Airtight-gründer Per Magne Helseth er blant de som har fått støtte fra EUs Horizon 2020-program. Her under pitching på StartupLab nå nylig. Foto: Per-Ivar Nikolaisen

"Lettere" å hente store penger fra EU: Slik gjør du det

Publisert Sist oppdatert

EU har endret tildelingskriterier og forenklet søknadsprosessen for stipender til oppstartbedrifter. Kompliserte søknader byttes ut med forretningsplan og pitching.

Nylig mottok fem norske småbedrifter til sammen 75 millioner kroner fra EUs Horisont 2020-program. En av disse bedriftene var medtech-bedriften Glucoset i Trondheim, og daglig leder Nicolas Elvemo kan fortelle om et EU-byråkrati som nesten ikke er til å kjenne igjen, etter at nye rutiner ble innført fra siste årsskifte.

─ Søknadsprosessen er blitt enklere, og den er blitt mer forutsigbar, sier han.

Der bedriftene tidligere måtte skrive kompliserte søknader, og argumentere for et prosjekts samfunnsnytte og lignende, skal de nå sende inn en standard forretningsplan. Planen skal være mest mulig likt det man ville sendt til en privat ventureinvestor eller forretningsengel.

Medtech-bedriften Glucoset og daglig leder Nicolas Elvemo har fått stipend fra EU både med den gamle, søknadsbaserte prosessen, og med den nye basert på standard forretningsplan. ─ Det er blitt enklere og mer forutsigbart, konkluderer han. Foto: Rune Sævik

Pitche-finale i Brüssel

Forretningsplanen sendes ut til investorer og industriledere fra hele EU, som velger ut dem de mener er best. De norske bedriftene som kommer gjennom dette nåløyet, inviteres til Brüssel, der de får pitche i 10 minutter foran et europeisk «dommerpanel».

Ikke ulikt en vanlig investeringsprosess rettet mot vanlige, private investorer med andre ord, men så sitter da også private investorer og industribedrifter i dommerpanelet. Fem av dommerne er norske.

─ De private investorene skal investere EUs penger på samme måte som de ville investert sine egne. De skal tenke på samme måte, og legge de samme kriteriene til grunn, sier Tone Varslot Stave, spesialrådgiver i Innovasjon Norge.

Team tillegges større vekt

Den kommersielle dimensjonen ved prosjektene er blitt viktigere, og særlig teamet har fått større betydning for hvilke bedrifter som får EU-stipend. Dommerne ser etter internasjonal kompetanse og selskapenes vilje og evne til å bygge globale bedrifter.

─ Ordningen har bare eksistert i et halvt år i sin nåværende form, men vi ser allerede at den treffer bedre. Hver Euro i støtte fra EU, utløser større private investeringer enn før, sier Tone Varslot Stave.

Du må jobbe for pengene

Airtight AS, som holder til hos Startuplab i Oslo, hadde bare fire ansatte da den søkte og nylig fikk tildelt EU-stipend.

─ Stipendet tredobler budsjettet vårt, og korter ned veien til markedet. Det vi hadde regnet med å bruke fem-åtte år på å oppnå, kan vi nå få til på to år, sier daglig leder Per Magne Helseth.

Han vil imidlertid ikke beskrive søknadsprosessen som enkel.

─ Vi brukte mellom 300-500 timer på å skrive denne forretningsplanen, det er mange detaljer som skal avsjekkes, sier han.

-- Men opplevde du at private investorer var målgruppe og publikum for planen?

─ Ja, det gjorde jeg, så sånn sett er det nok en forbedring, sier Helseth.

─ Tilbakemeldingene fra bedriftene er at arbeidet med en EU søknad er lærerik uansett om du lykkes med finansiering eller ikke. For å få finansiering fra private investorer må du uansett skrive en solid forretningsplan. Dette tar også tid. Nåløyet hos investorer er nok dessuten enda trangere, sier Tone Varslot Stave.

Åpent for alle

EUs Horisont 2020 er et forsknings- og innovasjonsprogram som favner bredt. Det gir støtte til etablerte store industribedrifter og mindre startups, ingen bransjer er ekskludert.

Særlig SMB-instrumentet er aktuelt for oppstartsbedrifter. Her stilles ikke krav om at prosjektene skal være såkalt «deep tech»; basert på banebrytende forskning og utvikling, og bedriftene kan søke alene. Alle innovasjoner, også nye forretningsmodeller, kan kvalifisere for stipender.

Bedrifter kan søke om stipend på 50.000 Euro i fase 1. Stipendet skal finansiere en mulighetsstudie over seks måneder, med analyse av blant annet risiko, markedsmuligheter, design, eventuelle partnere, og IPR. Man søker om Fase 1-stipend med en 10 siders forretningsplan, og tilskuddet fra EU må matches med 30 prosent egenandel (kan komme fra private investorer).

Ønsker bedriftene stipend i fase 2, må forretningsplanen utvides til 30 sider, og de kan nå få tildelt 500.000 – 2,5 millioner Euro over en prosjektperiode på typisk 1-2 år. Disse pengene må matches med 30 prosent egenandel (kan komme fra private investorer), og formålet med stipendene er blant annet å finansiere pilottesting i markedet.

Les mer på EUs sider.

Slik går du fram

─ EU-landene har vært flinke til å finansiere fremragende forskning, men har ikke lyktes godt med å få denne forskningen ut i markedet, derfor er søknadsprosesser og tildelingskriterier blitt endret. I tillegg ønsker EU å satse mer på akseleratorprogrammer, som skal tilby SMB-er og startups coaching og kobling med private investormiljøer, sier Tone Varslot Stave.

-- Vet norske gründere dette? Kjenner de godt nok til de mulighetene som ligger «up for grabs»?

─ Det har nok tatt noe tid for næringslivet å oppdage disse endringene.

Hvordan bør norske oppstartsselskap gå fram for å få tak i disse EU-pengene?

─ De kan begynne med å kontakte oss i Innovasjon Norge. Vi har EU-rådgivere i alle regioner. I tillegg har mange næringsklynger slike rådgivere. Vi har tilpasset vår rådgiving til den nye søknadsprosessen, og kan bistå bedrifter med å utarbeide en god forretningsplan. Innovasjon Norge tilbyr også pitche-trening til de selskapene som blir invitert til Brüssel.

Tone Varslot Stave anbefaler dessuten oppstartsselskap å snakke med norske bedrifter som har fått EU-stipend tidligere, for å høste råd og tips derfra. På Horisont 2020s nettsider ligger lister over alle bedrifter som er tildelt stipend fra SMB-instrumentet.