Tror på kampanjer på oppimot 100 millioner kroner i 2022

De to aksjebaserte folkefinansieringsselskapene har nettopp lagt bak seg et formidabelt vekstår med en godt over en tredobling av volumet. Det har gått fra 170 millioner kroner i 2020 til 625 millioner i 2021.

Dealflow endte på 295 millioner kroner fordelt på 34 kampanjer, mens Folkeinvest hentet inn 330 millioner kroner på 53 kapitalutvidelser.

Ble første lønnsomme selskap

Dermed klarte Dealflow å leve opp til sjefen Stine Sofie Grindheims uttalte ambisjon fra i sommer – å bli Norge første lønnsomme folkefinansieringsselskap på årsbasis.

– Vi ender med et pluss på cirka en halv million kroner. Det er både vi og aksjonærene veldig fornøyde med, sier Grindheim til Shifter, og nevner at resultat i 2020 endte med et minus på fem millioner kroner.

Hun mener at det positive resultat en gang for alle beviser at Norge er et stort nok marked for å drive med folkefinansiering, og at det går å gjøre det på en lønnsom måte. Det er noe Amalie Holt, kommunikasjonssjef i konkurrenten Folkeinvest, er helt med på.

Har investert kraftig

Selskapet drev også en lønnsom virksomhet i noen på måneder på tampen av 2020, nettopp for å vise at forretningsmodellen fungerte. I 2021 har selskapet imidlertid valgt å investere kraftig, i stedet for å sikte mot en bunnlinje i pluss.

Nytt system, nye digitale flater og ikke minst en vekst i ansatte fra fem til 17 i løpet av året har en pris. Dermed ender 2021-resultat for Folkeinvest på cirka 2,5 millioner kroner i minus, noe som er omtrent det samme som i 2020.

Både Grindheim og Holt er sikre på at veksten vil fortsette i året som kommer.

– Vi har lyst til å hente minimum 500 millioner kroner i 2022, sier Grindheim, og mener at flere planlagte emisjoner i første kvartal peker ut en god retning.

Hun nevner jordbruksrobotselskapet Kilter, fintech-selskapet Eedenbull og bærekraftselskapet Cemasys, som alle kan bli ganske så betydelige emisjoner.

– Vi tror på en dobling av fjorårets volum. Interessen fra både selskap og investorer er stadig økende, sier Holt, og forteller at antallet investorer i «crowden» har gått fra 12.500 til over 33.000 i løpet av det siste året.

Regner med å sprenge nye grenser

En dobling for Folkeinvest ville bety et totalvolum på i overkant av 650 millioner kroner. Det ville i så fall bety at de to selskapene samlet passerer én milliard kroner i 2022. For å nå dit vil det kreves flere og større emisjoner. At den nåværende rekorden på 34,2 millioner kroner, som til hører trafikkopplæringsselskapet Way, vil bli slått, er Grindheim og Holt rørende enige i. Hvor stor rekorden vil være da 2022 er over, er de derimot ikke helt enige om.

– Vi ser ikke umiddelbart for oss at vi kommer til å gå så mye høyere enn 50 millioner i en enkelt kampanje i inneværende år, sier Holt.

– Jeg mener vi kan få se folkefinansierte emisjoner på oppimot 80-100 millioner kroner i løpet av 2022, svarer Grindheim.

Det bør legges til at emisjoner på den størrelsen nødvendigvis vil omfatte investorer som går inn med et større beløp, gjerne i forkant av en kampanje på en av plattformene. Småinvestorene i «crowden» har ikke penger nok til å fylle kapitalutvidelser på det nivået.

Ikke sikkert at ny konsesjon er best

Synet på hvor store emisjoner selskapene forventer seg kan også påvirke hvordan selskapene vil forholde seg til det nye folkefinansieringsregelverket som etter alt å dømme blir innført i år. Det setter nemlig et tak på fem millioner euro, cirka 50 millioner kroner på aksjebaserte folkefinansieringskampanjer.

– Det er ikke nødvendigvis så attraktivt for oss. Det kan være bedre for oss å forbli på dagens konsesjon som verdipapirforetak, som ikke har noen slike begrensninger. Vi har ikke tatt beslutning på det enda, sier Grindheim i Dealflow.

Selv om hun tror det er mulig med kampanjer på 100 millioner kroner, tror Grindheim at 80 millioner kroner vil utgjøre en naturlig terskel. Et selskap som vil hente mer penger enn som så fra mer enn 149 investorer, må da utarbeide et såkalt EØS-prospekt som så skal godkjennes av Finanstilsynet.

Det er en betydelig mer omfattende og mye dyrere prosess enn de nasjonale prospekt som er kravet for selskap som skal hente mellom 10 og 80 millioner.

Forventer økt konkurranse

Amalie Holt forteller at Folkeinvest heller ikke har tatt en beslutning om selskapet skal beholde konsesjonen som verdipapirforetak og søke om folkefinansieringskonsesjon i tillegg, eller velge å bytte konsesjon bare bli folkefinansieringsforetak.

– Vi har ikke helt bestemt strategi, sier hun.

At det nye regelverket etter hvert vil føre til en ny konkurransesituasjon for både Folkeinvest og Dealflow, er derimot hun overbevist om.

– Med en harmonisering av regelverket over hele EU, er det logisk at det vil være utenlandske aktører som retter blikket mot Norge. Men jeg tror også at vi og Dealflow sammen gjør at konkurransebildet vil oppleves som sterkere i Norge enn i andre land, sier Holt.

Samtidig vokser selskapets planer om å selv bli en konkurrent på nye markeder stadig sterkere. At Folkeinvest har et godt øye til både Sverige og Danmark som potensielle nye markeder er kjent fra før. Holt forteller at selskapets plattform begynner å nærme seg det punktet der man kan begynne å tillate svenske og danske folkeinvestorer koble seg til plattformen.

– Det er jo ikke før vi også kan begynne å tilby investeringer i svenske og danske selskaper, som vi kan gjøre avtrykk. Og det regner jeg med vil skje i løpet av 2022.