innlegg

❞ Er Anthropic århundres kupp? Jeg mener det stikk motsatte

Anthropics børsnotering er en exit for de tidlige investorene, og ikke en mulighet for småsparere, skriver Thomas Rembaud i investeringsplattformen Akka.

Smilende mann i mørk blazer sitter i en lys, moderne stue.
Thomas Rebaud er medgründer og daglig leder i Akka.
Publisert

Dette er et eksternt innlegg. Mening og holdninger som fremmes her, er skribentes egne.

I dag børsnoteres Anthropic, selskapet bak AI-assistenten Claude, i en notering som omtales som en av tiårets store investeringsmuligheter.

Selskapet sikter mot en verdsettelse på opptil 1400 milliarder dollar (rundt 13 400 milliarder kroner) og planlegger å hente mer enn 60 milliarder dollar, der opptil 20 prosent av aksjene er reservert for privatpersoner.

Interessen for å investere har vokst kraftig i Norge de siste årene. I dag eier mer enn 620 000 nordmenn aksjer direkte, og 56 prosent, over 2,5 millioner, investerer i aksjer gjennom fond.

Men er dette virkelig århundrets kupp? Jeg mener det stikk motsatte.

Et selskap børsnoteres når de eksisterende aksjonærene bestemmer seg for at det er på tide å selge, og de velger tidspunktet da verdsettelsen som regel er på sitt høyeste.

Hvis Anthropic fortsetter å levere, kan selskapet godt fortsette å vokse på lang sikt, men for den som kjøper i dag, kan dette være det dårligst tenkelige tidspunktet å gå inn.

Mesteparten av verdien er allerede skapt

I 2023 var Anthropic verdt rundt 4 milliarder dollar. I mars 2025 ble selskapet verdsatt til 61,5 milliarder dollar, og i mai i år til 965 milliarder dollar. Den som kjøper aksjer i dag, kjøper altså et selskap som er verdsatt 350 ganger høyere enn i 2023.

For den som kjøper ved børsnoteringen, må Anthropic bli verdt 2800 milliarder dollar for at pengene skal doble seg. De som investerte i mars 2025, har sett verdsettelsen mer enn tjuedoble seg på under to år. For å gi nye aksjonærer den samme reisen, måtte Anthropic blitt verdt over 30 000 milliarder dollar. Det er mer enn hele USAs årlige BNP og seks ganger Apples markedsverdi, som i dag er verdens største.

Ingen bestrider at Anthropic er et vellykket selskap. Det egentlige spørsmålet er hvor mye oppside som er igjen for dem som kjøper nå.

En børsnotering tjener de tidlige investorene

Nesten 130 milliarder dollar ble investert i Anthropic av fond og institusjonelle investorer før børsnoteringen.

For dem er noteringen først og fremst øyeblikket da aksjene endelig blir likvide, og hele prosessen er lagt opp for å forberede exiten som kommer når bindingsperiodene (lock-up) utløper.

Nye aksjonærer kommer dermed til å finansiere den dyreste fasen i selskapets historie. Anthropic har forpliktet seg til å investere hundrevis av milliarder dollar i datakraft de neste to tiårene. Det er et fornuftig veddemål, men langt unna reisen de tidlige investorene fikk da de satset på en lovende oppstartsbedrift.

Nordiske sparere har allerede sett hvordan dette kan ende. I juni var SpaceX den nest mest kjøpte aksjen blant Nordnets norske kunder, etter Kongsberg Gruppen. Aksjen ble priset til 135 dollar, endte første handelsdag på 161 dollar og nådde nesten 226 dollar fire dager senere. Etter at bindingsperioden utløp i august, falt aksjen kraftig, og i dag handles den rundt 140 dollar. De som kjøpte på toppen, har tapt nesten 40 prosent.

Derfor er det klokt å følge en av de mest grunnleggende reglene for investering: Ikke kjøp et selskap når det skaper overskrifter. Vent 6, 12 eller 18 måneder, til innsidernes bindingsperioder har utløpt og kursen har stabilisert seg.

Småsparerne kommer inn sist

Jeg har investert i unoterte teknologiselskaper siden 2013, og denne børsnoteringen bekrefter det jeg lenge har sett: Selskapene som former økonomien, forblir unoterte stadig lenger, og det er da verdien deres bygges.

For norske småsparere er denne delen av markedet i praksis stengt. Aksjesparekontoen, som har gjort det enkelt for vanlige nordmenn å investere i aksjer, kan bare inneholde børsnoterte aksjer og aksjefond. Regjeringen har foreslått å utvide ordningen til selskaper på Euronext Growth, et viktig steg i riktig retning, men unoterte selskaper står fortsatt utenfor.

De som vil investere i dem med utsatt skatt, må gjøre det gjennom et holdingselskap. Det gir dem som har eget aksjeselskap bedre vilkår enn vanlige sparere, og unge har sjelden et slikt selskap.

Å investere før en børsnotering innebærer reell risiko: Aksjene kan som regel ikke selges videre, og ikke alle selskaper blir det neste Anthropic. Derfor trengs tydelige beskyttelsesregler, risikospredning og god informasjon. Men å stenge privatpersoner ute fører til det vi ser nå: De slipper først inn når andre er på vei ut.

I dag vil mange nordmenn føle at de griper en historisk mulighet, men realiteten er at de betaler en premie for vekst som andre allerede har høstet. Det egentlige spørsmålet er hvilket selskap som blir morgendagens Anthropic, og om norske sparere får muligheten til å investere i det før toget har gått.