Kom til oss, lokker P27-sjef Lars Sjögren, til venstre. Han og strategidirektøren i selskapet Martin Georgzén vil fryktelig gjerne få Norge med inn i det nordiske betalingssamarbeidet.

Alle vil samarbeide om betaling, men ikke Norge: Frister motvillige nordmenn med datasenter og gevinst for Vipps

Det nordiske betalingsinitiativet P27 mangler fortsatt helhjertet norsk støtte. For å blidgjøre nordmennene bygger selskapet nå datasenter på hemmelig sted i Norge.

Publisert Sist oppdatert

STOCKHOLM: – Fra norsk hold har de vært ganske så tydelige på at skal vi kunne levere tjenester i Norge, er det en forutsetning at det finnes et datasenter på plass.

P27-sjefen Lars Sjögren innrømmer uten problemer at de er klare til å strekke seg ganske så langt for ikke å ende opp som P22, hvilket det i praksis skulle bli om Norge til slutt ende opp med å stå ved siden.

Derfor kan det være en liten pris å betale å plassere et datasenter i Norge, i tillegg til det som allerede finnes i Sverige, og det planlagte gjenopprettingssenteret i Finland.

Må ha betaling i stor skala

Skal man drive med betalinger, og være effektiv, er skala det eneste som teller, mener Sjögren. Jo flere betalinger, jo lavere transaksjonskostnad er prinsippet. For den nordiske banksektoren kan det handle om besparelser på flere mange milliarder kroner i årene som kommer.

– Vi kommer til å kunne tilby et samlet volum fra tre land, mens Norge, om de ikke blir med, bare vil kunne tilby det norske volumet, sier Sjögren.

– De nordiske landene har historisk vært flinke til å beskytte egne valutaer og finansmarkeder, men skal vi være konkurransekraftige fremover må bryte ned barrierene, fortsetter han.

Administrende direktør Lars Sjögren i P27, tegner opp hvordan ser for seg det fremtidige nordiske betalingslandskapet

Shifter møter ham og strategidirektøren Martin Georgzén i et møterom hos kontorfellesskapet United Spaces, der P27 har leid plass under korona. Det har ikke vært et poeng å ha store, egne lokaler, i en tid der alle uansett har jobbet hjemmefra.

Målet med besøket er å finne ut av hvordan P27 skal nå målet om å bli den foretrukne nordiske aktøren og hvorfor det er så vanskelig å overbevise Norge om den fellesnordiske løsningen.

Verdens første plattform ...

Men for å ta det fra begynnelsen. P27-prosjektet ble startet i januar 2018 av de syv største nordiske bankene. Handelsbanken, SEB, og Swedbank fra Sverige, Nordea og OP Financial Group fra Finland, Danske Bank og DNB. DNB trakk seg imidlertid fra eiersiden på i 2019.

Det har ført til at P27-prosjektet i dag omfatter svenske og danske kroner samt euro, men ikke norske kroner. Det har en viss betydning når det hårete målet med initiativet er å bygge verdens første konto-til-konto-betalingsplattform som kan håndtere batch-betalinger, innenriksbetalinger og grensekryssende betalinger i sanntid og i flere valutaer.

Forskjellen fra Vipps

Nå tenker kanskje noen, «er det ikke det Vipps vil gjøre?». Jo, Vipps vil også få til betalinger i sanntid og på tvers av grensene. Det finnes dog en stor forskjell. Den norske lommeboken befinner seg på toppen av betalingspyramiden, og den dagen Rune Garborg har fått fusjonen med Mobile Pay og Pivo på plass, vil du og jeg som daglige brukere merke det.

P27, derimot, vil de færreste merke noe av. De befinner seg nemlig helt i den andre enden av betalingspyramiden. Som et nordisk clearinghus skal P27 også håndtere betalinger i sanntid og på tvers av land, men som avregningssystem mellom banker.

– Kort fortalt er vi infrastrukturen og de kundeopplevelsen, forklarer Martin Georgzén.

Første lisenssøknad på 50 år

Å starte et nytt clearinghus er verken vanlig eller gjennomført med det første. Da P27 søkte om lisens i 2018 var det første gangen på over 50 år som den svenske Finansinspeksjonen fikk inn en søknad. Den forrige kom fra Bankgirot, dagens motstykke til det norske oppgjørssystemet NICS. Bankgirot er for øvrig nå overtatt av P27.

Kostnadene for å modernisere Bankgirot var også en av de ting som bidro til at DNB trakk seg fra eiersiden. Den situasjonen er imidlertid helt forskjellig i dag.

– Vi har bestemt at kostnaden for å migrere til P27 vil tas av hvert enkelt land. Det er et prinsipp som vil gjøre det mye enklere å legge til nye land i fremtiden, sier Martin Georgzén.

Lisenssøknaden har etter hvert utviklet seg til en hodepine for P27. Fra begynnelsen av målet at virksomheten for SEK-betalinger skulle være i gang i 2020, i fjor var målet 2021 og i år er svaret «2022, er det vi jobber på».

Det første produktet P27 etter planen skal gå «live» med er sanntidsbetalinger i svenske kroner. Ifølge Sjögren vil det gi Swish en infrastruktur som bedre oppfyller fremtidige krav, enn hva dagens løsning gjør.

Men for å gjøre det trenger de lisensen, og den har Finansinspeksjonen enda ikke vært villig til å gi.

Lisenstrøbbel

Problemet er at P27 ikke skal drifte noen systemer selv. Det er utkontraktert til Mastercard, og det kan potensielt utgjøre et problem når det gjelder hvem som har kontroll over data.

Innsikten om at betydningen av digitale betalinger har økt voldsomt fikk svenske myndighetene til å stramme i regelverket for outsourcing kraftig i løpet av fjoråret.

P27-sjef Lars Sjögren venter utålmodig på en lisensgodkjenning fra den svenske Finansinspeksjonen. Før den er på plass kan selskapet ikke komme i gang med virksomheten. Til høyre kommunikasjonsdirektør Martin Georgzén

– Vi har fått et vesentlig økt ansvar for å ha en egen selvstendig innsikt i datasentrene og hvordan de fungerer. Slike krav påvirker mer om du er på vei å få en lisens enn du allerede har en, sier Sjögren.

Vil den floken løse seg?

– Det gjør den. Det koster oss tid, men det vil gjøre P27 enda bedre.

Kan være raskt i gang

Mens det regulatoriske sporet er venter på den endelige avklaringen, har P27 jobbet videre med infrastruktur og testing. Mastercard har fått på plass det meste av den tekniske utviklingen og det svenske datasenteret er ferdig, og det norske er på gang. De fire pilotbankene Swedbank, Handelsbanken, Danske Bank og Klarna har også gjennomført mesteparten av testingen.

– I det vi får lisensen kan vi være raskt i gang, sier Georgzén.

Selv om clearing vil være hovedproduktet, vil P27 bevege seg noe oppover i betalingspyramiden og blant annet tilby regningsbetalinger på tvers av landegrensene.

Mener Vipps ville være perfekt partner

Derimot vil de aldri bevege så høyt at det skulle begynne å konkurrere med Vipps, Swish og andre mobile lommebøker fra big tech-selskapene.

– Vipps ville derimot være en perfekt partner til oss, sier Lars Sjøgren og røper at han ser på Vippssjefen Rune Garborg som en tvillingbror når det gjelder synet på nordiske løsninger på betalingsområdet.

Likevel har de litt forskjellig utgangspunkt. Svenske Sjögren mangler Norge og norske Garborg mangler Sverige for å komme i mål med sine nordiske visjoner. Det vil kunne påvirke utfallet for begge to.

Sjögren mener at Vipps har noen valg å ta på veien frem til å kunne tilby grensekryssende betalinger og flytte penger i Danmark. Enten kan Vipps brukte infrastrukturen til kortgigantene Visa og Mastercard, eller så kan de ta bruk P27-standarden for konto-til-konto-betalinger. Sistnevnte vil gi lavere kostnader.

– Men i Norge må man da jobbe på en annen måte, ettersom Norge ikke har valgt P27 for norske kroner, sier Sjögren, som tviler sterkt på at Vipps vil prøve å iverksette den norske NICS-plattformen for grensekryssende betalinger i Danmark og Finland.

Frir til fintechs

Sjögren passer avslutningsvis også på å kaste inn et lite frieri både til norske småbedrifter og norske fintechs.

– De fleste ser jo på nabolandene som sine første utenriksmarkeder. I dag er det en ganske så høy terskel. Gjennom å tilby standardisering og en plattform, senker vi terskelen.

– For fintechs som tenker større enn Norge. Med P27 ville det være nok med en løsning for 27 millioner innbyggere, nå må de i tillegg ha en som bare dekker fem millioner.