innlegg
❞ Derfor haster det
Norsk næringsliv ser friskt ut i statistikken. Men regnestykket for de neste 30 årene er langt mindre beroligende, skriver Thomas Falck.
Dette er et eksternt innlegg. Meninger og holdninger som fremkommer her er skribentens egne. Innlegget følger opp Thomas Falcks forrige innlegg som du kan lese her.
Debatten i offentligheten har handlet mye om formuesskatt, utflytting og om at staten ikke skal plukke vinnere.
La oss heller fokusere på utfordringen.
For 2024 ble selskapene i Norge ilignet 510 mrd kroner i skatt. 382 mrd kom fra 30 petroleumsselskaper. De over 425 000 selskapene med ordinær skattlegging bidro med 75 milliarder.
Tre av fire skattekroner fra næringslivet kommer altså fra 30 oljeselskaper. Den inntekten forsvinner ikke over natten, men den vil falle. Sokkeldirektoratet varsler bratt fall i produksjonen etter 2030.
Skal bare halvparten av petroleumsskatten erstattes med ordinær selskapsskatt, trengs nye overskudd på rundt 870 milliarder kroner i året.
Det er omtrent det samlede resultatet før skatt i alle ikke-finansielle aksjeselskaper i Fastlands-Norge i 2024.
Olje og gass sysselsetter to prosent, men sto for 12 prosent av BNP i 2020. Generell industri har seks prosent av de sysselsatte, mot 16 i EU.
Vi trenger flere høyproduktive arbeidsplasser i selskaper som tjener gode penger, eksporterer ikke lett utkonkurreres og blir værende.
Vi må derfor bygge et nytt bærekraftig næringsliv nesten like stort som det vi har på fastlandet nå, mens arbeidskraften blir knapp.
Kun fire prosent vekstforetak
Helsen i næringslivet er heller ikke så god.
Resultatet før skatt i fastlandsselskapene falt 5,8 prosent i 2024. Dun & Bradstreet finner rekordhøy egenkapital, men en lønnsomhet som står stille, og de svakeste selskapene går dypere i minus.
Rundt ti prosent av foretakene med minst ti ansatte er vekstforetak. Med den strenge definisjonen, over 20 prosent årlig vekst, er andelen kun to til fire prosent. Dette vil altså ikke løse utfordringen.
SSB finner at antallet scaleups ikke har økt vesentlig, til tross for mer offentlig støtte til forskning og innovasjon. Vi er gode til å forske og starte. Vi er svake i midtsjiktet, der lovende selskaper skal bli store fra Norge. Nå starter også stadig flere erfarne gründere sine selskaper utenfor Norge.
Blir oftere solgt
Og vi henger etter nabolandene: Norske tidligfaseselskaper hentet om lag 170 millioner euro i 2025, mot 530 millioner i Danmark og 1,2 milliarder i Sverige.
De som lykkes, blir også oftere solgt. Mellom 2014 og 2020 ble 16 av de 50 raskest voksende selskapene i Norge kjøpt av utenlandske investorer. Det er 32 prosent, mot fire prosent i Danmark.
2025 ga rekordmange oppkjøp, og utenlandske oppkjøpsfond gjorde 118 investeringer, flere enn noen gang.
Et selskap som selges ut, forsvinner ikke fra statistikken. Men gevinsten gjør det, og den fremtidige veksten vil trolig i større grad skje utenfor Norge.
Kontrolleres fra utlandet
Over halvparten av verdiene på Kapitals 400-liste for 2025 kontrolleres nå helt eller delvis fra utlandet. Utflytterne i 2022 og 2023 tok med seg 142 milliarder kroner i utsatt inntekt.
Det er surt i det korte bildet, men det er skadelig på sikt.
Utenlandske eiere er ikke et onde, og mange selskaper vokser videre etter oppkjøp. Men hovedkontor, beslutninger, kompetansemiljøer og fremtidige gevinster flytter ofte etter eierne. Det er nettopp de arbeidsplassene og skatteinntektene som skal bidra til å bære velferden om en generasjon.
Min bekymring er at dette knapt snakkes om, og at narrativet ledende politikere og andre forsøker å skape er at «det går så bra i næringslivet», «at de som flytter svikter», og så fokuseres diskusjonen igjen på rentebane og på dagsaktuelle konfliktlinjer, kjendiser eller annen clickbait.
Sysselsettingen og produktiviteten er fortsatt høy, egenkapitalen i bedriftene rekordsterk og BNP vokser.
Men bruttotallene sier ingenting om hvem som eier, hvor beslutningene tas, eller om morgendagens vinnere bygges her eller selges før de blir store.
Skal vi bygge et nytt næringsliv på 30 år, må vi se forbi overskriftene og under bruttotallene. Vi må erkjenne og adressere problemet.
Det er på tide å løfte hodet opp av sanden og snakke høyt, sant og sammen om utfordringene.
