Selskapet startet på en Hollywood-esque og romantisk måte, forteller COO Maianne Nathalie Austvik. I 2014 gikk Anders Ottesen rundt i nettverket sitt med en serviett hvor en idé til et spill var nedskrevet.

Han fikk samlet en gjeng på åtte utviklere, og allerede seks måneder etterpå vant de prisen for årets nykommer på «Norwegian Game Awards». I 2016 flyttet selskapet inn på det spillrettede co-working-spacet Work-Work i Trondheim.

– I dag er vi 13 ansatte som jobber fulltid. Vi har klart å ta drømmen ut av gutterommet til Anders (Ottesen journ.anm) og gjort det til et selskap, sier Austvik.

Spillere fra hele verden

I 2020 er selskapet klare med sitt første store spill, «Dwarfheim», et såkalt strategispill i sanntid (RTS). I spillet kan fire spillere velge hver sin rolle.

Sammen skal de bygge, drive og forsvare en by med dverger.

Samarbeidet er det som gjør Dwarfheim unikt i «RTS»-sammenheng, forklarer Austvik, siden man vanligvis konkurrerer i denne typen spill.

– Man har et felles mål som lag, men spillerne vil utføre forskjellige oppgaver underveis, forklarer hun.

Selskapet er allerede i gang med å kjøre lukkede beta-tester med nær 4000 spillere fra hele verden og skal senere i november arrangere sin første turnering.

– Turneringen vil kun være for folk som har prøvd og kjenner spillet, eller så blir det veldig urettferdig når de skal spille mot utviklerne, sier Austvik og legger til at det er nervepirrende å la andre prøve:

– Det er utrolig gøy å få positive tilbakemeldinger på noe man har laget, i tillegg til at det er litt hjerteskjærende hver gang testerne finner feil i spillet.

Tusenvis i kø

I forkant av selve lanseringen i neste år forteller gründerne at de har opplevd stor interesse.

– 20.000 har satt spillet på ønskelisten sin på spill-plattformen Steam. Det er en god indikator på hvor mange som vil kjøpe det den første uken, forteller Ottesen og legger til:

– Vi trodde hovedvekten av interesserte ville komme fra Norge og Skandinavia, i de markedene hvor vi har vært litt frempå. Men vi ser nå at den største prosenten kommer fra Asia og Amerika, land som har flest spillere.

Les også: 5 millioner til internasjonal satsning på dataspill

Lettere å hente penger i Sverige

Nå har Pineleaf også hentet penger som skal hjelpe på siste innspurt. Én million er hentet fra svenske E14 Invest, i tillegg til 400.000 kroner i støtte fra Filminvest.

I 2017 var selskapet et av de første som kjørte en folkefinansieringskampanje med Folkeinvest, hvor de hentet 900.000 kroner og fikk inn 120 investorer.

Selskapet har også tidligere hentet kapital fra svenske investorer, og forteller at det kan være lettere å hente penger i Sverige, men at man da trenger norsk backing fra starten.

– Vår første investor var Kick-Ass Invest i Trondheim. Det har hjulpet oss når vi har gått til utlandet for å hente mer penger, fordi det gir en validering, forklarer Ottesen.

Kick-Ass Invest er investerings-armen til gründer-huben Work-Work i Trondheim. De investerer i norsk spill-teknologi. Overskuddet fra driften går inn i investeringsselskapet - som igjen investerer i lokale selskaper som har kontor på Work-Work.

De har blant annet investert i Tiltspot og Studio Gauntlet.

Ottesen forteller at på deres stadie, er det lettere å gå til svenske investorer, fordi det er et gap i det norske investormarkedet hva gjelder spillutvikling.

– Det er penger til tidlig utvikling og etter lansering kommer pengene inn. Men i perioden mellom der, er det vanskelig å finne engleinvestorer i Norge, sier han og legger til:

– Når man har blitt godt kjent og stor, slik som for eksempel Funcom, da blir det igjen lettere.

Hør også: Podcast: Slik får du 30 minutter med den innerste sirkelen i Google Play. Dirtybit deler sine tips for nettverking

Langt bak resten av norden

Til tross for flere priser, finaleplasser i pitchekonkurranser og en stor fanskare på Steam, er det ikke mange utenfor spill-miljøet og Trondheims bygrenser, som har hørt om selskapet.

– Det er flere grunner til det. For oss har det vært viktig å være en del av spillutvikler-miljøet i Trondheim, og vise at mye bra lages også her, sier Austvik og legger til:

– Vi har vært litt for lite i Oslo for å promotere oss.

Spill-gründerne mener Norge henger langt bak nabolandene på spillutvikling.

– Finland har store statlige ordninger, og Sverige har også satset hardt på spill. Der blir det ikke sett på som hobbyprosjekter, slik det noen ganger kan gjøre i Norge, sier Ottesen.

Gründerne forteller at de har gjort en del konsulentarbeid underveis for å få regnestykket til å gå opp, og at de ikke er ferdig med å hente penger.

– Vi er nå i en fase hvor vi skal hente om lag 1,5 millioner til, og det vil være nok å holde oss til lanseringen neste år.

Tungt for flere

Det norske spillet «Mitt Barn Lebensborn» om norske tyskerbarn i etterkrigstiden, har også møtt motgang på pengefronten, og fortalte tidligere i høst at de følte de havnet mellom to stoler.

Ottesen kjenner seg igjen.

– Spill er i en unik situasjon, det er både næring og kultur. Det kan være en fordel, men man må da gjøre begge deler for at det skal lykkes, sier han og legger til:

– Men miljøet og det politiske støtteapparatet er i endring nå, og det er positivt.