Benjamin Golding i DNB mener det er viktig å delta i P27-samarbeidet, men mindre viktig at DNB er deleier i selskapet.

DNB: «P27 er ikke den eneste løsningen»

DNB er fast innstilt på å ta del i P27-samarbeidet, men et comeback som eier er ikke aktuelt.

Publisert Sist oppdatert

Det nordiske betalingsinitiativet P27 har vært en komplisert historie for Norges største bank. Da prosjektet ble startet i 2017, var DNB med som en av grunnleggerne sammen med Danske Bank, Handelsbanken, Swedbank, SEB, Nordea og OP Financial Group.

DNB trakk seg imidlertid fra eierskapet i mars 2019, fordi de mente de ikke fikk igjen nok for innsatsen.

– I Norge har bankene allerede på plass en effektiv betalingsinfrastruktur som gjør at vi har blant de laveste transaksjonskostnadene i Europa. Det har derfor vært krevende å få på plass en løsning som ville gi tilstrekkelig gevinst for norske aktører, målt opp imot de nødvendige investeringene, sa daværende pressetalsmann i DNB, Even Westerveld, til E24 i 2019.

Innrømmer DNB-poeng

P27-sjefen Lars Sjögren mener fortsatt at det er trist at DNB valgte å trekke seg fra eierposten så tidlig:

– De trakk seg før det var helt bestemt hvordan P27 skulle bli og hadde nok problemer å regne hjem forretningen. Det er et vanskelig prosjekt som tar tid, og de måtte gjøre andre saker først, sier Sjögren.

Han innrømmer at DNB isolert sett hadde et poeng. Transaksjonskostnadene i Sverige har vært høyere enn i Norge, men han fastholder det likevel finnes et positivt «business case» for Norge.

– Betalinger er skala. Jo flere betalinger, jo lavere transaksjonskostnad. Vi kommer til å kunne tilby et samlet volum fra tre land, mens Norge, om de ikke blir med, bare vil kunne tilby det norske volumet, sier Sjögren.

P27-sjefen er overbevist om at hans selskap vil bli bankenes fortrukne avregningssystem for batch-betalinger og sanntidsbetalinger i svenske og danske kroner og euro.

Harmonisering må til

DNBs sjef for Payments & Innovation, Benjamin Golding, er langt fra like sikker:

– Hvilken infrastruktur som forener de skandinaviske valutaene og euro, gjenstår fortsatt å se. Det er mulig å se for seg flere ulike scenarioer. P27 er ikke den eneste løsningen, sier Golding.

ifølge ham er DNB med i P27-samarbeidet fordi banken støtter opp under moderniseringen av den svenske og danske betalingsinfrastrukturen.

Han nevner blant annet at den svenske og danske sentralbanken har valgt TIPS, som teknisk plattform for oppgjør av realtidsbetalinger, en løsning som den europeiske sentralbanken (ECB) har etablert for euro.

Golding er helt enig i at det finnes et behov for harmonisering av betalingsinfrastrukturen, slik at man legger til rette for sanntidsbetalinger, grensekryssende betalinger og betalinger i ulike valutaer, ikke bare i Norden, men også i Europa.

– Hva er stegene på veien dit? Det er vel der diskusjonen står og der kan vi ha ulike oppfatninger, sier han.

Kan det ikke være et problem om Norge holder fast ved å bruke dagens norske system (NICS reds. Anm.) samtidig som banker og bedrifter likevel må tilpasse seg et annet internasjonalt system?

– Kanskje. Det er avhengig av hva næringen velger å gjøre med NICS fremover. Det vil være behov for et system for avregning og oppgjør av NOK også i fremtiden, og den norske modellen har fungert svært bra og har vært kostnadseffektiv, sier han.

Det er mange faktorer å ta hensyn til, mener han. Hvor lenge vil være nødvendig med batch-clearing? Hvor langt frem i tid skal vi før alle betalinger skal gå i realtid?

Skal være medlem, men ikke eier

At DNB skulle ignorere P27, bare fordi banken ikke er med på eiersiden, er derimot utelukket, ifølge Golding. DNB har stor virksomhet både i Sverige og Danmark og må regne med å ta i bruk P27-løsningen den dagen der er klar. Kundene skal ikke påvirkes

– DNB er deltager i svensk og dansk betalingsinfrastruktur i dag og vil bli deltager i P27 i de landene der P27 overtar som avregningssystem. Slik at våre kunder vil få akkurat det samme tilbudet som om de hadde vært kunder i noen av de andre bankene som eier P27, sier Golding.

– Men det er noe annet enn at vi må sitte som eier i operatørselskapet, legger han til.

Får ikke fordeler av å være eier

Det heller ikke slik at DNB ville kunne trekke noen økonomiske fordeler av å være eier i P27. Betalingselskapet skal være vinstdrivende, men ikke vinstmaksimerende. Alle skalafordeler P27 kan oppnå toppen skal gå tilbake til kundene, ifølge Sjögren. Da europeiske konkurransemyndigheter nylig godkjente P27-satsingen på tvers av landegrensene var nettopp det et viktig argument.

P27-sjef Lars Sjögren mener DNB er en god venn til selskapet.

Det betyr også at P27 vil ha en lik pris for alle banker, uansett om de er eiere eller ikke og om de er store eller små. Slik er det ikke i dag, hverken i Norge eller Sverige. Etter som de store bankene har 90 prosent av volumene får de en bedre pris per transaksjon.

– Det er de mindre bankene som relativt sett får en forbedret konkurransesituasjon, sier Sjögren.

Komplisert forhold

For ytterligere understryke det kompliserte forholdet mellom P27 og DNB, nærmest skamroser Sjögren DNBs evne til å samarbeide om de praktiske løsningene og peker på at DNB er den eneste utenlandske banken som er med i styringsgruppen til P27.

– DNB er på mange måter våre beste venner. Der de er med, hjelper de til og putter inn ressurser, sier han og fortsetter:

- Samtidig har DNB større innflytelse i Norge enn hva noen annen bank har i et enkelt land. Så for at Norge skal bli med på P27-toget må DNB si ja.