– Hovedbekymringen min er at det ikke finnes aktører som kan ta over rollen Investinor spiller nå, sier Terje Eidesmo om forslaget til nytt mandat for det statlige investeringsselskapet.

Regjeringen har foreslått at Investinor ikke lenger skal ta initiativ til direkteinvesteringer, men at det statlige venturefondet heller skal lene seg på andre. Oppgaven skal være å analysere kompetansen til andre investormiljøer fremfor å vurdere selskaper.

– Det langsiktige arbeidet vil endre seg. Det blir en helt annen verden, sier Terje Eidesmo, administrerende direktør i Investinor, om det foreslåtte mandatet.

Han tok over ledelsen av venture-tungvekteren nå i juni, etter at Haakon H. Jensen tidligere på året sluttet til fordel for lederposisjonen i et nyopprettet privat investeringsselskap i Bertel O. Steen-konsernet.

Ingen til å ta over

Beregninger viser at Investinors investeringer har utløst 8 milliarder i privat kapital, hvorav nesten 3 milliarder kom fra utenlandske investorer. Porteføljen på 58 selskaper huser blant andre Villoid, Unacast, Swarm64 og Xeneta. Sistnevnte hentet 35 millioner fra det statlige investeringsselskapet tidligere i år, i en runde på totalt 70 millioner.

– Hovedbekymringen min er at det ikke finnes aktører som kan ta over rollen Investinor spiller nå. Den viktigste aktøren i norsk tidlig-venture og venture forsvinner, og det er ingen plan for å erstatte den funksjonen. Plutselig får vi et stort gap der selskaper skal dras videre. Det er en stor endring for oss, men først og fremst er det ny teknologi, nye selskaper og nye arbeidsplasser som blir rammet, sier han.

Eidesmo svarer ikke direkte på om han hadde tatt jobben på premissene i det nye mandatet, men avviser blankt at det er aktuelt å trekke seg selv om forslagene blir vedtatt i Stortinget til våren.

– Det blir en annen type jobb, med dreining både i type folk og kompetanse. Man må være forberedt på at ting endrer seg i denne bransjen. Jeg ser mange spennende utfordringer å jobbe med, slår han fast.

Mistolker eget utvalg

Regjeringens forslag lener seg delvis på Kapitaltilgangsutvalgets konklusjoner. Her ble det foreslått å opprette et nytt investeringsselskap med et tydelig fond-i-fond-mandat. Det skulle i hovedsak rette investeringsinnsatsen mot unge selskaper som var i overgangen fra teknologiutvikling til kommersialisering.

En rekke sentrale høringsinstanser, deriblant Argentum, Abelia, Sparebank 1 SMN og Investinor selv, har uttalt seg positivt til dette. Samtidig er de svært kritiske til forslag som svekker Investinors anledning til å initiere og gjennomføre direkteinvesteringer.

– Vi leser Kapitaltilgangsutvalget ulikt, sier Eidesmo om regjeringens forslag, og hevder han har pratet med et medlem av utvalget som bekrefter at dette ikke var intensjonen.

Krass kritikk

Shifter har ringt samtlige medlemmer i Kapitaltilgangsutvalget for en kommentar. Kun to har svart, og hverken Tellef Thorleifsson, leder i Norfund og tidligere partner i Northzone, eller utvalgsleder Aksel Mjøs, som også er førsteamanuensis ved Norges handelshøyskole (NHH) og styreleder i Kavlifondet, hadde anledning til å kommentere påstanden fredag ettermiddag.

Andre aktører er langt mer offensive, blant annet Næringsforeningen i Trondheimsregionen, en interesseforening for 1.780 bedrifter og kunnskapsorganisasjoner med 50.000 ansatte. I et brev til næringskomiteen på Stortinget skriver foreningen at forslaget er "sterkt i strid med regjeringens og regjeringspartienes klare ønske om å styrke det økonomiske økosystemet som kan bidra til fremvekst av norske innovasjonsselskaper." Samtidig påpeker de at Kapitaltilgangsutvalget enstemmig anbefaler at begge begge mandater går parallelt.

Statlig ansvar

– Dette er det mest risikofylte investeringsområdet. Staten har et ansvar for å løfte det. Vi har gjennom koinvesteringer dratt inn åtte milliarder kroner. Mye av det ville ikke kommet uten en aktør som Investinor. Vi har også fått inn 2,9 milliarder kroner fra utenlandske investorer. Det meste av det vil falle bort, spår Eidesmo, og legger til:

– Når den norske stat står bak, fører det automatisk til at risikoen blir mindre.

– Blir ikke en slik reduksjon i risiko overført til fondene Investinor investerer gjennom, dersom det blir et nytt mandat?

– Det er håpet. Utfordringen er hvem som skal gjøre jobben med å velge ut og følge opp selskapene. Hvis noen står klare til å gjøre den jobben, kan vi være med å minimere risikoen. Men i dag er det ikke mange som er klare for det.

Små endringer på kort sikt

Eidesmo beskriver dialogen med departementet og statsråden som "god", men er likevel usikker på om de blir hørt.

– Vi hadde ønsket og håpet at de skulle vektlegge vår mening, fordi vi har spesialkompetanse på området. De lytter nok, men om det er oss de lytter til, er usikkert.

Han påpeker imidlertid at det ikke er uvanlig at slike fond har en gitt levetid, og at et eventuelt nytt mandat ikke endrer det praktiske arbeidet til Investinor nevneverdig - på kort sikt. Årsaken er at Investinor har fylt fondet på 3,3 milliarder og vil uansett primært jobbe med oppfølgingsinvesteringer, å utvikle selskap og "sørge for exits og få frem verdier", den nærmeste tiden.