Fredrik Winther

Strategisjef i Katapult

Vi nærmer oss slutten av 2023, og som vanlig var «alle» i Helsinki på Europas beste møteplass for tech-startups og investorer i forrige uke. 

Slush ble tidlig kjent for å være en av få Europeiske arenaer som brakte de meste kjente venture og investormiljøene fra Silicon Valley til Norden. I starten i et eget fly døpt «Nerd bird». Det bidro fra begynnelsen for snart 10 år siden til en attraktiv og rask vekst. Alle ville møte kjendisinvestorene. Nå er det ikke lenger selskaper og investorer fra noen få kjente økosystemer som deltar, men fra bokstavelig talt en hel oppstartsverden. En verden som også har adoptert venturemodellen, som vokste fram på amerikansk vestkyst, og siste tiår har spredt seg til de fleste regioner globalt.

Slush har tatt rollen som ledende arena, og som et sted å validere og få en snapshot av utviklingen innen tech-, venture,- og oppstartsmiljøer. Samtidig gir Slush også en mulighet til å løfte blikket etter seriene av planlagte og tilfeldige møter, middagsinvitasjoner, opptredener - og solid programinnhold.

Etter 2021, det absolutte toppåret for venturefinansiering til nå, så har både kapitaltilgang og verdivurderinger av tech-startups fått et slag i magen. Driverne i verdiutviklingen før 2021 - antallet exits, oppkjøp, børsnoteringer (IPOs) og nye «enhjørninger» - har falt dramatisk. Det har påvirket alle nivåer ned til tidligste såkornfaser. 

Selskapene i de mer modne fasene har tatt de største tapene, og tidligfase har vært bemerkelsesverdig stabilt, spesielt innen bredden av «deeptech» og avansert klimateknologi. Områder som er godt representert på Slush, og som skal bidra til å løse noen av verdens største utfordringer og problemer. Problemer som ikke representerer korte tech-trender som går over med renteoppgang eller inflasjon.  

Hva skjer når venturemodellen blir global? 

En av årsakene til at Slush er attraktiv for nesten hele verden, riktignok med tyngdepunkt i Europa, men også med overraskende mange fra Asia og USA, ligger nettopp i at finansieringsmodellen for skalering av tech-oppstarter har fått fotfeste verden over. Fram til for litt over ti år siden kom majoriteten av de raskest voksende tech-selskapene fra vestkysten i USA eller Kina. Selskapene som nå er kjent som store tech-giganter. Siden det har venture som finansieringsmodell spredt seg globalt, og antall nye selskaper vokser raskt i stadig nye land og regioner. Venturemodellen har blitt global. 

Hovedårsaken er at ingen annen finansieringsmodell har vist seg å være i nærheten av like effektiv i å bringe fram nye selskaper basert på avansert og skalerbar teknologi. Eller håndtere risiko. Selv om veksten toppet ut i fjerde kvartal i 2021, og de to siste årene har representert en nedtur, så er det mye som tyder på at den har kommet for å bli. Også Slush er en god pekepinn på det. 

Riktignok ikke i samme form, og ikke slik vi så den før 2021.

Med Sam Lessin fra The Information og Slow Ventures i spissen, er det en del investorer som har argumentert for at den unike «venture-playbooken» mister sin verdi når den blir global. Når man får en internasjonal standardisert «samlebåndsmodell», så forsvinner det unike, og dermed essensen venture, argumenteres det. En modell basert på netopp å finne og skalere opp det unike. Modellen har vært basert på toleranse for høy risiko - gjennom en «power law»-distribusjon - hvor noen få mytologiske enhjørninger skaper enorm gevinst, og nedsiden er begrenset av innsatsen. Når modellen blir standardisert, så er argumentet at «the power law»-distribusjonen forsvinner. Kurven flater ut. 

Om verdens startup-økosystemer i stadig større grad følger varianter av standardmodeller basert på faste mål som drar oppstartsselskaper fra gjennom de ulike fasene for investeringer og frem til børs, hva skjer da når ett av trinnene i samlebåndet blir borte? Om da for eksempel IPO-markedet kollapser, som i 2022 og 2023, stopper da også resten av samlebåndet? 

Uten børsnoteringer eller et fungerende exit- og oppkjøpsmarked, med relativt standardiserte kriterier, så blir det også mindre forutsigbart å finansiere rundene fra A - Z. I så fall skulle investorene rømme pokerbordet og badstuene i Helsinki.

På Slush er det imidlertid lite som tydet på det. 

Tilbake til virkeligheten 

Sam Lessin argumenterer for at venture-modellen er ferdig og ikke kommer tilbake. Det er imidlertid gode grunner til at utviklingen ligner mer på en sunn korreksjon, enn en venturekollaps. I ettertid er det lett å se at verdivurderinger ble hypet, og enhjørningsjakten spredte seg langt inn i miljøer som ikke var satt opp for jakt. 

Derfor er det mer fundamentale forhold som gjør at venture vil vokse videre som unik finansieringsmodell for innovasjon. Selv om vi får en mer edruelig variant, og at dynamikken vi så i 2021, hvor for eksempel store fond leide inn McKinsey-konsulenter som speidere for nye selskaper, akkurat det kommer nok ikke tilbake. Det er en tid for alt, og akkurat nå er tiden for AI. 

Vekst for enhver pris, og den ikke så bærekraftige «move fast and break things»- holdningen har blitt mer edruelig, voksen og ansvarlig. 

Venture blomstret ikke på grunn av «fabrikkmodellen», men på grunn av mer fundamentale forhold. Når veldig mange eksperimenter skal finansieres, er det få andre modeller som konkurrere. Med fremveksten av AI og bredden av deeptech, så akselererer teknologiutviklingen enda ett hakk, og det blir enda mer sant.  

Deeptech for alle 

For 12 år siden predikerte Marc Andreessen at «software is eating the world». Nå er det ikke lenger noen som lurer på om det kommer til å skje. Det har allerede skjedd. Enten man ser på de største selskapene i verden, politikk og samfunnsutfordringer, eller hverdagen til hvem som helst av oss. 

De neste tiårene kan vi si det samme om «deeptech». Vanligvis definert som ny forskning og teknologi som blir til produkter og selskaper for første gang. Godt oppsummert og dokumentert gjennom Slush-eventet «State of European Deep Tech» og lanseringen av «The 2023 Eurpean Deep Tech Report».

Som et solid eksempel på denne utviklingen kom også Googles Deep Mind under Slush uken med lansering av oppdagelse av ikke mindre enn 2.2 millioner nye materialer ved bruk av AI. 380 000 av disse såkalte stabile ikke organiske krystaller, som igjen er avgjørende for alt fra databrikker til batterier og solceller. Gjennom tradisjonell forskning og eksperimentering er samme resultatet estimert til å ta rundt 800 år. Det sier noe om hva som kommer, og veldig mange kommer til å bli produsert og kommersialisert av nye oppstartsselskaper. 

Deeptech dekker i ventureverden alt fra nye AI-modeller, til «quantum computing», romfartsteknologi, nye energiområder, robotikk, avanserte materialer og datadrevet biologi, kjemi og «life-sciences». Områder som er helt avgjørende for å løse noen av verdens største problemer. Enten det er klima, mat, cybersecurity, personvern, politikk og trygg samfunnsutvikling. 

Å teste en tech-hypotese har aldri vært billigere 

Tilgjengelig teknologi har gjort det eksponentielt mindre ressurskrevende å bygge et nytt tech- eller softwareselskap sammenlignet med for 10 og 20 år siden. Denne utviklingen vil fortsette. Selv om kapitalbehov og «capex»-risiko er større når man beveger seg ut av digitalverden, så forenkles og tilgjengeliggjøres verktøyene også for alle.  

Det som for få år siden krevde årevis med forskning, kapital til store forskningsavdelinger og laboratorier, i tillegg til store salgs- markedsførings, HR-, og stabsfunksjoner. Det gjøres nå, blant annet gjennom mengden SAAS-baserte produktivitetsverktøy, open-source data, og analyseverktøy, mulig å starte opp med et kompetent team og litt venturekapital. 

Ta for eksempel norske Consigli, selskapet for selvprosjekterende ingeniører innen eiendomsutvikling, som var et av få norske oppstartselskaper på Slush-scenen i år. Det de allerede leverer til eiendomsutviklere på et internasjonalt marked, et par år etter oppstart, med noen få ansatte, ville tatt minst det tidobbelte av finansiering, forskning, tid og ressurser enn for bare noen få år siden.

Venture som eksperimentmaskin

På en Slush-middag med grunnlegger, katapult- og norgesvenn, og leder av det nederlandske fondet Quantum Delta NL, Ton van’t Noordende, hvor også den nederlandske og etterhvert kjente «deep-tech prinsen» deltok, så fikk jeg mulighet til direkte samtaler med gründere av det dypeste innen deeptech. Kvante-computing-selskaper som nå diskuterer neste kunde med tidligfase-investorene over en middag på Slush, og som for få år siden ble assosiert med milliarder i offentlige forskningsprosjekter og programmer - og like langt unna venturefinansiering. Det har endret seg, og nå leder Nederland an i Europa. På et område - og med en teknologi - som innen noen år vil blåse selv AI- revolusjonen av av banen. 

Med den raske fremveksten av deep-tech, med nye oppstartsselskaper med venture på tanken, så er man på mange måter tilbake der venture startet. Som en finansieringsmodell for avansert forskningsbasert teknologiutvikling med høy risiko. 

Da er det ikke «samlebåndsmodellen» fra seed til børs som vil dominere investeringene, men teknologiekspertise, og tett kobling til de aller beste forsknings- og kunnskapsmiljøene. Akkurat økosystemet Quantum Delta NL har lagt grunnlaget for i Nederland.

Når utviklingen krever massiv eksperimentering, og når risikonivået som må modelleres inn i finansieringsmodellen, og ikke minst incentivsystemene for kompetente team må være på plass. Så finnes det foreløpig få gode alternativer. Det er derfor kompetent venture-kapital i praksis har drevet fram nesten alt av nye teknologiselskaper de siste tiårene, og kommer til å gjøre det også i de neste. 

I Europa har spesielt den Europeisk Investeringsbanken (EIB) og deres Europeisk Investeringsfond (EIF) spilt en avgjørende rolle gjennom mer enn 700 fondsinvesteringer, og 2,5 millioner oppstartsinvesteringer. I tillegg har Tyskland, Frankrike og Storbritannia store lokale satsninger og virkemidler. I sum har dette på bare et tiår brakt Europa fra være et industrielt museum, til rollen som globalt ledende region. 

Noe som også har blitt plukket opp av Norges Bank og Oljefondet, og som er del av begrunnelsen for at de nå ber Finansdepartementet om et tilsvarende mandat til å investere i VC- og PE-fond framover.

5 spådommer fra Slush

Siden det snart er et nyttår, og software allerede har spist verden til frokost, lunsj og middag, så kan vi dessuten like godt ta med et knippe spådommer om de neste 10 årene.  

1. Venture går mot deeptech

Etter hvert som den typiske software- og SAAS-modellen for tech-startups har fått etablert sin globale playbook, så vil VC igjen orientere seg mot det unike, mot nye uutforskede områder, og mot ny teknologi hvor risikoprofilen utgjør en enda bedre match. 

2. Europa reiser seg 

De som leder an i denne utviklingen vil også bygge de neste store tech-selskapene, være de industrielle vinnerne, og representere neste generasjons tech-giganter. Den gode nyheten for Norge er at Europa er godt posisjonert, og det er mulig å koble seg på i en annen fart enn det som har vært tilfelle de siste tiår. Det siste tiåret spiste software verden til frokost, Norge var pålegget, og relativt sett i forhold til global utvikling, og verdiskaping, var vi fraværende i forhold til digital industribygging. 

3. Fremvekst av nye finansieringsmodeller

Gitt at risikobildet og kapitalbehovet er et annet enn for rene software- og SAAS-selskaper, så vil vi også se et bilde vokse fram hvor venture-modellen kobler seg tettere på andre finansieringsformer. For eksempel innen klimateknologi vokser det frem nye modeller tilpasset om oppstartselskapene representerer ny teknologi, industriell skalering, disrupsjon av eksisterende produkter, green hardware eller rene software løsninger. Jo mer deep-tech, jo mer vil venture bli enda tettere vevet sammen med andre modeller for prosjektfinansiering og industriell skalering. 

4. AI går til i venture

På Slush-programmets «Investor day» var jeg vertskap for et rundebord i programmet med tittelen «AI in Venture», sammen med kollega og dataanalytiker LeMinh Ngyen. Katapult har over de siste par årene ledet et EU- og et NFR-finansiert forskningsprosjekt på dette, og det siste året også eksperimentert mer og mer med nye AI-modeller og utviklet verktøy for både å finne, analysere og utvikle oppstartsselskaper til porteføljen. I tillegg til å kartlegge det meste av investorlandskapet globalt. 

Dette var temaet for samtalen, og vi ser at stadig flere VCer både viser interesse og kobler seg på med større og mindre initiativ. I 2023 var det ifølge analysen «Data-Driven Venture» under en prosent av venture selskapene globalt (ca 150 stk) som aktivt bruker AI i det daglige operasjonelle arbeidet. Dette tallet akselerer, de fleste ser at det uungåelig vil endre venture, og stadig flere har begynt å ta det aktivt i bruk. I løpet av 2024 vil også vi gå aktivt ut med verktøyene og plattformen vi har utviklet internt, og teste denne utenfor Katapult. 

5. Venture går tilbake til røttene. 

Venture som finansieringsmodell vokste frem historisk som en modell for å sikre finansiering til forskningstung teknologiutvikling i USA etter krigen. Den delen bank og annen finans så på som for risikofylt, men allikevel var nødvendig for samfunnsutviklingen. Aller først ved at det amerikanske «forskningsrådet», American Research and Development Corporation (ARDC), tok et investeringsmandat med kapital fra universiteter, forsikringsselskaper, Rockefellers og Vanderbilts. Det ble til dne første kjente venture-finansieringsintstitusjonen allerede i 1946. Det ble over tid en suksess, og gjennom 70- og 80- tallet spredte modellen seg, særlig på vestkysten, og mange av dagens mest kjente aktører ble etablert. 

Da ble «powerlaw-modellen» utformet og spredt, og den har vært usannsynlig robust siden. Sånn sett, og med fremvekst av «deep tech» så er vi tilbake til røttene. Der venture startet, og denne gangen er Europa med i spissen. Forskningstunge miljøer, stimulert av EIF, nye fond og nye incentiver, er i ferd med å ta en ledende posisjon globalt.

Litt som på vestkysten i USA for over 50 år siden. 

Hva med Norge? 

Den norske delegasjonen på Slush er relativt stor. Skal Norge hoppe på det toget som går nå, og bygge nye ledende industrier de neste ti til tyve årene, så må vi også koble på finansiering som matcher. I tillegg til å fikse en del rammebetingelser. I Norge mangler vi som kjent ikke kapital, men vi mangler kompetent venturekapital. Selve fundementet for nye tech-selskaper. I 2024 alene er det ventet at vi investerer over 230 milliarder kroner i olje- og gassutvikling. Samtidig er statens virkemidler for venture for tidligfase-tech - hos Investinor og Nysnø - på til sammen 2 milliarder. For sammenligningens skyld, altså under 1%. 

De dominerende næringene og selskapene om 10 og 20 år er «deep-tech»-oppstartsselskaper i dag. Akkurat som de ledende tech-selskapene var det for 10 og 20 år siden. Om de skal vokse seg store i Norge og ta en substansiell plass som eksportnæringer, så må det investeres mer i fremtiden enn i fortiden.

Historisk har venturefinansiering vært ekstremt vellykket som mekanisme for å løfte frem avansert teknologi, og har de siste tiårene ligget til grunn for nesten alle de mest vellykkede og største tech-selskapene i verden. Akkurat det kommer til å fortsette, og akkurat derfor kommer Slush til å være like relevant også neste år. Helst med flere enn to norske selskaper på scenen.