FOLKEFINANSIERING

Nå peker pilene hver sin vei for Dealflow og Folkeinvest

I årene med uavbrutt vekst har de aksjebaserte folkefinansieringsselskapene Dealflow og Folkeinvest hatt et tilnærmet likt utviklingsløp. Etter det første halvåret med skikkelig uro i markedene har ett selskap fått en bråbrems, mens det andre har fortsatt omtrent som i fjor.

Stine Sofie Grindheim i Dealflow og Amalie Holt i Folkeinvest
Publisert Sist oppdatert

Da Dealflow og Folkeinvest i vinter satte punkt for nok et rekordår, var optimismen fortsatt på topp. Folkeinvest hadde tilrettelagt emisjoner for 330 millioner kroner i 2021, mens Dealflow endte på 295 millioner kroner.

2022 skulle fortsette i samme stil. Begge hadde ambisjoner om en tilnærmet dobling av emisjonsbeløpene – noe som hadde gjort aksjebasert folkefinansiering til et milliardmarked.

Så kom det en russisk invasjon av Ukraina, et inflasjonsspøkelse som viste seg for første gang på mange år, strømpriser som når nye rekordnivåer og en rente som stadig er på vei oppover.

Etter åtte måneder har Dealflow og Folkeinvest gjennomført emisjoner for litt over 200 millioner kroner. Det er langt fra milliardmålet og faktisk litt under en tredjedel av fjorårets 625 millioner kroner.

45 prosent ned fra i fjor

Det er her det blir tydelig hvor ulikt selskapene er blitt påvirket av uroen i markedene. Folkeinvest har tilrettelagt emisjoner for nesten 130 millioner kroner i år. Det er nesten eksakt like mye som etter første halvår i fjor. For Dealflow er de samme tallene 76 millioner i år og 138 millioner i fjor. Det er en nedgang på 45 prosent.

En triviell forklaring kan forstås være at Folkeinvest helt enkelt begynner å få en så mye større investorbase at forskjellen blir uunngåelig. For mens Dealflow har en «crowd» på cirka 20.000 investorer, hvor av cirka 15 prosent er investeringsselskaper, passerte investorbasen til Folkeinvest denne uken 43.000.

LES OGSÅ: Norsk folkefinansiering nær to milliarder kroner i 2021

Stoppet opp nesten over natten

Beskrivelsene av hvordan vårens turbulens har påvirket selskapene er imidlertid ganske så ulike.

– Etter at Russland invaderte Ukraina skjedde det en endring, nærmest over natta hos oss. Hele verdikjeden begynte å holde igjen. Både større nøkkelinvestorer og småinvestorene i «crowden», ble mer nøye på hva de investerer i, sier daglig leder i Dealflow, Stine Sofie Grindheim til Shifter.

Det førte til at det var flere potensielt store kampanjer som ikke gikk som planlagt for Dealflow. Ved årsskiftet pekte Grindheim ut jordbruksrobotselskapet Kilter, fintech-selskapet Eedenbull og bærekraftselskapet Cemasys som tre kampanjer med som skulle bidra til en rivstart på året.

Fasit i dag er at Kilter fortsatt er listet som en kommende emisjon, Eedenbull valgte å søke kapital på annet hold, mens Cemasys så vidt klarte å hente minimumsbeløpet på 10 millioner kroner i vår. Langt fra de 40 millioner som var det maksimale selskapet kunne ha hentet. Det bør imidlertid tillegges at innspurten av Cemasys kampanje kom rett etter at Ukraina-krigen brøt ut.

Dermed står Dealflow hittil i år på 11 gjennomførte kampanjer og en som ikke klarte å nå minimumsbeløpet.

LES OGSÅ: Eiendom står for mer enn halvparten av norsk folkefinansiering

Har ikke hatt «tørke»

I Folkeinvest er situasjonen en annen, ifølge Amalie Holt, kommunikasjonssjef i selskapet.

– «Tørken» som Dealflow har snakket om har nok ikke rammet oss på samme måte. Vi opplever god pågang fra kapitalsøkende selskap, og god investeringsvilje fra investorer i folket. Åpenbart ville investeringsviljen vært enda høyere dersom verdenssituasjonen var noe annerledes, sier Holt til Shifter og legger til at selskapet ikke har hatt problem med å ta unna forespørslene som kommet inn.

Det har ført til betydelig flere publiserte kampanjer hos Folkeinvest, men også et vesentlig mer blandet sluttresultat. Så langt i år har Folkeinvest gjennomført 19 vellykkede kampanjer og hele åtte der selskapet som jaktet på penger ikke nådde minimumsbeløpet.

MELD DEG PÅ FINSHIFT- nyhetsbrevet som kommenterer ukens viktigste fintech-nyheter.

14 millioner var ikke nok

Blant annet det som sannsynligvis er Norge største «mislykkede» folkefinansieringskampanje. Selskapet Evi As skulle hente minimum 22 millioner for å lage morgendagens kjøkkenløsninger, men da tiden var ute i midten av mars hadde de «bare» fått inn drøyt 14 millioner kroner.

Nå i sommer måtte også it-sikkerhetsselskapet Verji gi opp etter å ha fått inn 8,5 millioner av de ønskede 13,5 millioner kronene.

Holt vil ikke spekulere på årsakene til at så mange kampanjer ikke har nådd sitt minimumsmål i år, og er klar på at alle selskaper som får sine kampanjer publisert hos Folkeinvest har alle tall og papirer i orden

– Vi har vært veldig oppmerksom på markedet og har vært tydelige med at når kapitalen sitter hardere, må verdivurderingen justeres ned og investeringstilbudene være om mulig enda mer gjennomarbeidede, sier Holt.

– Men vi skal ikke være et idepoliti. Det er folket som skal validere hvem som lykkes og ikke lykkes, fortsetter hun.

– Kvalitet blir enda viktigere

Dealflow har en litt annen, og muligens strengere tilnærming. Tross færre gjennomførte kampanjer, har også Bergens-selskapet stor pågang fra kapitalsøkende selskaper.

Nåløyet har ikke blitt større, tross trangere tider.

– I fjor var det cirka ti prosent av alle som tok kontakt som endte opp som kampanjer. Det blir ikke flere nå. Vi kommer om mulig å være enda mer nøye på hvem vi slipper gjennom. Fokus på kvalitet i casene blir enda viktigere når det er vanskelig å hente kapital, sier Grindheim.

Optimismen er ikke blitt borte

Tross klart forskjellige utgangspunkt, er troen på en god avslutning av året til stede hos både Grindheim og Holt.

– Vi må jobbe enda hardere i år, for å oppnå samme resultat som i fjor. Men vi har signert mange bra kunder til høsten, så vi har fortsatt troen, sier Grindheim, men innrømmer at ambisjonen om å passere 500 millioner kroner i emisjoner, blir vanskelig å nå.

I 2021 ble Dealflow det første folkefinansieringsselskapet som leverte et positivt årsresultat. 1,9 millioner i overskudd, mente Grindheim var det endelige beviset for Norge er stort nok til å drive med folkefinansiering på en lønnsom måte.

Selv om det ser tøft ut akkurat nå, har Dealflow-sjefen ikke helt gitt opp å gjenta bravaden i år.

– Hvis vi får et veldig bra tredje og fjerde kvartal er det fortsatt håp for et positivt årsresultat. Og det er jo de kvartalene som historisk er de beste, sier Grindheim.

Må få evne til å bli vilje

Amalie Holt sikter litt høyere. Med seks kampanjer på vei ut de kommende ukene og 37 i pipeline, er hun nesten sikker på at Folkeinvest skal klare å slå fjorårets samlede emisjonsbeløp på 330 millioner kroner.

– Vi går mot en veldig spennende høst. Flere av selskapene som kommer med kampanjer har allerede pre-kommitert beløp som nærmest garanterer en vellykket kampanje, sier Holt.

– Men det blir vanskelig å nå målet om å passere 600 millioner i år?

– Vet du, det tror jeg ikke blir helt umulig å nå heller. En undersøkelse vi gjorde tidligere i sommer viste en gjennomsnittlig investeringsevne i investorbasen på 56.000 kroner de kommende seks månedene. Klarer vi å omsette det til investeringsvilje, tror jeg vi kan nå målene vi har satt oss, sier Holt.

Nyheter og innsikt rett i epostboksen

Motta høydepunktene fra Shifters redaksjon direkte i innboksen din.

Ja, takk!

Hvilke nyhetsbrev vil du motta?*

Hvilken bransje jobber du i?*