kronikk

Det blir ikke grønt skifte av fabrikker alene 

Det grønne skiftet må handle mindre om svære fabrikker og mer om hvordan vi kan få maks fart i underskogen av norske tech-bedrifter. Norsk tech-sektor er livskraftig, men for liten. Vi må begynne å ta vekstselskapene på alvor, skriver Jo Eikeland Roald, leder for teknologipolitikk i Abelia.

Jo Eikeland Roald, leder for teknologipolitikk.
Jo Eikeland Roald, leder for teknologipolitikk.

Næringsminister Vestre skrøt uhemmet av norsk industri og næringsliv da han la frem regjeringens pakke for grønn industri den siste fredagen i juni.

Regjeringen unngikk klokelig å love storstilt subsidiering som i USA, men faller fortsatt for fristelsen til å blande distriktspolitikk og omstillingshjelp inn i det grønne skiftet. For det er i den voksende underskogen av grønne norske teknologibedrifter vi får høyere verdiskaping og lavere energibruk som bonus. Veksten er strek, men Norge ligger langt bak andre land i Europa.

Abelia har sammen med rådgivningsselskapet InFuture sett nærmere på det vi kan kalle teknologidrevne vekstselskaper i Norge. Hvem er de, hvordan vokser de, og hva trenger de for å lykkes? De 1 000 teknologidrevne vekstselskapene i Norge som er startet etter år 2000, og som ikke har blitt kjøpt opp eller gått konkurs i mellomtiden, skaper verdier for 11 milliarder kroner i året og sysselsetter nærmere 11 000 mennesker.

Norges særegne omstillingsutfordring

Hele verdensøkonomien må omstilles, bort fra fossile energikilder og mot sirkulære verdikjeder. Men Norge har en særegen omstillingsutfordring. Når verden lykkes med å kutte klimagassutslippene, vil vår viktigste eksportvare gradvis miste sin verdi. I tillegg til å legge om energiforbruket – som alle andre land – må Norge også finne ut hva vi skal leve av etterpå. For norsk næringsliv ligner fortsatt for mye på en boks med sardiner: fisk, olje og aluminium. Vår råvarebaserte næringsstruktur har tjent oss godt i mange år, men kan samtidig være et hinder for å utløse innovasjonskraften og veksten vi trenger.

Oljepriskrisen ga tech-boom

Dette er særlig tydelig når vi ser på utviklingen av teknologidrevne vekstselskaper. Etableringstakten i tech skyter i været når oljeprisen faller, som i 2014. Da flyter ingeniørkompetansen og teknologiekspertene til smartladerselskaper, energistyringsstartups og helsetechselskaper.

De fleste av vekstselskapene i rapporten som i dag vokser raskest og sysselsetter flest, er startet nettopp i denne perioden.

Må det en krise til?

Det fremtvinger samtidig et ubehagelig spørsmål. Må vi gjennom store økonomiske sjokk og høy arbeidsledighet for å få fart på en nødvendig omstilling av økonomien?

Slik trenger det ikke være, men det kreves aktive grep for å få til omstilling. Norge trenger en kombinasjon av en aktiv teknologipolitikk, og myndigheter med mer is i magen når de mottar stadig nye subsidiekrav.

Det er vanskelig å si hvor mye omstilling som gikk tapt med innføring av oljeskattepakken, men det er liten tvil om at Stortingets rause ordninger opprettholdt høy aktivitet i olje- og gassnæringen. Vi bør heller legge til rette for at flere av de gode hodene i oljesektoren kan nyttiggjøres i tech.

Tech-sektoren mangler skala

Tech er sektorovergripende. Løsninger utviklet for finanssektoren kan enkelt overføres til helse eller offentlig sektor, på samme måte som algoritmer for sikker identifisering kan anvendes i sjømatnæringen eller logistikkbransjen. I dag er den norske tech-sektoren for liten til å bli ordentlig slagkraftig.

Av de 25.000 selskapene som fikk tildelt midler fra Innovasjon Norge mellom 2011 og 2021 er det altså knapt 4 prosent som faller i den brede kategorien "tech". Dette er selskaper som driver med programvareutvikling, IT-konsulenttjenester, driver ulike typer plattformer eller skaper verdi for andre sektorer ved hjelp av et tungt innslag digital teknologi.

Det er tech vi skal leve av

Det er mange grunner til å oppmuntre til gründerskap og nyetableringer, og skal vi få frem flere selskaper som kan ta ansvar for vekst, velstandsutvikling og sysselsetting fremover, er det avgjørende at gründerskapet fremover skjer innen tech.

Denne regjeringens aktive næringspolitikk består i hovedsak av uforpliktende strategier, subsidierte grep for grønn industribygging og bistand til bransjer som uansett må omstilles. Vi trenger i stedet en aktiv teknologipolitikk, som slipper frem nye lønnsomme næringer!

Powered by Labrador CMS