Hvordan er det å få 200 nye investorer over natten? Hvordan håndterer man papirarbeidet, og kommunikasjonen med så mange investorer samtidig? Og når er riktig tidspunkt for en folkefinansieringskampanje? 

Det siste året har antallet oppstartsselskaper som går for folkefinansiering skutt i taket, og i fjor investerte nordmenn 205 millioner på denne måten.

For startups kan en folkefinansieringskampanje være en fin måte å få nye investorer og ikke minst ambassadører for merkevaren, men det kan fort bli veldig mange å sende signeringspapirer til, og mange stemmer på generalforsamling. Og med mange nye investorer, må man ha papirene i orden.

Shifter har spurt fire startups hva de lærte av sine kampanjer, og hvordan de håndterte den store mengden investorer.

Sender et signal

Oppstartsselskapet Luado, med Jarle Naustvik i spissen hadde en folkefinansieringskampanje gjennom Folkeinvest.no i fjor sommer. Da skjøt antallet aksjonærer i været, og selskapet måtte si nei til flere.

− Vi gikk fra bare en håndfull til 193 aksjonærer. Det stiller helt andre krav å ha så mange investorer, det er mange mennesker med ulike behov og ønsker, forteller Naustvik.

Selskapet fikk på forhånd anbefalt å dele opp aksjonærene i to «klasser». A−klasse og B−klasse, hvor A−klasse−aksjonærer har stemmerett på generalforsamling, mens B−klasse har tale- og møterett.

− Denne løsningen gjorde det mer håndterlig for oss. Man vet jo ikke hva fremtiden for en startup bringer, og et scenario med 190 stemmeberettigede kan virke skremmende for en storinvestor på et senere tidspunkt.

Startprisen for å bli aksjonær satte selskapet til 1250 kroner, da de bevist ønsket å ha en lav sum, slik at det skulle være enkelt for brukere av produktet å gå inn i selskapet. De satte samtidig en høyere minstesum for de som ønsket å være A−klasse−aksjonærer. Men Naustvik forteller at de ikke gjør forskjell på investorene utover aksjeklassene.

− Alle aksjonærene våre er som ambassadører for oss. Det er folk som har tro på tjenesten, og tro på oss.

Selskapet føler også de har funnet en god måte å kommunisere med den store investorbasen på.

-- Vi har funnet vår måte å gjøre det på, hvor vi bruker en facebookgruppe som en uformell kanal hvor vi deler oppturer og nedturer med aksjonærene, og de kan komme med innspill til oss, forteller Naustvik.

Han forteller også at den store investor−basen har andre positive ringvirkninger. For med nesten 200 investorer, følger et enormt nettverk. Selskapet arrangerte en «investor−meet−up» for alle investorene i høst for å bli bedre kjent, og det ble starten på en stor avtale.

− På det arrangementet fikk vi et tips av en investor om en stor aktør som kunne være aktuell for oss. Så det er definitivt båret frukter å få inn så mange investorer, forteller gründeren.

Naustvik mener at en slik kampanje kan være et godt signal på markedet, og ville gjort  det samme igjen.

− Hvis vi får inn en investor på 3 millioner, er det èn person som tror på oss. Men på en folkefinansiering får vi inn 180 personer som er overbevist om at dette er en god ide. Det sender ut et signal både til oss og til andre, og blir en verifisering av ideen.

Les også: Nordmenn investerte 205 millioner i folkefinansiering i 2018: Milevis bak våre naboer

Verdt litt «hassle»

Bok-startupen Boldbooks gikk for folkefinansiering via Dealflow i år, og på bare to dager nådde de målet på to millioner og hundre nye investorer.

Gründer Kristin Over-Rein sier det var naturlig for selskapet å gå for en folkefinansieringskampanje.

− Vi har allerede en «crowd», en heiagjeng som synes det er veldig bra at det kommer en ny aktør som kan utfordre den etablerte bokbransjen, forteller hun.

Selskapet er ikke helt ferdig med alle formalitetene rundt signering av de nye investorene, men ser ikke på det som en utfordring at det kommer 100 nye investorer inn.

− Litt ekstra «hassle» med papirarbeidet og generalforsamlingen er det faktisk verdt, det tåler vi, sier Over-Rein, og legger til at selskapet skal sende ut månedlige nyhetsbrev til investorer.

Bok-gründeren satte minstebeløpet for investering på 2000 kr.

− 2000 kroner er noe du kan klare på en vanlig lønning hvis du har lyst til å være med på laget. Du trenger ikke å ha investert før, men du har tro på ideen og har en god magefølelse. For oss var det viktig å få med kunder på eiersiden, og ikke alle forfattere har like god økonomi, forteller Over-Rein.

Selskapet hadde ingen forventning om at målet på to millioner skulle bli nådd allerede etter to dager.

− Vi hadde gjettekonkurranse da vi åpnet kampanjen. Jeg var den mest positive av oss, og selv jeg var langt unna det målet.

Etter bare den første timen kampanjen var ute på Dealflow hadde startupen fått inn den første millionen.

− Vi hadde alliert oss med noen i forkant, som vi visste ønsket å investere, og sagt ifra at hvis de ville sørge for å få plass, måtte de gå inn tidlig. Det ser ikke bra ut hvis tallet står på null lenge. På den måten fikk vi også en tidlig indikasjon om at dette var riktig ide, ved at folk viste sin interesse allerede før kampanjen startet.

De har opplevd mye oppmerksomhet rundt den vellykkede kampanjen, og arrangerte i mars et seminar for gründere som ville vite mer om folkefinansiering. Og Over-Rein ser ikke bort fra at selskapet vil gjøre en slik kampanje flere ganger.

− Vi har allerede venteliste av folk som ikke fikk vært med forrige gang, og som ber oss si ifra hvis vi skal ha en ny runde.

Les også: Folkeinvest gjør comeback i ny drakt: Må søke konsesjon fra Finanstilsynet

Endring av språket

Kabelkamera-startupen Wiral har prøvd folkefinansiering flere ganger, både i form av Kickstarter og en investeringskampanje på Around. På sistnevnte hentet startupen 5,7 millioner kroner, og hadde en gjennomsnittlig investering på 40 000.

− Det har gått greit, men det tar jo litt tid når 130 investorer skal signere papirer, forteller medgründer og daglig leder Andrea Holvik Thorson, som beskriver prosessen som smertefri, men tidkrevende.

Selskapet er nå i gang med å planlegge generalforsamling, og sier at de vil gjøre det til en stor happening, en "Wiral-dag".

-- Fordelen med dagens teknologi er at det ikke er noe stress med innkallelse, siden alt går digitalt, og man slipper å sende ut papirer til alle.

Selskapet fikk inn 130 nye investorer på kampanjen.

− Vi var forberedt på at det ville komme en god del investorer, men man skjønner det ikke helt før man starter, forteller Thorson og legger til at de ønsket å få inn mange folkeinvestorer.

− Vi ønsker å bli et stort merkenavn, og da ønsker vi å gjøre våre ambassadører til investorer, og våre investorer til ambassadører, forklarer hun.

-- Hva er den viktigste lærdommen deres av å starte en folkefinansiering?

− Den største forskjellen er at dette er en god miks av investorer; Hvermannsen, naboen og proffe investorer samlet i en gruppe. Det gjør at det språket vi har lært å kommunisere på, endrer seg. Vi kan ikke snakke i samme sjargong til førstegangsinvestorer og vanlige folk som til store investorer. Det er viktig at vi gjør oss forstått, slik at investorene enkelt kan forstå dagens situasjon og hvordan de eventuelt kan bidra.

− Blir sett på som annenrangs

Friluftsklær−startupen Northern Playground har hatt to runder med folkefinansiering, den siste i vinter, hvor de hentet inn 3,1 millioner.

− Crowdfunding er liksom greia vår, forteller daglig leder og gründer Jo Egil Tobiassen.

Northern Playground fikk inn 20 investorer på den siste kampanjen, og har nå til sammen 50 investorer. Det er en overkommelig mengde, mener Tobiassen.

− Vi var litt spent på hvordan det skulle bli å ha med så mange investorer, med tanke på signeringer og generalforsamling, men det har ikke vært noe stress i det hele tatt. Det er fortsatt enkelt å få 2/3 flertall, forteller gründeren.

Selskapet satte et minstebeløp for investering på 50 000.

− Vi ville ha med folk som er «commited», og som er med å bygge et miljø rundt selskapet som er større enn oss selv. For en vanlig lønnsmottaker er 50 000 ganske mye penger, og da er man veldig engasjert om man investerer i noe, forklarer Tobiassen.

Han har også gjort seg noen betraktinger rundt det å hente inn penger i folkefinansiering.

− Jeg føler at finansverden og til en grad også gründermiløet ser på crowdfunding som annenrangs. Mange tenker at det er som en plan B. Men vi ser at den typen investorer vi får på slike kampanjer, går inn med helt andre ambisjoner fordi de heier på selskapet, sier Tobiassen.

Den siste folkeinvesteringskampanjen ble gjort uten «kampanje".

− Vi sendte bare ut et nyhetsbrev til kundene våre, og etter en uke fikk vi inn interesse for til sammen over fire millioner, forteller han.

Dette gjordet at selskapet satt i en unik situasjon, hvor de kunne velge hvilke investorer de ville ha med seg.

− Vi har vært så heldige at vi i begge rundene har fått interesse på mye mer enn vi trengte. Da fikk vi muligheten til å luke ut litt. Og det snur opp ned på hele gamet, når investorene må snakke seg opp for å få innpass, forteller Tobiassen og legger til at denne screeningen har vært viktig for byggingen av et «community».

− Da må man ha god kommunikasjon og dialog, man kan ikke ta med seg hvem som helst.

Hør Shifters Podcast: Skal du crowdfunde selskapet ditt? Camilla Andersson fra Around svarer.