Jon von Tetzchner mener tech-selskaper tvinger oss til å gi opp retten til et privatliv. Selv dropper han innsamling av brukerdata når han bygger sin nye nettleser Vivaldi.

Årets Web Summit i Lisboa samlet ikke bare teknologer, men også internasjonale politikere og beslutningstagere til diskusjoner om teknologiens påvirkning på samfunnet. Teknologier som kunstig intelligens og blockchain og mer automatisering blir både hyllet og fryktet. En av de få teknologene som uttrykte sin skepsis til den overveldende mengden av data som samles inn om brukere, var gründeren av nettleserne Opera og Vivaldi – Jon von Tetzchner.

Han høstet en spontan applaus fra salen under debatten om personvern på Web Summit, der han blant annet sammenlignet situasjonen med George Orwells mørke fremtidsspådommer i "1984", der "everyone is being followed and everyone's information is being collected".

– I mange år har det vært et godt forhold mellom personvern og internett. De siste årene har det endret seg drastisk. Teknologien som hjelper å samle inn data er blitt mye bedre, samtidig som det samles inn mer data enn noensinne. Jeg tror det er et alvorlig problem, som vi må gjøre noe med.

Han mener at internett er en menneskerett, og brukerne i dag får ikke noe reelt valg til personvern. De skal enten bruke internett og oppgi enhver rett til privatliv, eller ikke være på nett og utenfor en del av det moderne samfunnet.

Dropper brukerdata

I våre tider er data gjerne beskrevet som "den nye oljen". Tetzchner har de siste årene jobbet med å bygge sin nye nettleser – Vivaldi. Sammen med teamet har han tatt beslutning om å ikke samle data om deres brukere. Han mener at private selskaper bør begrense innsamlingen av data og bruken av denne.

– Mengden av data som samles inn i dag er galskap. Bare se hva som skjedde med Yahoo som lekket informasjon fra tre milliarder kontoer. På Google kan du se all data om deg, og det er bra, men samtidig betyr jo det også at en dyktig hacker kan se det. Vil du ha all din privat info lekket ut på nett? Jeg mener at Google ikke skal kunne samle inn særlig mye data i det hele tatt.

Han ønsker bedre reguleringer. Samler man inn data, skal brukeren være informert om hva det skal brukes til, og at det faktisk brukes bare til det.

– Det at du kan samle inn data og skreddersy annonser til hvem som helst, er en fantastisk mulighet for annonsører, men det er ikke bra for brukerne. Jeg synes det er interessant at man ignorer brukernes rettigheter og beskytter annonsørenes rettigheter. Hvis du, annonsøren, ikke har noe å skjule, så bør det jo være greit at alle kan se de annonsene du sender ut.

Tetzchner mener de som bygger teknologiprodukter i dag må være forsiktige og stille seg spørsmål ved hva de driver med.

– Bygger de noe som kan være virkelig bra, eller noe som har potensiale til å gjøre verden til et verre sted?

Advarer mot bevisste svakheter

Tetzchner fikk støtte fra flere av meddebattantene utenfor tech-miljøet, blant annet lederen for European Police Office, Robert Wainwright, en EU-enhet for politisamarbeid.

Wainwright påpekte at mange lekkasjer ofte har lite å gjøre med selve teknologien, men mer med dårlige sikkerhetsstandarder i selskaper. Dette er noe Europol jobber med, og utfordrer selskapene til å løfte nivået sikkerheten.

– Jeg mener også at teknologibransjen bør være mer ansvarlige og bevisste på deres rolle. Det skal ikke bare handle om å levere produkter raskt, tjene noen penger og tilfredsstille kommersielt bevisste kunder. Man må ta ansvar for hva man skaper.

Selv om han ønsker tettere samarbeid mellom politiet og teknologibransjen, er han samtidig en motstander av såkalte «encryption back doors», eller bevisste svakheter i tjenester som gjør det mulig for etterretningstjenester å få tilgang til data og for eksempel undersøke leads i forbindelse med terrorisme.

– Jeg mener det strider mot all logikk å bygge inn den type svakheter i systemer. Jeg ønsker en tettere relasjon mellom «law enforcement» og teknologibransjen, men ikke på det premisset.

Urimelig innsamling

Susan Herman, lederen av American Civil Liberties Union, var også enig om at personvern er truet i dagens USA.

– Etter 9/11 ble det mer vanlig å drive med overvåkning, og mange oppfattet det som nødvendig for at man kunne føle seg trygg.

Hun mener det er flere problemer med dette.

– Den mengden av overvåkning og data som samles inn i dag er urimelig stor. Formålet er ikke alltid å holde folk trygge.

– Mange sier at det ikke er så farlig at staten vet mye om meg, jeg gjør jo ikke noe galt. Det argumentet er grunnleggende feil. Mennesker bør uansett ha rett til et privatliv. Konstant overvåkning ødelegger og truer vår demokrati og ytringsfrihet.

Ødelagte for gode formål

Herman viser til et eksempel fra USA, hvor FBI fulgte med på hvem som ga penger til muslimske veldedige organisasjoner.

-- Det viste seg at antall bidragsytere gikk kraftig ned, selv om det ikke var noe galt med organisasjonene. Den type overvåkning har en kjølende effekt på demokratiet vårt.

Herman mener tilgangen til informasjon skal reguleres av staten. Både i USA og i Europa er det mye inkonsekvens i hvordan man skal jobbe med personvern, og teknologer må ta mer ansvar, ifølge Herman.

– Man har for eksempel tydelige krav om at telefonsamtaler skal være private. Men vi har ikke klart å være like konsistente med våre krav til internettselskaper. Så utfordringen for alle er om du skal bygge programvare som er sikkert og trygt å bruke fra dag en, eller skal du vente til staten griper inn og tvinger deg til å gjøre det?