Kameo: - Med samme regelverk som i Sverige, kunne vi blitt reell bankutfordrer også i Norge.

Det er den globale kapitalforvaltningskjempen Insight Investments som nå åpner sin gigantiske portefølje på gløtt for Kameo. Pengene kommer fra fond som selskapet forvalter på vegne av institusjonelle investorer over hele verden.

Ved årsskiftet hadde Insight Investments 736,7 milliarder euro under forvaltning, eller mer enn et halvt oljefond.

– For Insight er dette et bittelite beløp, for oss er det en «gamechanger». For å kunne øke utlånsvolumet trenger vi flere fundingben å stå på, sier Sebastian Martens Harung, konsernsjef i Kameo, og forteller at det er en forhandlingsprosess som har pågått siden i fjor sommer som nå er i havn.

– Det kan bli mer. Vi begynner med 700 millioner, men klarer vi å levere kan vi få tilført flere milliarder via denne fasiliteten, fortsetter han.

Insight-pengene vil også ha et tydelig grønt preg og skal først og fremst gå til å fremme byggingen av energieffektive hjem i Sverige.

I fjor formidlet Kameo folkefinansierte lån til eiendomsprosjekter for 1,3 milliarder kroner, i Sverige, Norge og Danmark. Disse pengene kom stort sett fram små folkeinvestorer og noen litt større aktører. Pengene fra Insight, betyr tilgang til kapital fra en helt ny type investor, og vil kunne bidra til en kraftig utlånsvekst for Kameo.

LES MER: Nytt regelverk skulle gi folkefinansiering et løft. Nå er det satt på vent

På vei å bli bankalternativ

Det siste årets hyppige rentehevinger har påvirket bankenes lyst til å låne ut penger til boligbygging og den siste tidens bankuro etter at krisene i Silicon Valley Bank og UBS har ytterligere strammet inn tilgangen på kreditt.

Kameo omorganiserer og venter utålmodig på nytt regelverk

– Bankene har vært overeksponert i eiendom i lang tid. Med strenge kapitalkrav å forholde seg til, vil det trolig føre til enda mindre utlån til de mellomstore eiendomsselskapene vi vender oss til. En viktig del av vår forretningsmodell har vært å bli et alternativ til banker og tradisjonelle långivere. Med pengene fra Insight er vi på god vei til å bli det også, sier Harung.

Avtalen med Insight minner en god del om Kameos satsing på «garantert fulltegnede lån» for noen år siden. Den gikk ut på at Kameo inngikk en forhåndsavtale med et antall profesjonelle investorer om fulltegning av lån. Nå må ikke dette være avtalt på forhånd.

LES MER: Reagerer på Finanstilsynets grep: «Kommer ut av det blå og gir oss virksomhetsnekt»

Svensk datterselskap

For å håndtere de 700 millionene fra Insight, har Kameo satt opp et svensk datterselskap, som er registrert kun for å drive med utlån. Etter hvert som Kameo får inn nye forespørsler om lån kan Kameo «garantere» lånebeløpet gjennom å be om penger fra kredittfasiliteten i datterselskapet.

Det er ikke bare å hente ut dem, hver enkelt kredittbeslutning må fortsatt godkjennes av Insight.

– Vi har forhandlet frem et rammeverk som sikrer at beslutningen er på armlengdes avstand fra oss.

LES MER: Eiendomsprosjekter driver folkefinansiering mot nye rekorder

Vil fortsette mer lån over 50 millioner

– Hvorfor har dere gjort det slik?

– En av de viktigste driverne med denne strukturen er den nye EU-reguleringen, fordi den har en begrensning per lån på fem millioner euro. I hvert fall 50 prosent av våre lån i Sverige er allerede på over 50 millioner kroner, fordelt på flere trancher, sier Harung og fortsetter:

– Nå kan vi for eksempel legge ut den første tranchen i et lån til våre folkeinvestorer og så løfte over hele lånet til Insight og på den måten sikre at vi kan gjøre lån over 50 millioner kroner.

– Blir det ikke et forsøk på å omgå EUs begrensning?

– Nei, det hender jo at vi gjør lån i dag som så blir refinansiert av en bank eller i obligasjonsmarkedet. Dette er i prinsippet samme sak som en klassisk refinansiering, og det får man gjøre, sier Harung og fortsetter:

– Det innebærer også at flere attraktive prosjekter blir tilgjengelige for småsparerne, samt bedre finansieringsmuligheter for eiendomsselskapene.

At Kameo begynner med dette i Sverige, henger selvfølgelig sammen med at det er det desidert største markedet for selskapet. Av fjorårets utlånsvolum på 1,3 milliarder, kom drøyt én milliard fra Sverige.

En annen viktig årsak er også at det helt enkelt ikke er et poeng å prøve seg i Norge. Den nye EU-reguleringen som Harung refererer til, er fortsatt ikke på plass her til lands. Forslaget til lov ble lagt frem i desember 2021 og ble stort sett positivt mottatt i høringsrunden i fjor vår.

Siden har det skjedd lite. Forslaget ligger fortsatt hos Finansdepartementet og venter på å bli oversendt til Stortinget for godkjenning. Inntil da er det gammelt regelverk som gjelder – og det betyr en investeringsbegrensning på én million kroner per investor og år.

– Det er derfor vi starter i Sverige. Reguleringen må komme til Norge på et eller annet tidspunkt. Men når vet vi jo fortsatt ikke, sier Harung lettere oppgitt …

– Det er trist, for med tilsvarende regelverk som i Sverige og Danmark, kunne vi blitt reell bankutfordrer også i Norge.