Salvador Baille

Daglig leder i Intelis og ansvarlig for vekstprogrammet i startupinkubatoren Aggrator.

AI blitt det nye «buzz ord». Akkurat som mange ganger før når en ny teknologi får momentum sitter mange og lurer på hva de skal gjøre. De lurer på hvilke konsekvenser kunstig intelligens egentlig kommer til å ha for deres organisasjon, og om de blir nødt til å forholde seg til den i det hele tatt før et nytt buzz ord kommer.

Jeg bebreider dem ikke. Vi har opplevd altfor mange ganger før at brede teknologier som skulle «make or brake» hele industrier har skapt store overskrifter, men utgjort minimal praktisk påvirkning. Hvorfor skulle kunstig intelligens være noe annet enn nok en hype?

Forskjellen mellom kunstig intelligens og andre tidligere tilfeller er at akkurat denne teknologien har vært i bruk i skala i mange år før ChatGPT og bildegenereringsappen Midjourney gjorde den til allmannseie. Ingeniører har brukt AI til å designe kritiske deler i maskiner og forutse når disse ville feile i mange år. Markedet for råvarer og finansielle derivater styres av roboter. AI brukes også i ansiktsgjenkjenning på iPhone, i chatbots, i undertekst-generering, ja liisten med praktiske applikasjoner fra den virkelige verden er lang. Mange verktøy for å utvikle slike applikasjoner er dessuten tilgjengelige i skytjenestene til de største IT gigantene.

Faren er at nettopp den formidable allsidigheten ved kunstig intelligens ender opp med å banalisere teknologien og redusere den til et abstrakt konsept som enkelt slenges rundt bordet til beslutningstakere. 

Dessverre har vi sett dette før, da for eksempel ordet «digitalisering» sto høyest på agendaen i mange organisasjoner for noen få år tilbake. Hype-faktoren var stor, men forståelsen av kraften bak digitalisering, og betydningen av de nye forretningsmodellene som man kunne skape, var ofte altfor liten. Mange Chief Digital Officers måtte se hvordan deres initiativer endte etterhvert i fanget til IT-direktøren, og innledet med skohorn i andre pågående prosjekter for å så dø i det stille.

Forresten var det vanlig at IT-direktøren rapporterte til CFO. Konsekvensen, spesielt i begynnelsen, ble at de fleste digitaliseringsprosjektene som overlevde, fokuserte på effektivisering fremfor økning av topplinjen via innovasjon. Andre prosjekter forlot aldri pilotfasen. Potensialet for å skape konkurransefortrinn med digitalisering ble dermed utvannet og effekten vanskelig å måle.

På det andre siden av spektret opplevde vi en eksplosjon av investeringer i startups med håpløse forretningsmodeller, men med en eller annen anelse av digital teknologi i bunnen. Hysteriet nådde latterlige høyder. Så sent som i 2019 var felleskontorlandskapet WeWork fortsatt klassifisert av Wall Street analytikere som et teknologiselskap.

Heldigvis må ikke nødvendigvis skje det samme igjen med kunstig intelligens.

For det første er det viktig at ledere, investorer og gründere ikke ser på kunstig intelligens som kun et verktøy for effektivisering. Den største verdien av kunstig intelligens ligger i muligheten til å utvikle nye produkter og tjenester og i skalering av prosesser.

Det finnes mange eksempler på dette. Netflix, sosiale medier eller moderne MR-medisinsk utstyr er produkter som sannsynligvis aldri hadde eksistert i nåværende form uten kunstig intelligens. Pfizer klarte å være først ute med COVID-vaksinen takket være et vanvittig antall eksperimenter som ikke hadde vært mulig uten skaleringskraften bak AI.

For det andre bør man ikke se på kunstig intelligens som et nødvendig onde man dessverre må forholde seg til, men som ikke vil gjøre en stor forskjell uansett. Derimot kan kunstig intelligens åpne nye former for konkurransefortrinn. Vi har hørt lenge at data er den nye oljen. Data er en verdifull ressurs, og privilegert tilgang til ressurser er en sterk og velkjent kilde til konkurransefortrinn. Eksklusive, proprietære data kan med bruk av kunstig intelligens avsløre skjulte sammenhenger, bekrefte hypoteser før andre gjør det, og skape varige konkurransefortrinn.

Alle disse mulighetene er foresten ikke bare forbeholdt noen store utenlandske selskaper med en massiv mengde egne data. Velkjente norske startups har bygget deres produkt fra bunnen av med AI, og sammen med kundenes eksklusive data har dette skapt overlegne produkter som eksporteres til flere land.

Modige entusiaster kan ta den ultimative utfordringen: Hvordan hadde man bygget opp en ny konkurrent til sin egen organisasjon helt fra bunnen av og med «AI first» som utgangspunkt? Svaret kan danne en helt ny strategi for organisasjonen.

Kanskje til og med starte et nytt og mer profitabelt forretningsområde som sikrer bedriftens fremtid i mange år fremover.