❞ 1.000 dager er nok: Start med lånedelen nå

Den gode nyheten er at vi kan kutte ventetiden betydelig. Løsningen er å dele ikrafttredelsen i to og starte med lånedelen umiddelbart. Finanskomiteen har i praksis invitert til dette ved å understreke at reglene kan settes i kraft til ulike tidspunkt.

EØS-prosesser tar tid

Mange tror at en vedtatt lov betyr «nye regler fra i morgen», men på finansområdet er det sjelden slik. Ikrafttredelsen bestemmes i etterkant, og Finansdepartementet viser ofte til at EØS-prosesser tar tid. Nettopp derfor bør vi bruke det juridiske handlingsrommet til å splitte prosessen.

EUs folkefinansieringsforordning (ECSPR) gjelder både lånebasert og aksjebasert folkefinansiering. Selv om forordningen for lengst er i kraft i EU, har de to delene svært ulike utgangspunkt i Norge.

Aksjer vs. lån: To ulike verdener

Aksjedelen henger tett sammen med de europeiske verdipapirreglene (MiFID) og kan bli forsinket av formelle avklaringer i andre EØS-land. Dette er prosesser Norge i liten grad kan styre selv.

Lånedelen er derimot regulert av særnorske regler i dag. Siden ECSPR her gjelder lån til bedrifter – og ikke boliglån – står norske myndigheter mye friere. Man kan gi låneplattformene et oppdatert regelverk nå, på samme måte som man gjorde med låneformidlingsloven i 2023.

Kapital

Hentet 10 millioner fra over 300 eiere: – Det er en superkraft

Viktige kapitalkilder for vekst

Hvorfor spiller dette egentlig noen rolle? Lånebasert folkefinansiering lar mange små investorer låne ut penger til bedrifter og eiendomsprosjekter mot rente. Aksjebasert finansiering handler om kjøp av unoterte aksjer med håp om verdistigning.

Dette er to ulike produkter med ulik risiko, men begge er kritiske kapitalkilder for oppstartsbedrifter og småselskaper. Spesielt nå, når vi trenger å få fart på boligbyggingen, kan privat kapital gjennom låneplattformer bidra stort.

Fjern den kunstige bremsen

Dagens rammer er svake. Særnorske begrensninger, som den beryktede «millionbegrensningen», gjør markedet mindre konkurransedyktig enn i resten av Europa. Det er en kunstig brems på investeringsviljen, samtidig som det paradoksalt nok ikke finnes tilsvarende grenser for høyrisiko kryptohandel.

Kudos til Venstre og Raja som har holdt trykket oppe, men nå trengs det smart gjennomføring. La reglene for lånebasert folkefinansiering tre i kraft først, og la aksjedelen følge når EØS-formalia er på plass.

Det er oppsiktsvekkende at det har tatt 1.000 dager å klubbe gjennom et regelverk for et konsept som foreløpig utgjør en liten del av markedet. Vi er ennå ikke i mål, og det er betimelig å spørre: Kommer vi noen gang i kapp med EU?

Advarer tech-bransjen mot AI-kode: Kan bli en juridisk bombe