DeFi er ny måte å tenke finansielle tjenester som har sitt opphav i blokkjede.

Er desentralisert finans en trussel eller en mulighet?

DeFi, DApps og DAO – etter hvert som blokkjede, kryptovaluta og smarte kontrakter brer om seg, vil det dukke opp en rekke nye begreper man må lære seg. Teknologistrateg Ramtin Matin tar deg med på en introduksjon til den finansielle utfordrerverden.

Hypen rundt blokkjede, kryptovaluta og raske gevinster har vært stor de siste to årene. Flere og flere privatpersoner har kastet seg på bølgen i håp om å skape raske gevinster i et marked som er volatilt nok til å få de mest risikovillige daytradere til å holde seg borte.

Likevel ser vi fremtredende personer, som Elon Musk, satse store summer i et forsøk på å akselerere adopsjonen av kryptovaluta som betalingsmiddel. Enden på visen var at mange privatpersoner mistet oppsparte midler utelukkende som konsekvens av en brå vending på Twitter fra den eksentriske tech-guruen, da han innså at strømforbruket bak kryptovaluta ikke helt samsvarer med Teslas overordnede visjon om en grønnere profil.

Samtidig har vi sett spekulasjon i selskaper som Gamestop og AMC, som et resultat av flere millioner brukere som koordinerte sin atferd på Reddit. Målet var å forpurre short-posisjonene til flere hedgefond.

Hva har dette med DeFi å gjøre?

Begge er bra eksempler på hvordan eksisterende systemer, reguleringer og handelsplattformer (f.eks. børsaktuelle Robinhood) har en iboende utfordring, og gjerne beskytter store investeringsforeninger og børsmeglere fremfor å la de frie markedskrefter regjere.

Kryptovaluta er selvfølgelig ikke det samme som Desentralisert Finans (DeFi). Men eksemplene har det til felles, at de peker på to sider av samme sak. Hvordan desentralisert finans både kan bidra til å jevne ut spillereglene og skape en mer demokratisk finansiell infrastruktur, men også at underliggende teknologi og vår bruk av den er såpass umoden at det skaper iboende volatilitet som følge av spekulasjonen og håpet om raske gevinster.

Smarte kontrakter, DApps og DAO

Desentralisert Finans er et konsept som bruker infrastrukturen i blockchain til å skape nye finansielle produkter og tjenester. Helt konkret finnes mesteparten av DeFi-tjenester i dag på Ethereum-plattformen, men vokser raskt til andre leverandører også.

Omdreiningspunktet i DeFi-løsninger er «smarte kontrakter». Disse skaper tjenester som oftest er raskere, mer effektive, billigere, gir mer kontroll til forbrukeren, og er mer transparente enn de tjenester som vi er kjent med i dag.

«Smarte kontrakter» beskrives gjerne som en form for programmerbare penger, men det forteller ikke helt om det mulighetsrommet som ligger bak konseptet. Det er programmerbare penger, der du som bruker har mulighet for å legge til betingelser før transaksjonen gjennomføres.

Det er lett å forestille seg at smarte mennesker vil kunne bruke dette til å skape kreative finansielle produkter og tjenester. Det er nettopp det som er i ferd med å skje. Katalysert av et år med strenge restriksjoner, begrensede reiseaktiviteter og mer penger mellom hendene, har området rundt DeFi vokst raskt.

I 2019 var det verdier tilsvarende én milliard dollar knyttet opp mot DeFi-tjenester, i 2020 over 15 milliarder dollar, og nå i mai 2021 hadde verdien passert 80 milliarder dollar.

Alt dette bidrar til at mange spår at DeFi vil være med å skape fremtidens bankinfrastruktur. Allerede i dag eksisterer tjenester som digital valuta, børsmegling, kredittløsninger, derivater, forsikringer og kapitalforvaltning i DeFi-verdenen.

Disse produktene og tjenestene kalles for DApps (Desentraliserte Applikasjoner) og er basert på «smarte kontrakter». Disse applikasjonene løser mange av de utfordringer eksisterende finansielle aktører og banker har med teknisk gjeld. Til sist er integrasjon og fleksibiliteten bygget inn, slik at alle kan utvikle ytterligere produkter og tjenester på applikasjonene alt etter hvilken målsetning man har.

Ser man det grunnleggende konseptet bak DeFi opp imot det som skjedde med GameStop og AMC er det lett å forstå hvorfor noen blir tiltrukket av DeFi og den finansielle inkluderingen det skaper. Det fjerner noe av den urettferdigheten som mange opplevde da handelen på plattformer som Robinhood ble stanset av ulike årsaker.

Det er her DAO (Desentralisert Autonom Organisasjon) kommer inn . I en DAO er det de smarte kontraktene som hersker. Det er her alle «lover» og «regler» er predefinert slik at brukere av infrastrukturen overholder disse.

Dette er en av de vesentligste forskjellene man må få med seg. I vårt eksisterende finansielle system er det politisk bestemte lover og regler som skaper deler av den tillit vi har til de finansielle systemene. I DeFi-verdenen er mesteparten av disse mekanismene ikke politisk bestemt, men bygget inn i applikasjonen av tjenestetilbyderne.

Det gir noen fordeler i form av regler innebygd i protokollene, men gjør dem også sårbare dersom det finnes feil eller huller i applikasjonen som enkeltpersoner kan bruke til å underminere tjenesten.

Alt er ikke rosenrødt

Det finnes mange former for risiko som er vanskelige å ta høyde for. Dermed opererer man med flere kategorier av risiko; finansiell, teknisk, operasjonell, juridisk og fremvoksende risiko. Det finnes eksempler innenfor hver enkelt risikokategori, som har medført store finansielle tap for involverte parter.

Ofte er det styrkene til DeFi, som er snudd til en svakhet, som følge av at teknologien fortsatt er i en umoden fase.

Et konkret eksempel er MakerDao, som er den største tilbyderen av DeFi-protokoller. I mars 2020, ble posisjoner for mer enn åtte millioner dollar kjøpt opp og avviklet av enkeltpersoner i en hendelse som ble døpt til Black Thursday. Plattformen til MakerDao klarte ikke å oppdatere et kraftig fall i kursen til kryptovalutaen Etherum. Det gjorde at brukere kunne kjøpe posisjoner til underpris da plattformen ikke fikk med seg prisstigningen på det underliggende aktiva. I ettertid gikk flere tusen personer til gruppesøksmål for å få tilbake tapene.

Nettopp dette er et bra eksempel på fremvoksende, teknisk og operasjonell risiko, hvor noen få personer med høy teknisk kompetanse kan utnytte brister i den eksisterende infrastrukturen.

Hva blir rollen i den finansielle verden?

Det kommer i høy grad an på hvordan Norges bank og de regulerende myndighetene velger å tilnærme seg konseptet.

DeFi eksisterer uavhengig av eksisterende finansielle aktører. Det er i dag mulig å konsumere tjenester både som privatperson og bedrift. Utfordringene oppstår når den regulerte verden møter den uregulerte verden. Hvordan kan man overføre penger fra en verden som, satt på spissen, er en «black box» for eksisterende finansielle aktører?

Vi har allerede sett eksempler på personer som er blitt nektet til å bruke gevinst fra kryptovaluta til kjøp av eiendom. Inntil videre er det den rette beslutningen. Tillit er et viktig fundament både når det kommer til den gamle verden (kontanter) og den nye verden (digitale penger).

Ess i ermet

Er det mulig å tenke seg en situasjon der adopsjonen av teknologien og bruken av DeFi skjer blant eksisterende aktører? At det skapes tjenester som ikke bare er tillitsbyggende, men som bygger på en robust og effektiv infrastruktur hvor alt fungerer i sanntid og drar på styrkene fra DeFi-tilbyderne. Dermed kan de eksisterende finansielle aktørene stå for kvalitetssikring og fungere som en døråpner til en verden, som for mange fortsatt er ukjent.

I sin seneste presentasjon gir visesentralbanksjefen Ida Wolden Bache et klart bilde av at Norges Bank er bevisst på trendene, og utfordringer og risiko rundt både teknologi og manglende reguleringer.

Men samtidig som det ikke er noen tvil om at DeFi, kryptovaluta og blokkjede modnes utrolig raskt, er det like sikkert og visst at denne endringen skjer ikke over natten, spesielt ikke med nåværende grad av volatilitet og umodenhet på plattformene.

I mellomtiden vil vi nok oppleve flere interessante forsøk på å akselerere adopsjonen i stil med hva Elon Musk har gjort, så det er bare å lene seg tilbake og nyte forestillingen.

Denne kronikk er et uttrykk for skribentens personlige mening og reflekterer ikke nødvendigvis arbeidsgivers meninger.