SNL har hatt suksess med sin digitale satsing under ledelse av Erik Bolstad.

Var nær å havne i arkivet: Nå eksporterer Store norske leksikon teknologi til Europa

– De yngste blir lamslått av at vi noen gang har vært på papir, sier SNL-sjef Erik Bolstad.

Publisert Sist oppdatert

I 2010 annonserte Kunnskapsforlaget at de ville legge ned nettleksikonet Store Norske Leksikon (SNL). Saken nådde Stortinget, hvor blant andre Arbeiderpartiets Hadia Tajik uttalte at det var «uaktuelt» for staten å overta ansvaret for den «utdaterte» tjenesten, slik Høyres representant Olemic Thommessen foreslo.

Wikipedia hadde bedre ideer om hvordan kunnskapsdeling bør foregå i moderne tider, mente Tajik. Nesten ti år senere blir det lansert et nytt dansk oppslagsverk om alle landets kommuner, bygd på SNLs programvare. En slags "bygdebok på speed".

Hadia Tajik var ikke nådig i sin omtale av SNL i 2010.

Flere europeiske organisasjoner står nå i kø for å ta løsningen i bruk.

– At SNL skulle bli en teknologieksportør er noe jeg aldri hadde trodd for bare få år siden, sier sjefredaktør Erik Bolstad i SNL, og legger til:

– Ikke minst viser det at de som turte å satse på leksikon da SNL lå nede med brukket rygg for få år siden fattet en klok og fremtidsrettet beslutning. Norge har nå blitt verdensledende i å tilby befolkningen gratis, kvalitetssikret kunnskap på nett – ikke bare på innholdssiden, men også teknologisk.

Nytt tech-kapittel

I stedet for at staten tok over, ble eierskapet overført til stiftelsen Fritt Ord og Sparebankstiftelsen DnB NOR 1. juli 2010.

Det skal ifølge Wikipedia (og Aftenposten) ha kostet over 30 millioner kroner å fornye nettleksikonet.

I dag har SNL en redaksjon på 12 i Oslo, som styrer, veileder og redigerer til sammen 800 fagansvarlige landet over.

– Identiteten her har i mange år vært å være en kombinasjon av en redaksjon og teknologibedrift. At vi for åtte år siden valgte å fortsette å videreutvikle systemet vi hadde fremfor å kaste det ut og kjøpe nytt, har vært blant de klokeste beslutningene vi har tatt, sier Bolstad.

Sjefredaktør Erik Bolstad i SNL.

SNL:

  • I stedet for at staten tok over, ble eierskapet overført til stiftelsen Fritt Ord og Sparebankstiftelsen DnB NOR 1. juli 2010.
  • Ifølge Wikipedia og Aftenposten bruke de to, samt Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening 31,5 millioner kroner på fornyelse av nettleksikonet over en treårsperiode.
  • Senere ble Foreningen Store norske leksikon dannet, som er dagens organisasjonsform. Medlemmene i foreningen er de norske universitetene, Fritt Ord, Sparebankstiftelsen, Videnskapsakademiet og NFF.

Atypisk publisering

Han har lang erfaring med nettpublisering, deriblant 15 år i NRK. Han sto bak utviklingen av Yr.no, og satt i ledergruppa til NRKs Nye medier-avdeling i seks år. Han har også hatt ansvaret for NRK Nett-TV, Nettradio og NRKbeta. Før han ble sjef i SNL, jobbet han der som kommunikasjonsjef og redaktør.

– Her så jeg et publiseringssystem som var laget av folk som ikke hadde jobbet med andre publiseringssystemer.

– På godt og vondt?

– Mest på godt. Nettsidene hos oss er de vanlige som alle andre ser, men med en haug med ekstra knapper og funksjoner, forteller Bolstad.

Det er teknologibyrået Minus som er SNLs partner i utviklingen av publiseringssystemet. Minus eies og ledes av Wilhelm Joys Andersen, en av gründerne bak fintech-selskapet Folio.

Sjokkerende

Den nye rollen til SNL som teknologi-eksportør er også et barn av en krise; ikke helt ulik prosessen som for ti år siden kickstartet reformasjonen av det norske leksikonet. Deres danske søsterorganisasjon ble for ikke lenge siden foreslått nedlagt, og argumentene var de samme som i Norge for ti år siden.

– De gikk inn i full krise. Historien er nesten helt lik det vi gikk gjennom i 2010. Den første forskjellen er at vi brukte fem år på å finne en permanent løsning, mens de brukte et halvt år til ett år. Det kunne de fordi vi allerede hadde vært gjennom det. De har kopiert det meste, og da var det naturlig at de skulle bruke publiseringssystemet, forteller Bolstad.

Det danske kommune-prosjektet Trap beskriver han som "sjokkerende digert", og neste år ruller de ut den danske utgaven av SNL på samme system.

Danskene betaler etter hva Shifter kjenner til flere millioner kroner for å ta i bruk den norske løsningen, og forplikter seg samtidig til å ta deler av kostnaden for videreutvikling av systemet.

– Det har vært mye penger involvert. Systemet vårt måtte deles, slik at det kunne håndtere ulike organisasjoner. Og så er GDPR dyrt å etterleve, sier Bolstad.

Det danske Trap-prosjektet bruker SNLs publiseringssystem. Neste år utvides det europeiske samarbeidet.

Flere i kø

SNL-sjefen bekrefter at de er i samtaler med flere europeiske leksikonorganisasjoner om eksport av systemet, deriblant den kroatiske, som er verdens største. Nylig tok foreningen initiativ til det som trolig er den første leksikonkonferansen i verden. 25 av verdens omkring 30 gjenlevende leksikonorganisasjoner kom til Brussel for å delta. Systemet SNL bruker og resultatene de kan vise til, begeistrer.

– Det er interessant å se hvordan de ulike har overlevd. Amerikanske Britannica går det veldig bra med, men de er på engelsk og er et globalt oppslagsverk. De svenske har spesialisert seg på skolen, og tjener fryktelig mye penger på læremidler. I Italia lever de veldig godt av å selge kunst. De har 120 ansatte og kan levere gratis allmennleksikon ved å selge pene, skinnbundne bøker og kunst. Det samme gjør det katalanske leksikonet, forteller Bolstad, men legger til:

– Men så er det også mange som sliter fryktelig. Alle de spanske leksikonene har gått konkurs, tidligere i år gikk det estiske inn og det nederlandske er i ferd med å dø.

Bolstad håper og tror at teknologi av typen SNL nå utvikler kan bli redningen for mange.

– SNLs store suksess i Norge var den viktigste årsaken til at vi valgte dette publiseringssystemet blant flere alternativer. Samarbeidet med SNL går utrolig godt, og det har vært til stor inspirasjon for vårt prosjekt her i Danmark, sier Erik Henz Kjeldsen, utviklingssjef i Trap.

De yngste blir lamslått av at vi noen gang har vært på papir. De glupeste spør hvordan vi klarte å holde leksikonet oppdatert da. Og det er jo et godt spørsmål.

Erik Bolstad, sjefredaktør i SNL

Papir-paradokset

Den norske leksikonforeningen er definitivt størst i verden, målt i lesertall mot befolkningen. I oktober satte SNL ny rekord med nesten 2,7 millioner månedlige brukere. I 2019 vil det bli lest over 90 millioner SNL-artikler.

– Vi er store i brukertall, men det sære med oss er unge brukere. Snittalder er rundt 26 år, forteller Bolstad.

For SNL har en av hovedutfordringene paradoksalt nok blitt å nå den eldre generasjonen, som nok kjenner den 112 år gamle merkevaren best, dog fra flere generasjoner med bokhyller.

– Mange av dem tror kanskje at vi gikk dukken i 2010, og fikk ikke med seg overgangen til nett, sier han, og legger til:

– Samtidig blir de yngste lamslått av at vi noen gang har vært på papir. De glupeste spør hvordan vi klarte å holde leksikonet oppdatert da. Og det er jo et godt spørsmål.

Slik så SNL ut i 2009.

Wikipedia

Som det ble ymtet frempå fra Stortingets talerstol i 2010, avviser Bolstad på ingen måte at Wikipedia satt med mange av av de beste ideene for moderne folkeopplysning den gang.

Men fremfor å være konkurrenter, mener han at de ulike oppslagsverkene kan leve og blomstre side ved side, som gjensidige supplementer.

–Wikpedia er veldig opptatt av å kildebelegge hvert enkelt faktafragment, vi er mest opptatt av hvem som har skrevet teksten. Det er ikke Wikipedia, som i hovedsak har anonyme bidragsytere, sier Bolstad og fortsetter:

Britannica har ingen system for å gi tilbakemeldinger eller komme med endringsforslag, annet enn e-post. Vi har en funksjon for å foreslå endringer inne på hver enkelt artikkel. Den modellen gjør at vi får oppdatert mye mer. Våre redaktører og fagansvarlige forholder seg til valgene "godkjenn", "rediger" og "avvis" når endringsforslag kommer inn. Slik blir kan tempoet bli veldig mye høyere.

En avgjørende utfordring var å øke hyppigheten på redigering av ulike artikler. For å aktivere det store nettverket med fagfolk på universitetene, ga SNL bidragsyterne direkte tilgang til statistikk.

Wikipedia er veldig mye bedre enn oss på geografi og populærkultur. Men mer alvorlige emner holder et høyere refleksjonsnivå hos oss

Erik Bolstad, sjefredaktør i SNL

– Da så vi en enorm eksplosjon i oppdateringstakt. Fagansvarlig for fransk, som var mest opptatt av å redigere artikler om fransk middelalderpoesi, så at artiklene "fransk" og "vis-à-vis" var de mest leste. Det gjør noe med perspektivet.

Bolstad opplyser at mellom 40.000 og 50.000 artikler blir redigert i år, men understreker at "veldig mye arbeid" gjenstår før hele leksikonet holder god nok kvalitet.

Han forteller også at det ikke er et eneste overlappende tema blant de hundre mest leste artiklene på SNL og tilsvarende liste på Wikipedia.

– Wikipedia er veldig mye bedre enn oss på geografi og populærkultur. Men mer alvorlige emner holder et høyere refleksjonsnivå hos oss, mener sjefredaktøren.

– Når det er sagt, påvirkes også lesingen hos oss av populærkulturelle fenomener. I vår, da TV-serien Lykkeland gikk på NRK, ble artikkelen vår om norsk oljehistorie den mest leste, forteller han.

– Hvilke teknologi-prosjekter jobber dere med nå?

– Nå må vi nok håndtere det neste danske prosjektet først. Så kan vi begynne å gjøre morsomme ting igjen.