politikk

Vil rette milliardfond mot norske vekstselskaper og gi gründere skattepause for å hindre startup-flukt ut av Norge

Venstre mener Norge taper vekstselskaper til utlandet – og foreslår en rekke grep for å få mer kapital inn i norske startups.

Grunde Almeland og Guri Melby i bildet presenterte sine forslag fredag.

Foto: Mia Sandnes Nilsen

Mia Sandnes Nilsen Mia Sandnes Nilsen Journalist

Publisert 12.06.2026 - 12:29

Fredag legger Venstre-leder Guri Melby og stortingsrepresentant Grunde Almeland frem en ny gjennomgang av hva partiet mener må til for å gi Norge en smartere økonomi, som et svar på den berømte Draghi-rapporten, under partiets årlige sommerpressetreff.

For Shifters lesere er særlig én del av pakken relevant: forslagene som handler om gründere, startups og vekstselskaper.

Se et utvalg nederst i artikkelen!

Det er Almeland som har hatt hovedansvaret for dette, og til Shifter beskriver han pakken som partiets svar på en kjent problemstilling: Mange selskaper finner penger i såkornfasen, men møter langt større problemer når de skal kommersialisere, hente vekstkapital og skalere.

– Tilbakemeldingene vi har fått når vi har jobbet med dette denne våren, er at den største utfordringen er tilgang til kapital i vekstfasen, og at selskaper ser seg nødt til å flytte ut av landet, sier Almeland til Shifter.

Han anslår at minst 70 prosent av tiltakene i pakken er direkte rettet mot gründere.

Gründerpolitikken til partiet legges frem en knapp uke etter at statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og finansminister Jens Stoltenberg (Ap) møtte flere sentrale gründere ved Statsministerens kontor. Et budskap der var at Norge er et enkelt land å starte selskap i, men vanskelig å bygge og skalere fra – særlig på grunn av nettopp manglende tilgang på kapital, talenter og forutsigbare skatteregler.

86 forslag

Venstre har flere ganger tidligere lansert egne gründerplaner og tatt til orde for tiltak rettet mot norske startups. Almeland understreker tydelig av partiet helt klart vil fortsette å jobbe for norske gründere før neste valg.

Denne gangen kommer partiet med 86 forslag som det mener skal bidra til smartere økonomi i Norge.

En god del har partiet kommunisert før, men Almeland mener at nytt nå er at partiet forsøker å samle flere grep for å jobbe mot en større og mer helhetlig sammenheng.

Venstre foreslår blant annet fjerning av exit-skatten og endringer i formuesskatten, 500 millioner kroner årlig til Investinors fond-i-fond-satsing og bedre opsjonsregler.

Partiet vil også gjøre det enklere for pensjonskasser, livsforsikringsselskaper og stiftelser å investere i venturefond og unoterte selskaper. For Nysnø og Investinor vil Venstre at verdiskaping, innovasjon og omstilling skal vektlegges sterkere enn dagens mål om høyest mulig avkastning.

– Et annet konkret eksempel er at vi foreslår å gjøre om Statens Fond i Tromsø til en stiftelse som investerer i venturefond i stedet for børsnoterte selskaper som klarer seg selv, sier Almeland.

Partiet har også flere tiltak som retter seg mot gründere i helt tidligfase. For eksempel foreslås det et gründerstipend og lån for nyutdannede, for å gjøre det mulig for flere å starte egen bedrift etter fullført studieløp.

– Formålet er å få flere til å satse på ideer tidlig, sier Almeland.

Ifølge Almeland retter mesteparten av forslagene til Venstre for en smartere økonomi mot gründere.

Håpefull

Venstre er fortsatt et lite parti i opposisjon. Almeland erkjenner at det ikke er flertall for hele pakken på Stortinget i dag. Samtidig mener han det er flere ting som bør være mulig å få til.

– Partiet har jobbet for gründertiltak en stund. Hva vil du si er viktige ting dere har fått til og ting dere skulle ønske dere fikk til?

– Det er flere ting vi har fått til, for eksempel bedring i opsjonsordningene, selv om det fortsatt er mye å gjøre der. Generelt tenker jeg at vi politikere alt for ofte fokuserer på det vi har fått til, svarer Almeland.

– Poenget med dette er å vise at det jobber noen på Stortinget som faktisk ser behovene deres og kjemper deres sak, understreker han videre.

– Litt av grunnen til at man kanskje ser bakover, handler gjerne om at det kan si noe om hva som vil være mulig å få til i fremtiden. Er det realistisk å få til tiltakene dere foreslår?

– Det må bli opptil de andre partiene. Det vi ser er at det er mulig å få til enkelttiltak, men det blir viktig å gjøre store, mer helhetlige endringer om vi virkelig skal forbedre vilkårene for gründere.

På spørsmål om hva gründere selv kan gjøre for å bli hørt, peker Almeland på behovet for konkrete eksempler fra selskapene.

– Det er så viktig at gründere er tydelige på hvordan endringer i deres rammevilkår faktisk påvirker bedriftene deres. Derfor er jeg så takknemlig for alle som deler sine historier høyt, sier han.

Dette er noe av det Venstre ønsker

Styrke SkatteFUNN ved å heve fradragsgrensen til 30 mill. kroner for prosjekter i samarbeid med godkjente forskningsinstitusjoner og å innføre en standardsats for ulønnet gründerinnsats.
Innføre selskapsskattefritak de første fem årene for nystartede teknologiselskaper der alt overskudd reinvesteres i selskapet.
Utnevne en egen statsråd for nye næringer og innovasjon.
Fjerne formuesskatten på «arbeidende kapital» og/eller gjennomføre andre typer reduksjon/bortfall i formuesskatten på ikke-realiserte verdier.
Innføre en regel som medfører at det ikke påløper formuesskatt på ikke-realiserte verdier i bedrifter som ikke betaler utbytte.
Fjerne exit-skattereglene vedtatt i 2024, som hemmer næringslivets mobilitet og gjør det lite attraktivt for internasjonale aktører å etablere seg i Norge.
Gjøre det gunstigere for oppstartselskap å tilby aksjeopsjoner til ansatte, og oppheve de resterende begrensninger i ordningen.
Styrke tilgangen til venturekapital i tidligfase gjennom bedre skatteinsentiver, som «kapitalFunn-ordningen».
Effektivisere saksbehandlingen for tredjelandsborgere som søker arbeid i Norge, særlig IKT-spesialister og teknologieksperter.
Gjeninnføre adgang til innleie fra bemanningsforetak for arbeid av midlertidig karakter.
Opprette et eget Forskergründerprogram etter modell av det finske R2B, som gir økonomisk støtte til forskere som vil forsøke seg som gründere basert på egen forskning.
Bruke offentlige anskaffelser aktivt til å etterspørre innovasjon, omstilling og gi norske bedrifter hjemmemarkedserfaring for skalering internasjonalt, f.eks. ved å innføre en «innovasjonstest» for offentlige anskaffelser.
Gjøre det enklere for små bedrifter å delta i offentlige anbudsprosesser og styrke innovative anskaffelser.
Innføre en skattefritaksordning for utenlandsk arbeidskraft, etter modell fra den svenske expertskatteordningen eller den danske forskerskatteordningen.
Innføre gründervisum og tilpassede ordninger for investorer og spesialkompetanse fra utlandet.
Innføre gründerstipend og lån for nyutdannede, på tilsvarende vilkår som studielån, for å gjøre det mulig for flere å starte egen bedrift etter fullført studieløp.
Gjeninnføre StartOff-ordningen.
Tillate pensjonskasser og livsforsikringsselskap å allokere kapital i unoterte selskaper og venturekapitalfond.
Harmonisere regelverk på tvers av de nordiske land, for å få til et felles nordisk privat kapitalmarked.
Styrke og oppskalere presåkornfondordningen.
Styrke Investinors fond-i-fond-satsing for å mobilisere mer privat kapital inn i tidligfasefinansiering, med minst 500 millioner kroner i hvert av de kommende fire årene.
Utrede en ordning der Innovasjon Norge kan konvertere gjeld til aksjer i selskaper som ikke klarer å innfri lån.
Styrke det norske bidraget til Ignite Nordic for å koble oppstartsbedrifter med næringslivet og offentlig sektor på tvers av de nordiske land.
Endre mandatene til Investinor og Nysnø slik at verdiskaping, innovasjon og omstilling erstatter statens mål om «høyest mulig avkastning».
Gjøre om Statens Fond i Tromsø til en stiftelse med formål å investere tildelt kapitel i venturefond (fond-i-fond).
Gjeninnføre en forbedret ordning med skattefri fordel av ansattes kjøp av aksjer hos egen arbeidsgiver.
Gjøre det lettere for utenlandske kapitalinstitusjoner å etablere seg i Norge, som del av et arbeid for tettere integrerte kapitalmarkeder med Europa