Målet hans er å investere over 500 millioner kroner i nye oppstartsbedrifter, men foreløpig har han ikke brukt en eneste krone på nye prosjekter.

Først til dere som reagerer på begrepet «supergründer»: Førre har intet mindre enn tre ganger solgt selskap til USA for over én milliard kroner.

• I november 2016 solgte han (som styreleder) droneselskapet Prox Dynamics til amerikanske FLIR.
• I 2013 solgte han Energy Micro for over en milliard kroner (noe han angret på).
• I 2007 solgte han Chipcon for over en milliard kroner.

Har en halv milliard klar til investeringer

Ifølge DN har investeringsselskapet hans Firda over 500 millioner klare til å investeres i oppstartsbedrifter.

--Jeg sa i fjor at pengene skal investeres på nytt. Det står ved lag, og den strategien følger vi. Men siden vi i hovedsak jobber med investeringer i en tidlig fase i oppstartsselskapet, tar det litt tid før vi får eksponert kapitalen vår. Og vi må også ha kapital til regnværsdager, sier Førre til DN.

Han forteller at de imidlertid har økt eierandelen i eksisterende portefølje, som består av Airthings, Ardoq, Disruptive Technologies og Zivid Labs.

--Vi kommer sannsynligvis til å investere i to nye selskaper i år, som gjør at vi treffer målet om aktiv investering i mellom seks og syv selskaper. Disse skal vi jobbe med i flere år, avhengig av selskapets dynamikk og utvikling, forteller Førre til DN.

Geir Førres nedtur

Førre var gjest i Shifters podcast i desember 2017, og fortalte om gründerlivets bakside.

— Det er ensomt å være leder og entreprenør. Du blir siste skansen. Det er en del som du holder for deg selv, sa han.

Førre er åpen om hvordan han møtte veggen i sitt andre selskap i 2013. Han hadde jobbet ekstremt hardt, og Energy Micro hadde doblet omsetningen fra kvartal til kvartal. Men plutselig kom det et kvartal der de ikke doblet.

— Det var egentlig ingen krise, det var ikke mye det var snakk om. Men plutselig over noen uker ble alt mørkt. Jeg gikk fra å være den optimistiske og energiske, alltid ganske positive personen til å tenke at «ja, nå går vi konkurs, vi kommer ikke til å klare dette», sa han.

— Alt var mørkt i livet. Det var ikke noe spesielt med det, annet enn at det var klassisk utbrenthet og depresjon. Jeg angret, og tenkte at jeg var den største idioten i verden som hadde startet dette selskapet, og spurte meg hvordan jeg kunne være så dum. Det eneste jeg hadde klart å bevise nå, var at det første selskapet faktisk var flaks, fortalte han i podcasten.

Hør hele episoden her (Apple podcaster)