Anders Mjåseth, daglig leder og gründer av Mesh er fornøyd med å hente 15 millioner kroner, og skal nå utvide konseptet både i Oslo og andre steder. Foto: Lucas H. Weldeghebriel

Anders Mjåset er opprørt over hvor lite politikerne satser på oppstartsselskapene. Nå vil han heve stemmen

Publisert Sist oppdatert

Statsbudsjettet er «det samme gamle». Politikerne har ikke tatt inn over seg det altomfattende teknologiske skiftet, mener Mesh-sjefen.

Det har gått snart en uke siden regjeringen la frem forslaget til statsbudsjett for 2017. Det har murret i miljøet. Særlig en ting var provoserende for gründerne der ute. Nok en gang var det bare ørsmå kosmetiske endringer i opsjonsbeskatningen, det kanskje viktigste virkemiddelet for at gründere og tidligansatte kan beholde eierskapet i bedriften.

Lederen for arbeidsfellesskapet Mesh, Anders Mjåset, er opprørt.

– Statsbudsjettet er «same old» i en tid hvor det satses hardt i de ledende innovasjonsmiljøene internasjonalt. Dersom vi vil være i front, må vi lede, ikke kopiere og "safe". Vi må tørre å ta risiko ved å endre på det som virkelig betyr noe – nemlig det politiske rammeverket, ikke myldret av virkemidler, sier Anders Mjåset.

«Opsjoner utrolig viktig»

Regjeringen må fokusere på tiltak som incentiverer gründere og investorer direkte. Vi trenger å få flere profesjonelle aktører inn i oppstartsmiljøet, og vi trenger en bedre balanse mellom statlige og private aktører for å bygge et godt innovasjonsmiljø, ifølge Mjåset. Han mener skatteincentiver til gruppene man ønsker å incentivere, bør prioriteres.

– Opsjoner er en utrolig viktig asset for gründerne fordi man kan bruke det til å gi teamet felles utgangspunkt og motivasjon. Om man er inne på eiersiden er man ofte mer langsiktig og mer engasjert, sier Mjåset.

Han anser det som rettferdig at nøkkelpersoner deler eierskapet. Mjåset viser til at det beste man har å investere som ung gründer er energi og tid, nesten alltid til en dårlig lønn.

– Denne investeringen står det etter min mening mer respekt av enn en cashinvestering, og man burde få like gode betingelser, sier Mjåset.

«Utsatt skatt»

I dag må man betale skatt i det man løser inn opsjonene i aksjer, og hele summen blir skattet som lønn. Gründerne har i lengre tid forsøkt å si at de må få vente til aksjene realiseres, samt at de bør kapitalbeskattes på samme måte som for vanlige investorer.

– Gründerne blir i stedet presset opp i en helt unødvendig situasjon som enten må løses ved at man selv tar masse risiko og låner penger for å betale skatten. Eller at man må selge seg ned, noe som gjør at man kan få mindre kontroll og motivasjon, sier Mjåset.

Mjåset synes det er utrolig synd at regjeringen ikke går nærmere inn på hva som bør gjøres med opsjonsbeskatningen.

– Dersom man skal gjøre noe med de direkte virkemidlene, måtte det ha vært veldig ambisiøst for å ha en stor effekt, tror Mjåset.

Han peker i retning av ambisiøse ideer som ligner for eksempel Are Traasdals forslag om å ta ti milliarder fra Oljefondet for å investere i tidligfasebedrifter.

Trenger en samlet gründerstemme

Selv om oppstartsselskapene har sagt i fra om de uheldige virkningene av dagens opsjonsskatt i lang tid, har det politiske gjennomslaget uteblitt. I forslaget til statsbudsjett er det heller ikke satt av penger til skatteinsentiver for investeringer i oppstartsselskaper.

Gründernes stemmer når ikke frem til de styrende politikerne, ifølge Mjåset. Han hevder at gründerne gjerne blir brukt av forskjellige miljøer for å fremme sine saker. Som for eksempel i diskusjonen om formuebeskatningen, der tilhengerne av skattelette gjerne trekker frem oppstartsselskapenes situasjon som argument.

Han mener at gründerne nå må gå sammen for å få økt tyngde inn i politikken. Organisasjoner som IKT-Norge og Abelia representer i dag noen av interessene til gründerne, og har også uttalt seg kritisk om budsjettforslaget, men disse har også en egen agenda tilpasset en rekke etablerte og store medlemsbedrifter.

Travle gründere

Mjåset savner en organisasjon for vekstgründere, en som kobler gründere med sterk stemme og mye kunnskap.

– Men hvordan skal gründere rekke å drive med politikk når de samtidig har mer enn nok med å utvikle produkt?

– Jo bedre gründer du er, jo mindre tid har du til andre ting. Gründere må fokusere på å fikse ting på hjemmebane, før de tar en aktiv rolle i politikken, sier Mjåset.

– Gründerne har en svak stemme inn mot de politiske miljøene, men det skyldes vel også at opsjonsregimet er vanskelig å forstå?

– For gründerne er det ikke så utrolig vanskelig å si hva man selv ønsker. Men det store bildet kan være vanskelig, og det er det som politikerne må forstå.


Følg Shifter på Facebook og Twitter, for flere saker fra oss. Hør også vår podcast med innovasjonsekspert Yuri Van Geest.

 

Jobber du med innovasjon i etablert bedrift, bør du lytte til denne podcasten.

Last den ned i iTunes, eller den podcast-klienten du vanligvis bruker.

Van Geest kommer til Oslo, i likhet med Nir Eyal «How to build habbit forming products», som vi har hatt som gjest tidligere.

De skal begge snakke på Corporate Innovation Day i Oslo 20. oktober.

Shifter er mediepartner, så du får RABATT hvis du vil delta på arrangementet. Bruk partnerkoden-Shifter og skriv shifter i kodefeltet.