Første fond fra NorQuant skal vise at algoritmene gjør bedre investeringer enn mennesker

– Den tiden er forbi, der noen kan sitte og lese en årsrapport, lage et regneark og plukke aksjer. Det er lite som tyder på at det finnes en type personer som kan gjøre slike valg, og gjøre det bedre enn markedet på sikt, sier Thomas Nygaard, daglig leder i NorQuant.

Om en måned er det fire år siden han og broren Lars startet NorQuant, med målet om å knuse idéen om den «geniale investor». Etter deres mening går veien til investeringssuksess gjennom kvantitativ forvaltning, momentumeffekter og professor Eugene F. Famas nobelprisbelønte arbeid om faktormodeller.

Sistnevnte går ut på finne egenskaper som forklarer hvorfor noen aksjer gjør det bedre enn andre på sikt. Disse egenskapene, eller faktorene, brukes så for å lage porteføljer som over tid skal gjøre det bedre enn markedet som helhet.

Nå kan det sies at det er målet til alle og enhver som investerer penger, men Nygaard mener med bestemthet at den beste måten å gjøre de riktige valgene, er å la algoritmene gjøre jobben, ikke menneskehjernen.

Forsker på maskinlæring og bærekraft

For å optimere disse algoritmene fikk NorQuant for drøyt et år siden 14 millioner kroner fra Forskningsrådet. Pengene skal brukes i et fireårig forskningsprosjekt, med målet om å få maskinlæring til å gjøre dagens matematiske modeller, som brukes i investeringsanalysen, enda mer effektive. Et viktig element blir også å analysere ESG-investeringer (Environmental, Social and Governance).

Aksjerobot sikret over 5 millioner kroner og 180 nye investorer

– Vi skal bruke ESG-ranking og rå klimadata sammen med maskinlæringsmodeller for å se om dette på noe vis kan predikere avkastningsnivået innen forskjellige sektor og kanskje til og med ned på aksjenivå, forklarer analysesjef Alberto Guillén Jiménez, som også leder det tre mann sterke forskningsteamet, eller halvparten av de ansatte i NorQuant.

– Vi har høyt fokus på forskning og automatisering. Det er vår «unfair advantage», sammenlignet med andre kapitalforvaltere, sier Nygaard.

Men selv om NorQuant har håp om å kunne presentere de første funnene fra forskningen sammen med samarbeidspartneren Nord Universitet snart, er det fortsatt for tidlig å bruke den i noen av de produkter som selskapet er i ferd med å lansere.

Trippellansering

Mandag kommer det første av tre fond, for både profesjonelle investorer og privatpersoner, som NorQuant skal lansere. Det er en konsekvens av at selskapet i 2019 hjalp flere «family offices» med investeringsstrategier. De brukte sitt eget analyseverktøy for kvantitativ forvalting og oppdaget at det fungerte godt.

– Da så vi muligheten til å tilby dette til langt flere, sier Nygaard.

Til det var det nødvendig med en konsesjon. Den siste brikken falt på plass i fjor høst, da NorQuant, mer enn et år etter at søknaden ble levert, mottok konsesjonen som verdipapirforetak fra Finanstilsynet.

I mars kommer det et Nordic Equity-fond som blir basert på faktormodellene.

– I stedet for å gjøre som indeksene og bare se på «market cap», ser vi på forskjellige egenskaper på aksjer som har vist seg å gi god avkastning over tid. Vi ser på 1000 nordiske selskaper og setter sammen en portefølje der vi bruker faktorene som gir oss en «edge» og velger kanskje de 100 selskapene, sier Nygaard

Litt lenger ut på våren kommer det også et ESG-fond, som etter hvert skal brukes for å implementere resultatene fra ESG-forskningen, men til å begynne med vil bruke ESG-data i kombinasjon med NorQuants eksisterende faktormodeller.

ETF-basert multi asset-fond er først ut

Men først ut er et såkalt multi asset-fond. Det vil si at pengene investeres i ulike aktivaklasser; aksjer, rentepapirer, råvarer og eiendom. Ifølge Nygaard og selskapets analysesjef Alberto Guillén Jiménez er det et type fond som er relativt uvanlig i Norge. Nordnet, DNB og noen andre tilbyr fond som investerer i flere aktivaklasser samtidig, men ikke på den samme måten NorQuant har tenkt å gjøre det.

I NorQuants multi asset-fond investeres alt i såkalte ETF-er (Exchange Traded Funds). Det er fond som blir omsatt på en børs i stedet for via et forvaltningsselskap. Disse fondene er nesten alltid passivt forvaltede indeksfond.

– Da jeg begynte å se på ETF-er for over ti år siden, fantes det stort sett ETF-er som fulgte de store globale indeksfondene. Men det er blitt et stadig mer populært alternativ, og i dag kan du finne ETF-er for eksempelvis «corporate bonds» i USA eller Europa, råvareindekser eller fond som følger all børsnotert eiendom i Europa, forteller Nygaard.

Billige byggeklosser

For Nygaard og NorQuant passet ETF-ene perfekt for å vise frem selskapets forskningsbaserte og systematiske tilnærming til investeringsvalg.

– Vi bruker dem som veldig billige byggeklosser i vår multi asset-strategi. Et av de viktigste funnene i nyere forskning er at aktivaklasser, akkurat som aksjer, kan vise momentum – det vil si, de aktivaklassene som har gjort det best de siste tre-tolv månedene vil fortsette å gjøre det bra en stund til, sier Nygaard.

– Vi har utviklet en modell som vekter seg mot de aktivaklassene som har høyest sannsynlighet for å gjøre det best. Er vi i en periode der aksjer er på vei opp, kan vi vekte oss 100 prosent mot aksjer, fortsetter han.

– Og vi investerer bare i ETF-er som ikke har muligheter for «leverage» eller «shorting». Det er enkle instrumenter som ikke inneholder noen skjult risiko for retail-investorer, påpeker Jiménez, og legger til at de heller ikke bruker derivater for å «hedge» fondet mot valutarisiko.

Forklaringen er at det koster for mye penger og vil gå ut over avkastningen. Og ifølge Nygaard skal fondet først og fremst være et traust og trygt alternativ, som kutter vekk de største svingningene i markedet. Eventuelle endringer i vektingen av aktivaklassene vil bli gjort på månedsbasis.

Aktiv eller passiv - det er spørsmålet?

– Vil du si at dette er et aktivt eller passivt fond?

– Vi velger jo ikke enkeltaksjer, men investerer i de forskjellige indeksene. Samtidig er vi beredt til å endre fordelingen mellom aktivaklassene i porteføljen hver måned. I det har vi jo helt klart en aktiv tilnærming. Så det er en hybridform, sier Nygaard.

– Du kan si at det vi gjør er en systematisk, taktisk aktivaallokering, skyter Albert Guillén Jiménez inn, for å markere at NorQuant likevel er noe annet enn vanlige fondsforvaltere som til daglig driver med taktisk allokering.

Koronakrisen ble perfekt stresstest

Siden i fjor sommer har NorQuant investert et mindre beløp helt etter de valgene som modellen har gjort. Resultatet frem til nå er Nygaard fornøyd med. Riktignok viser tallene at det ved årsskiftet var fint lite forskjell i avkastning mellom NorQuants Multi-asset fond og hovedindeksen på Oslo børs, men helt frem til de siste ukene før jul lå multi-asset-fondet klart foran.

– Vi fikk jo en gratis stresstest av modellen da pandemien slo til for snart et år siden. Da var vi stort sett ute av aksjer. Så strategien med å begrense risiko ser ut til å fungere, sier Nygaard.

I fondet som blir lansert på mandag har aksjeandelen tatt seg opp betraktelig. Da vil fordelingen være ca. 64 prosent aksjer, 22 prosent rentepapirer og 7 prosent av både råvarer og eiendom.

– Hvor stort ser du for deg at fondet skal bli?

– Det er vanskelig å si med et nytt fond. Vi starter jo på null, men skal vi tjene penger, må vi opp i milliardbeløp. Vi klarer det nok ikke i år, men til neste år burde det ikke være umulig, sier Nygaard.

Ved lanseringen blir fondet tilgjengelig hos Nordnet, Pareto Securities, Allfunds og MFEX Mutual Funds Exchange. De siste to brukes først og fremst av institusjonelle forvaltere. Nygaard regner imidlertid at at en rekke andre banker vil følge tett etter.

To forretningsmodeller

Fondssatsingen er plassert i det ene av to datterselskaper – Kapitalforvaltning. Det er her konsesjonen ligger og her vil inntektene komme fra forvaltningsavgifter. For multi asset-fondet vil avgiften være 0,99 prosent. Nordic Equity vil få en avgift på 1,49 prosent, mens avgiften for ESG-fondet ikke er bestemt enda.

– Skaleringseffektene er store. Vi har infrastrukturen og konsesjonen på plass, og bruker moderne teknologi. Vi kan utvide med mange fond før vi trenger å ansette flere mennesker, sier Nygaard.

Den andre datteren heter Technology. Det står for kommersialiseringen av analyseverktøyet som baserer seg på NorQuants kvantitative modeller for å plukke ut en optimal portefølje. Denne jobben har fått støtte fra Innovasjon Norge.

– Vi skal lansere en første betaversjon rettet mot institusjonelle kunder i løpet av kort tid, men tanken er at det også skal komme en mer forbrukerrettet robotrådgiver lenger frem, sier Nygaard.

– Så hva er NorQuant om noen år - en fondsforvalter eller et teknologiselskap?

– Det er vanskelig å si. Vi har stor tro på vårt første fond. Vi mener det burde være mange, både profesjonelle og private investorer, som kan ha glede av et slikt fond i sin portefølje.

– Samtidig er jo forskningen vi driver utrolig spennende og helt i front. Vi vil jo ha et forsprang i det at vi kan ta forskningsfunnene inn i virksomheten veldig raskt, sier Nygaard.