøvtygge studielån, fremfor å trå et seigt arbeidsmarked. Samtidig mister kandidaten momentum i sin karriere, og vi går glipp av verdiskapning fra verdifull ressurser.

Færre konsulentjobber

Brua fra utdanning inn i arbeidslivet forvitrer. For David, Sasha og Sylvia kunne brua vært konsulenthusene eller noen av de andre store fagmiljøene.

Disse har tidligere tatt jobben med å ta inn store grupper talenter ved å ansette juniorer i bulk, og trene dem inn i ulike roller. Disse miljøene absorberer nå færre ferske arbeidstagere inn i sine rekker.

PwCs AI Jobs Barometer gir årsaken. Juniorstillinger som er eksponert for kunstig intelligens krever i dag sju ganger oftere seniorferdigheter. KI gjør at oppgaven løses mer effektivt, med mer erfarne hoder. 35% av disse jobbene er skjøvet opp i erfaringshierarkiet siden 2019, mens øvrige juniorstillinger har falt 10%.

Dette gir en kraftig nedgang i antall stillinger for de med liten erfaring. Brua forvitrer og bærer langt færre enn før. David, Sasha og Sylvia kommer ikke over fra utdanning til arbeidslivet.

Hjelper lite med svartmaling

Leser man PwC’s rapport med konservative briller, er det fristende å skylde arbeidsledigheten på teknologiskiftet. En slik svartmaling hjelper lite. Historien viser at teknologi alltid vinner. Det er både naivt, og bakstreversk, å tro at noe annet vil skje denne gangen.

Det er langt mer nyttig å se på utfordringene som oppstår i teknologiskiftet. Der oppgaver og roller endres, oppstår nye utfordringer. Disse utfordringene løses gjennom innovasjon og nytenkning. Dette er oppgaver som ofte løses i inkubator og startup-miljøene. I disse miljøene kan det finnes en fin vei til erfaring og karrierer for unge, ambisiøse nyutdannede.

Paradokset er at forutsetningene aldri har vært bedre. Paradigmeskiftet vi står i, gir muligheter til knoppskyting og nye virksomheter. AI gjør at langt færre mennesker trengs for å løse problemene enn før. Ressurser med domenekunnskap kan bygge løsninger med en hastighet og presisjon vi bare kunne drømme om for noen år siden. Og med langt mindre teknisk kompetanse enn tidligere.  

Mangler ikke vilje

Det mangler heller ikke på viljen i denne gruppen. I år kom det 87 søknader fra 16 universiteter og høyskoler til STUD-ENT, tilskuddet til studententreprenørskap drevet av Innovasjon Norge. Tjue fikk tilslag. Dette var en nedgang fra 32 i 2025 på grunn av budsjettreduksjon. Startuplabs studentinkubator hadde i sommer rekordhøy interesse, der 18 selskaper ble tatt opp.

Nylig skrev Shifter om Venture Trondheim og hvordan de jobber for å profesjonalisere tildligfase-start-ups ved NTNU. I Ås jobber inkubatoren Aggrator tett mot NMBU. Hos BI i Nydalen i Oslo er The Village et innovasjonsinitiativ som kobler studenter, akademia og næringslivet. Dette er bare noen eksempler knyttet til det som skjer i krysspunktet mellom utdanningsinstitusjoner og innovasjonsmiljøer.

Dette danner et grunnlag for å stimulere til innovasjon og nye arbeidsplasser. Vi har en regjering som må anerkjenne at det er mange i samme situasjon som Sasha, David og Sylvia. Det er en ledighetsutfordring i kompetanseindustrier, som spesielt rammer unge arbeidstagere. Dette er et samfunnsproblem som krever tiltak. Disse vil ha erfaring, de vil bidra, de vil vise at de duger. De utgjør en innovasjonskraft vi ikke bør holde på gress.

Øk støtten til studengründerskap

Jeg slår et slag for å skalere STUD-ENT kraftig, og gjøre ordningen relevant for alle som står i startgropa til arbeidslivet. Tjue plasser i året er ikke en satsing, det er symbolpolitikk. Et «Gründerår» vil være vel så relevant erfaring som å gresse et år eller to lengre på campus.

Staten bidrar i dag for at unge skal utsette arbeidsledighet via en Lånekassefinansiert «Vente-master». Dette koster også statskassa økte rammer til stipend og subsidiert rente på studielånet.

Er det ikke bedre å allokere midler rettet mot et tredje alternativ ut over NAV og Lånekassa?

Gi kandidatene muligheten til et «Gründerår», gjennom oppstartstipender og enkel gründerfinansiering?

Stimulér startupmiljøet til å bidra

Vi kan selvfølgelig ikke gi fult frislipp, men velge gjennom en form for kvalifisering og konkurranse knyttet til innovative ideer. Dette kan gjøres gjennom hackatons, eller tilsvarende formater. I prosessen kan man koble næringsliv og offentlig forvaltnings utfordringer og nyutdannede med en gründer i magen.

Som kvalifiserende part, er jeg er sikker på at det er mulig å stimulere inkubator -og startup-miljøet til å bidra. Det er mulig noen av disse også kan forvalte et mandat fra Innovasjon Norge, dersom de ikke har kapasitet til forvaltning av ordningen. Det vil gi Sasha, David og Sylvia relevant erfaring, og kunne sette fart på knoppskytingen i norsk innovasjon og entreprenørskap.