– Det er litt magisk fordi man utnytter all den energien som er rundt oss som ellers ville gått tapt, forteller Runar Finanger, markedssjef og gründer i Onio. 

Han refererer til selskapets nyutviklede chip ved navn «Onio.Zero» – som har potensial til å fullstendig eliminere behovet for batterier, og blant annet muliggjøre batteriløse fjernkontroller, tastaturer og sensorer.

I en verden der det meste av slik teknologi er avhengig av en eller annen form for energikilde, ofte batteri, kan det utvilsomt høres litt magisk ut. 

– Hvordan er det mulig?

– Vi benytter andre energikilder som er tilgjengelige rundt oss, slik som bevegelser, temperatur, trykk, lys, og lignende, forklarer daglig leder, Kjetil Meisal.

Og som Finanger påpekte er dette energi vi vanligvis ikke benytter oss av og som gjerne dermed «går tapt». 

I følge dem selv kan deres nye chip benyttes til å erstatte batterier i «alt». 

Stor vekt på bærekraft

Å produsere teknologi som kan erstatte eller fjerne behovet for batterier fullstendig har et helt tydelig bærekrafts-element i seg, og utgjør også kjernen i Onios teknologiske visjon.

– Rundt 28 milliarder små-batterier kastes hvert år. Derfor tenkte vi å bare fjerne batteriet helt, sier Meisal og fortsetter. 

– For brukernes del er det jo også både billigere og mindre «hassle» (bryderi) å skulle slippe å bytte batterier hele tiden. 

Onio hentet 102 millioner kroner fra det offentlige i fjor. Nå kaster de private investorene seg på

I følge dem er Onio det første og eneste selskapet i verden som har lyktes med å utvikle et slikt «low-power»-produkt (lav-energikrevende), og ser det som en milepæl i teknologi-verdenen.

De argumenterer også for at teknologien åpner for nye muligheter som kan bidra til et mer avansert og bærekraftig samfunn.

– Når småbatterier fjernes kan det for eksempel gjøre det enklere å veve inn sensorer i klær som kan gi tilbakemeldinger til brukeren om hvordan de blir vasket. Det får du ikke til om du må ha batteri i sensoren, sier Meisal. 

Denne tilnærmingen kan forlenge levetiden til klær, og Meisal understreker at det harmonerer med EU-initiativer som oppfordrer til reparasjon og gjenbruk av klær fremfor destruksjon.

Nye kunder

Selskapet har holdt på siden 2016 og har så langt holdt det gående med 13,5 millioner dollar (over 140 millioner norske kroner), forteller de.

Selv er de stolte over å være de første i verden som får til teknologien med så «begrensede midler». 

En viktig milepæl det siste året er at de har landet flere store kjøpsordre, forteller de. Denne uken ble det klart at de har fått det svenske solcelle-selskapet Epishine Alliance.

– Vi hadde ikke forventet å få store kjøpsordre på bordet allerede i år, understreker Meisal.

Fjorårets regnskap viste 12,3 millioner i inntekter og et negativt resultat før skatt på litt over 18,3 millioner.

Ut mot norske investorer

En utfordring de har møtt på har nemlig vært å få med norske investorer på laget. I 2020 avsluttet Onio en lang finansieringsrunde da EU investerte 70 millioner kroner i selskapet. 

Hentet 70 millioner kroner fra EU: Mener «grådige» norske investorer ødelegger for gründere

Meisal uttalte den gang at runden dro ut i tid fordi norske investorene var nølende og gikk deretter hardt ut mot det norske venture-miljøet. 

Også denne gangen er både han og Finanger kritiske til innstillingen til norske investorer. 

– Vi er jo et deep-tech selskap i halvlederindustrien og tilgangen til investorer er dermed redusert kraftig. Det er få investorer som forstår seg på den verdenen som blir en utfordring for oss. Derfor finner vi investorene våre utenfor Norge, sier Meisal. 

Han understreker at han synes det er synd at de ikke klarer å finansiere og bygge teknologien kun i Norge.

Blant annet måtte lanseringen av feberplasteret utsettes fordi de ikke klarte å skaffe den nødvendige kapitalen som trengtes for å produsere. 

– Det er kjempestor «pull» (drakraft) fra markedet, utfordringen er å finansiere produksjonsnivået, sier Finanger. 

For tiden holder de på med en ny finansieringsrunde som de håper å kunne lukke innen kort tid. De er for øyeblikket i dialog med flere investorer, dog utenlandske.