innlegg
«Her er tre råd for å få farten opp i utrullingen av grønne løsninger»
Innovasjon for bærekraft er århundrets største forretningsmulighet. Men det mangler ikke bare kapital og teknologi; det handler også om hvordan vi jobber med ideene og går ut i markedet, skriver Erlend Hovgaard.
Klimatoppmøtet i Dubai går mot slutten, men lite tyder på at store fremskritt vil skje. Mens praten går to museskritt frem og ett tilbake bruker verden flere tusen milliarder kroner på å støtte olje- og gass som før. Den grønne omstillingen har ikke engang begynt, men vi har allerede overskredet seks av planetens ni tålegrenser, hvor klimaendringene kun er én. Nok snakk, la oss få ut fingeren - det kan gjøres ved å kommersialisere de reelle løsningene vi kan leve bærekraftig av.
Norsk næringsliv sitter på enorme uutnyttede ressurser som distribusjon, data og ekspertise som kan bli grunnlaget for nye, sårt trengte tjenester. Samtidig er norske skuffer fulle av rapporter med banebrytende ideer, for eksempel innen havrom og fornybar energi. I skuffene finner vi også strategier for bærekraftig transformasjon av både selskaper og bransjer som i praksis ikke er satt ut i livet. Vi har geniale tenkere både i næringslivet og akademia, men entreprenørskap, kremmerånd og gjennomføringskraft skorter det mer på. Vi må bli flinkere til å omsette teori til praksis for å kommersialisere grønne løsninger på en mer smidig, kundenær og utprøvende måte.
ReWind, en SaaS-startup fra DNV som vi i Reodor har fått gleden av å være med å utvikle, illustrerer hvordan det kan gjøres. Du har kanskje sett bilder av skrekkeksemplet på det ReWind forhindrer: enorme mengder vindturbin-blader dumpet på dynga. På syv måneder gikk et tverrfaglig team fra idé til pilot med en fungerende løsning og betalende kunder, inkludert store navn som Ørsted og Vattenfall.
Ved hjelp av en programvare kan vindparker nå avvikles på slutten av sin levetid på en mer sirkulær og lønnsom måte. Vindoperatører får tallene, veiledningen og nettverket de trenger for å både gjenvinne mer og spare penger. I stedet for å selge konsulenttimer, kommersialiseres DNVs ledende data og kunnskap med en skalerbar forretningsmodell, med en løsning som går til årsaken. Det er vinn-vinn – for kunder, planeten og DNV – og et lite, viktig skritt i riktig retning.
Det er spesielt tre ting vi kan gjøre for å få flere målrettede skudd på mål, raskere:
1. Dykk ned i kundebehov før du bygger
Nummer én er å sørge for at du har funnet og forstått et kritisk og kostbart problem hos en kundegruppe, og at din løsning kan møte dette behovet og skape nok etterspørsel. Her er det viktig å snakke direkte med og observere brukere for å forstå deres reelle opplevelser og problemer i praksis. Spesielt innen bedriftsmarkedet kan også «concierge testing» være en god måte å finne betalingsvilje og hva som gir mest kundeverdi.
I slik småskala-testing leveres tjenesten manuelt og direkte fra person til person med lite bruk av teknologi. På lik linje med at løsningen er gjennomførbar, må det altså tidlig bygges bevis for at markedet vil kjøpe og bruke den, før noen store investeringer blir gjort. Spesielt ut av teknologimiljøer kommer det fortsatt for mange ferdige løsninger som leter etter et konkret problem å løse.
2. Valider «product/market fit» før du skalerer
Valideringen av risikofylte hypoteser fortsetter ved å skaffe betalende pilotkunder tidlig. Først når disse er på plass bør du begynne bygging av pilotløsningen for alvor. I dette arbeidet forbedrer du innsalget, prisingen og hvordan du leverer mest verdi til kunder i praksis (samtidig som du unngår for mye skreddersøm som begrenser skalerbarhet på sikt). Så utvider du med flere kunder, og steg for steg finner den beste matchen mellom hva markedet vil kjøpe og det du leverer. Det er en vanlig fallgruve å tvinge frem vekst før slik «product/market fit» er funnet. For andre er problemet at de ikke tør å satse nok på skalering når de faktisk er klare, og dermed blir en dråpe i havet.
3. Design en skalerbar og sirkulær forretningsmodell
Det hjelper lite om produktet er grønnere om forretningsmodellen fortsatt er skitten. For at nye løsninger skal ha en reell innvirkning, må de kunne skaleres. Dette betyr å utvikle forretningsmodeller som treffer typiske, tilbakevendende behov, og tillater bra vekst uten proporsjonalt økende kostnader og materialforbruk.
Det handler også om å tenke globalt fra starten, og å utnytte digital teknologi for å nå et bredere marked. Sirkulære forretningsmodeller kan ytterligere forsterke denne skaleringen ved å ha fornybar input, beholde verdi i omløp og minimere svinn. Her er tjenester bedre enn produkter. De som ikke er like kreative og utforskende rundt forretningsmodellen og verdikjeden som løsningen, legger igjen masse effekt på bordet. Og husk, er forretningsmodellen annerledes enn den du har i kjerne, bør satsingen organiseres på en armlengdes avstand, gjerne som eget selskap, ellers blir den fort sulteforet eller elsket ihjel.
Norge har alt som trengs for å bli en global leder i bærekraftig kommersialisering. Med riktig gründertilnærming kan vi ta steget fra ord til handling for å virkelig omsette vårt potensial til reelle, skalerbare løsninger.