FinSHIFT 23.08.2023

Vipps ønsker seg raskere avslag

Publisert

Dette er et utdrag fra vårt nyhetsbrev om finansteknologi, FinShift, som sendes ut hver onsdag. Meld deg på brevet under.

Rune Garborg forteller om sin frustrasjon med myndighetene, på et arrangement ombord på seilskuta Christian Radich under Arendalsuka. Venstres Alfred Bjørlo noterer ivrig.
Rune Garborg forteller om sin frustrasjon med myndighetene, på et arrangement ombord på seilskuta Christian Radich under Arendalsuka. Venstres Alfred Bjørlo noterer ivrig.

Hva er saken? 

– Vi har det beste produktet hva gjelder forenkling og engasjement, og Norge har det mest velutviklede markedet på dette området, men vi står overfor sammenhenger der det tar lengre tid å få konsesjoner og godkjenninger enn å utvikle produkter i seg selv. På sikt har vi ikke en sjanse, sa Vipps-sjef Rune Garborg ved lanseringen av en ny interesseforening for tech-selskaper under Arendalsuka.

– Hvis det regulatoriske tar så lang tid å få gjennom, blir vi ikke konkurransedyktige, fortsatte Garborg.

Etterpå utdyper han resonnementet og forklarer at utfordringen ligger i behandlingstiden, ikke nødvendigvis at prosessen ender med et «nei» fra tilsynet.

– For oss handler det om å allokere ressurser til andre ting om det blir et «nei». Et tidlig «nei» er veldig mye bedre enn at det kommer et «nei» etter en gitt periode, sier Garborg til Shifter.

Hvorfor er det interessant? 

Det er ikke første gang Vipps-sjefen har snakket om lange ventetider i Shifters spalter, men uttalelsene i Arendal var definitivt mer rett på sak om hva som er problemet.

– Etter halvannet år med dialog og venting på svar fra EU-kommisjonen så er det fantastisk at det ikke lenger står noe i veien for oss å starte forenklingsarbeidet på tvers av Norden, sa Garborg til Shifter etter at det endelig ble ja til Mobilepay-fusjonen i oktober i fjor.

Å samle selskapene på en felles plattform var førsteprioritet helt fra oppkjøpet ble kjent. Når så Vipps og Mobilepay måtte vente godt over et år før det felles planleggingsarbeidet kunne påbegynnes, er det lett å skjønne at de begynte å blir noe utålmodige.

Også når det gjelder Vipps’ forsøk på at få godkjent en løsning for utsatt betaling (BNPL) i selskapets egen checkout, er det lett å se at Garborg & Co gjerne hadde ønsket seg en raskere prosess hos Finanstilsynet.

– Løsningen er ferdig utviklet. Nå venter vi på avgjørelse fra Finanstilsynet og håper på grønt lys derfra så vi kan lansere tjenesten om ikke så lang tid, sa Garborg til Shifter i november i fjor. Da hadde man allerede ventet siden februar på beslutningen.

Nå i sommer kunne så Garborg fortelle at det aldri ble noen godkjenning. Finanstilsynets tilbakemelding var at Vipps konsesjon’ som betalingsforetak ikke var nok for å tilby BNPL - til det må man være finansforetak.

En ny søknad om å bli finansforetak ble sendt i mai, og der venter Vipps fortsatt på svar.

Hva er konsekvensen? 

Det er litt vanskelig ikke å dra paralleller mellom Garborgs uttalelse i Arendal om at «det tar lengre tid å få konsesjoner og godkjenninger enn å utvikle produkter i seg selv» og det faktum at det tok 11 måneder å få beskjed fra Finanstilsynet om at selskapet ikke hadde rett type konsesjon for å få tilby BNPL-løsninger til kundene.

Det må sies å være et godt eksempel på at Vipps-sjefens ønske om et tidlig «nei» hadde vært til gagn for selskapet.

Samtidig er Vipps tydelige på at Finanstilsynet ikke har brutt noen tidsfrister i søknadsprosessen, og Garborg sier i intervjuet at han tror det jobbes fenomenalt hardt i tilsynet, men at mengden oppgaver er enorm.

For Garborg ligger løsningen på raskere svar et annet sted. Han synes politikerne må bestemme seg for at det er et prioritert mål og så legge til rette for at tilsynsmyndighetene får de ressursene som kreves for å bruke mindre tid på å komme til en konklusjon.

En interessant tilfeldighet(?) i denne sammenhengen, er at rett før Vipps fikk avslag på sin søknad, trådte den nye finansavtaleloven i kraft, og med den blant annet strengere plikter for tredjepartstilbydere av BNPL-ordninger.

Hvorvidt loven endret forutsetningene for Vipps’ søknad, tør ikke FinShift å uttale seg om, men selv om BNPL-tilføyelsen bare er et lite punkt i kapittelet som regulerer kredittavtaler, må man anta at det er noe som er blitt diskutert i forkant av innføringen.

Og da kan ikke FinShift la være å lure på hvorfor det må ta 11 måneder å finne ut om et selskap har rett konsesjonstype for å tilby en spesiell type tjeneste. Det høres jo egentlig ut som noe som kunne ha vært løst på en uke eller to. Enten oppfyller du kravene eller ikke.

For det kan vel ikke være slik at loven faktisk hadde en avgjørende påvirkning og at beskjeden ikke kunne gis før etter at den hadde trådt i kraft.

I så fall vil verken penger eller mer ressurser hjelpe på utfordringen med å utvikle et produkt raskere enn man kan få vite om det er i henhold til reglene.

Relaterte saker

→ (+) Vipps-sjefen ber politikerne få opp tempoet hos Finanstilsynet: «På sikt har vi ikke en sjanse»
Eierne spyttet inn 543 millioner i Vipps før fusjonen

Powered by Labrador CMS