Anita Krohn Traaseth i Innovasjon Norge. Foto: Difi

--Anita Krohn-Traaseth bør vurdere sin stilling

Publisert Sist oppdatert

Kommentar skrevet av Lucas H. Weldeghebriel, journalist og gründer av Shifter.

Anita Krohn-Traaseth var det beste som kunne skje Innovasjon Norge. At de ansetter Katharina Andresen uten en formell prosess til en ikke-eksisterende stilling, svekker vår tillit til organisasjonen.

Traaseth har virkelig tatt tak i gamle strukturer, effektivisert driften, i det store og hele lansert gode tjenester for gründere og innovativt næringsliv. IN topper også Universums liste over Norges mest attraktive arbeidsgivere blant økonomiutdannede, noe organisasjonen er avhengig av for å tiltrekke seg de beste.

Det er ikke unaturlig at noen vil føle seg tråkket på tærne i en omstillingsprosess, og at hun derfor har mottatt mye kritikk, men hun har vært tøff og stått i det, kjørt prosessene videre og fokusert på å skape et bærekraftig bedriftsnorge.

Krohn-Traaseth er en dyktig leder som har fått Innovasjon Norge inn på riktig spor, og det skal vi takke henne for.

Ikke-eksisterende stilling

E24 har gjennom en artikkelserie avdekket at hun kan ha benyttet sin stilling til å skaffe Norges rikeste kvinne, Katharina Andresen (23), en stilling i Innovasjon Norge som i utgangspunktet ikke eksisterte, uten utlysning og formell søknadsprosess.

E24 har gjennom god journalistikk avdekket korrespondanse mellom Krohn-Traaseth og Andresen. Mellom Traaseth og HR-direktøren. Mellom HR-direktøren og Andresen og mellom HR-avdelingen og Andresen.  Denne korrespondansen endte opp i en ansettelse i en ikke-eksisterende stilling.

Først var tilbudet på i ti måneder, men det ble deretter redusert til seks måneder, for å falle inn under hjemmelen om en «administrativ ansettelse», som Traaseth selv refererer til på Twitter. Dette er en åpning for å ansette uten en formell ansettelsesprosess med utlysning.

Når Andresen imidlertid får tilbudet, er det med utgangspunkt i en ordinær midlertidig ansettelse etter arbeidsmiljølovens paragraf 14-9. Begrunnelsen for ansettelsen er et «Akutt behov», og en ikke-datert behovsanalyse oppgis som referanse.

Andresen blir dermed ansatt, med oppstart 4. juli. Hun har ikke fullført utdannelse. Hun har totalt sett åtte måneder relevant erfaring fra arbeidslivet. Tre måneder i Ferd Sosiale Entreprenører og fem måneder praktikantopphold i revisjonsselskapet EY. Det kan godt hende hun likevel er kvalifisert, men det er irrelevant.

Må ha tillit til byråkrater

Dette ser ikke bra ut, Traaseth.

Dette ser ut som «kameraderi» og det ser ut som et forsøk på å tildekke med en ikke-datert behovsrapport. Det er heller ingenting i korrespondansen som tyder på at stillingen skal fylle et konkret behov.

Et offentlig selskap har noen grunnleggende regler fordi det forvalter verdier på vegne av fellesskapet. Reglene er der for at fellesskapet skal kunne ha tillit til at «byråkratene».

Max Weber, som er ansvarlig for mye av tankegodset bak «byråkratiet» som styringsform, nevnte blant annet det «upersonlige» som et ideal. Det skal være en distanse mellom «personen» og vervet personen innehar. Vervet skal være nøytralt, følge reglene og ta valg basert på godkjente prosesser og rutiner. Dette for å sikre at strukturen er legitim hos dem den er satt der til å tjene.

Ikke tilfeldig

Det er vanskelig å tro at en tilfeldig 23-åring som søker jobb hos Innovasjon Norge tar kontakt med Traaseth, som hun videresender til sin HR-direktør og som ender opp med en ansettelse i en stilling som i utgangspunktet ikke eksisterer.

Når dette faktisk skjer, og den som får tilbud om stillingen er Norges rikeste kvinne, som har en personlig relasjon til Traaseth, er det grunn til å være skeptisk.

I det private næringslivet skjer det stadig at personer blir ansatt uten en formell prosess. Selv om det kanskje er et sykdomstegn, er det faktisk innafor. Private selskap må få drive slik de selv vil (til en viss grad, selvsagt). Og hadde dette skjedd mens Traaseth var direktør i HP, ville ingen reagert.

Men en leder av en offentlig virksomhet må anerkjenne at det er regler for slikt ikke skal forekomme, samt forstå hvorfor de er der.

Det er lederens ansvar at det ikke forekommer forfordelinger nedover i organisasjonen. Og det er i hvert fall lederens ansvar at hen ikke er ansvarlig selv for at det skjer.

Vi kan bare spekulere i grunnen til at Innovasjon Norge valgte å ansette Katharina Andresen til en ikke-eksisterende stilling. Vi har alle våre teorier.

Nettopp derfor viser dette med stor tydelighet at mange av oss ikke har tillit til Traaseth.

Og det er nettopp tillit vi må ha til dem som forvalter folkets goder uansett hvor flinke de er. Ironisk nok har mange gründere opplevd styrket tillit til Innovasjon Norge etter at Traaseth fikk fart på sakene.

Jeg synes det er oppriktig trist dersom denne prosessen skal ha vært kjørt på siden av regelverket. Jeg vil ikke at kritikerne av Traaseth skal "få has" på henne på grunn av dette. Jeg ønsker innerst inne at hun skal fortsette med omstillingen og forbedringen av Innovasjon Norge.

Men denne ansettelsesprosessen ser fra utsiden ut som en mangel på respekt for fellesskapet.

Uansett hvor flink jeg mener en leder er, så vil det ikke for en byråkrat finnes en unnskyldning for ikke å følge reglene, for det rokker ved hele strukturen.

Etter det E24 har avdekket, har jeg dessverre ikke tillit til Traaseth forvalter fellesskapets goder på en nøytral og upartisk måte.

Derfor mener jeg også at Anita Krohn-Traaseth bør vurdere sin egen stilling.