DNB kaster seg på trenden og setter av 250 millioner til å investere i startups.

– Vi står overfor vanvittig store endringer. Særlig fra 1. januar 2018 hvor våre kundedata og våre betalinger blir åpne for alle nye aktører som får kundenes velsignelse til å operere på deres vegne, sier Rune Bjerke til DN, og viser til PSD»-direktivet fra EU som betyr at bankene må åpne sine kundedata for andre aktører.

Derfor gjør Norges største bank, som andre store europeiske banker før dem, og oppretter en venture-arm som kan investere inntil 250 millioner kroner i oppstartsselskaper.

– Vi har fått sterk støtte i vårt styre til dette, og har fått en ramme på 250 millioner kroner. Hvis vi har behov for mer, tror jeg at vi kan gå til styret og få oppjustert rammen, men jeg er mer opptatt av å gjøre det på en riktig måte. Det vi har sett er at det er krevende å leve opp til de forventningene du skaper når du investerer i et annet selskap. Det som er spennende forretningsmuligheter, kan ende opp med en ikke så lykkelig skilsmisse, sier Bjerke til DN.

Sparbank1 SR-Bank annonserte i forrige uke at også de skulle sette av 250 millioner til oppstarts-investeringer, mens Danske Bank og Nordea er foreløpig avventende, skriver næringslivsavisen.

De store europeiske bankene ligger imidlertid flere hestehoder foran de norske.

Ifølge CB Insight, mottok europeiske fintech-selskaper, i første kvartal 2017,  73 investeringer verdt 667 millioner USD. Det tilsvarer 5,3 milliarder kroner i dagens kurs.

Den mest aktive er den spanske banken Santander, som gjennom sitt ventureselskap InnoVentures, har investert i fintechselskaper i hvert kvartal i hele 2016 og begynnelsen av 2017.