Foodora streiker etter at selskapet og Fellesforbundet ikke klarte å bli enige om en tariffavtale. Varaordfører i Oslo, Kamzy Gunaratnam, besøkte de streikende på Youngstorget. Illustrasjonsfoto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix

Tech-gigantenes møte med "tariff'n": Her står de avgjørende slagene om fremtidens arbeidsliv

Publisert Sist oppdatert

Rosa vester sykler om kapp i protest mot sin "usynlige" arbeidsgivers motvilje i møte med nye krav. Foodora-streiken setter tonen for en ny type arbeiderkamp i Norge.

Utviklingen i det norske arbeidslivet har de seneste årene vært preget av klare ideologiske skillelinjer i norsk politikk, blant annet gjennom diskusjoner om midlertidighet og innleie.

Dette er sentrale spørsmål også når fremveksten i det som gjerne kalles "det nye arbeidslivet" diskuteres, men debatten har i liten grad omhandlet delingsøkonomi og digitale plattform-arbeidere.

Med god grunn, kan man kanskje si. Kun én av ti arbeidstakere i Norge er ifølge forskningsstiftelsen Fafo midlertidig ansatt, og langt færre enn dette finner arbeid gjennom digitale plattformer. Dette er per i dag en marginal gruppe i norsk arbeidsliv. Samtidig vet vi at åtte av ti norske jobber er i tjenestenæringene, og at det er her de digitale løsningene gjør størst og raskest innhugg.

Matleveringstjenesten Foodora er et tydelig eksempel på dette.

Snart går omkring en femtedel av deres rosakledde sykkelbud inn i femte uke i streik, og ingen løsning er i sikte - til tross for at selskapet har faste ansatte og er åpen for å inngå en tariffavtale.

Kravene som er foreslått av syklistenes fagforening, Fellesforbundet, er ikke tilpasset bransjen, mener selskapet.

– Dette er den første streiken i plattformøkonomien i Norge, forteller Fafo-forsker Kristin Jesnes, som skriver doktorgrad i arbeidsvitenskap om plattformøkonomi og ansettelsesformer.

– Mange følger med på dette, både nasjonalt og internasjonalt. Hvis resultatet av streiken blir en tariffavtale som er skreddersydd for en slik bedrift, kan fagbevegelser i mange land hente inspirasjon fra den, legger hun til.

I dette møtet mellom løsninger for det som har vært og det som kommer, viser nye konfliktområder seg.

Særlig fire peker seg ut:

  • Organiseringen: De som jobber på plattformen har ikke fast arbeidsplass, men tar oppdrag via appen. Dermed forsvinner mange av mulighetene til å diskutere som vanlige arbeidstakere, seg imellom og med overordnede. Medbestemmelse i arbeidsoppgaver og vilkår erstattes av kontroll om egen arbeidstid og uavhengighet fra arbeidssted.
  • Arbeidsgiveransvar: Gråsonen i rommet mellom næringsdrivende og ansatte er mye omtalt i debatter om bemanningsbyråer. Når arbeideren blir ens egen daglige leder, sås det tvil om hvem som skal ta arbeidsgiveransvaret - som i Norge blant annet innebærer ulike forsikringsordninger og pensjon. Selvstendige mangler også rettighetene ansatte har hva gjelder eksempelvis kollektive forhandlinger. Da blir ikke tariffavtaler et like effektivt verktøy. Samtidig må man på nytt ta stilling til rettigheter og plikter knyttet til arbeidstid, arbeidsplass og arbeidsverktøy.
  • Teknologien: Teknologien styrer arbeidsforholdet. I det er det mange muligheter, inkludert kapitalisering av stordata og optimalisering av driften. Samtidig blir spørsmål knyttet til overvåkning og kontroll av arbeidere fort aktuelle.
  • A- og B-lag: Mens høyt utdannede med ettertraktet kompetanse kan kapitalisere på plattformer ved å tilby sine tjenester uten å bruke tid og krefter på formidling, er slikt arbeid en siste utvei for andre - og kompensasjonen deretter. Da oppstår det fort kritiske spørsmål, særlig i fagbevegelsen, rundt forretningsmodeller som i stor grad baserer seg på å tilby sideinntekter - men som man vanskelig kan leve av alene.

Foodora-streiken kan fort bli første steg på veien mot en større omveltning i de norske tariffavtalene, som gjerne omtales som grunnmuren i arbeidslivet.

Foodora-streiken, kort fortalt:

De rosa vestene krever åtte kroner ekstra i grunnleggende timelønn, til 128,- mot dagens 120,-, samt 15 kroner i tillegg på hverdager, 20 kroner på lørdager og 25 kroner på søndager, og ytterligere 5 kroner i timen for vintersykling. De ber også om 5 kroner i tillegg for vedlikehold av utstyr.

Kravene kan ifølge daglig leder i Foodora Norge, Carl Tengberg, velte selskapets norske virksomhet. Når det er sagt, motsetter de seg ikke ideen om en tariffavtale. For øyeblikket pågår det samtaler med flere arbeidsgiverorganisasjoner om medlemskap.

Fra 1. oktober utvides streiken til Trondheim. Da vil 252 sykkelbud være i streik.

Selskapet har allerede kommet med en innrømmelse, ved å holde seg med faste ansatte, i motsetning til i andre steder i verden, der brorparten budene er selvstendig næringsdrivende. Konkurrenter, deriblant finske Wolt, som nå planlegger inntog i Oslo, baserer driften på selvstendige. Det samme gjorde Uber før de trakk seg ut av landet, og utallige andre aktører rundt om i verden.

– Hvordan påvirkes "den norske modellen" av at slike globale plattform-aktører kommer inn i markedet?

– Man kan også snu på spørsmålet. Foodora-syklistene er ansatt i Norge, i motsetning til andre steder. Hvorfor det? Mye tyder på at den norske modellen har noe å si for ansettelsesmodellen. Foodora sier selv at de er positive til den norske modellen og til en tariffavtale, men ikke innholdet i kravene. Det viser at slike selskaper er i stand til å tilpasse seg ulike arbeidslivsmodeller rundt om i verden, sier Jesnes.

Inspirasjon utenfra

Samtidig virker det uunngåelig at disse nye selskapene påvirker måten arbeidslivet organiseres, og hvordan arbeidskonflikter håndteres her til lands.

Det er særlig to ting som skiller den pågående Foodora-streiken fra andre streiker vi normalt ser i Norge, forteller Jesnes. Det ene er at utfallet kan bli den første tariffavtalen innenfor plattformøkonomien her til lands.

Samtidig blander de streikende nye og tradisjonelle virkemidler for påvirkning.

Ettersom sykkelbudenes arbeidsplass er, vel, sykkelen og byens gatenett, er det ingen plass å stå streikevakt. I stedet kjører de et daglig sykkelritt gjennom byen for å vekke oppmerksomhet, og fikser syklene til forbipasserende på Youngstorget i Oslo.

– De er veldig aktive med slike daglig aktiviteter, inspirert av andre land. Det kommer vi til å se mer av fremover, spår Jesnes.

Treg omstilling

Regjeringen satte i sommer ned et utvalg ledet av advokat Jan Fougner, som skal vurdere rammeverket for tilknytning og virksomhetsorganisering i fremtidens arbeidsliv.

De skal levere sin utredning sommeren 2021.

Da vil fagbevegelsen etter all sannsynlighet allerede ha kommet langt i arbeidet med tariffavtaler tilpasset plattformselskap. Grunnen beredes nå, gjennom den første streiken i plattformøkonomien, og samtidige kamper i andre deler av verden.

Så sent som denne uka inngikk nettopp Foodora en kollektiv avtale med sine syklister om både minstelønn og kompensasjon for bruk av private sykler og mobiltelefoner, ifølge Zeit.

I California er det nylig vedtatt en lov som klassifiserer arbeidere tilknyttet plattformselskap som Foodora som ansatte. Denne ventes adoptert eller etterlignet av en rekke amerikanske stater med det første. Også i Canada foregår det liknende prosesser.

Fougner & Co holder nok godt øye med denne utviklingen, for utfallet her vil være grunnleggende for utviklingen av morgendagens plattformbedrifter - som vil nå teknologisultne norske forbrukere lenge før utredningen når departementet.