USA truer Europa med motreaksjon over satellittfrekvenser

Samtidig som ukrainske og amerikanske myndigheter krangler om hvem som begrenset Starlink for bruk i ukrainske droner, har USAs ambassadør til EU Andrew Puzder uttalt til Financial Times at europeiske selskaper bør være på vakt.

Striden gjelder 2 GHz-båndet, som brukes til satellittforbindelse direkte til vanlige mobiltelefoner.

Kommisjonen vil dele båndet i tre blokker på 10 MHz i 20 år. En til sikker myndighetskommunikasjon, blant annet EUs satellittprogram IRIS², én til europeiske oppstartsselskaper og én som både europeiske og ikke-europeiske selskaper kan konkurrere om. Ingen operatør kan få mer enn én blokk på 2x10 MHz.

Starlinks neste marked

For SpaceX står mye på spill. Satellitt-til-mobil-tjenesten Starlink Mobile bygges rundt 2 GHz-båndet.

Deutsche Telekom har sagt at tjenesten selskapet planlegger med Starlink skal gå på Starlinks frekvenser, med lansering i 2028. SpaceX har også advart om at forslaget kan svekke dekningen i Ukraina, der Starlink har vært avgjørende for sivil og militær kommunikasjon.

Puzder nøyer seg ikke med frekvensene. Han kritiserte også det foreslåtte Cloud and AI Development Act, og stilte spørsmål ved om bøtene under DMA egentlig handler om konkurranse eller om inntekter. Kommisjonen sier at forslaget gir flere europeiske leverandører og samtidig er åpent for operatører fra land utenfor EU.

Hvor står Norge?

Kommisjonen har selv merket forslaget som EØS-relevant.

Mobile Europe skrev i mai at britiske og norske selskaper kan få by på frekvensene sammen med Amazon og Starlink. Det kan tyde på at norske selskaper havner i kategorien utenfor EU.

Dagens lisenser, som Viasat og EchoStar har hatt siden 2009, utløper i mai 2027. Europaparlamentet og medlemslandene skal fortsatt forhandle om forslaget, og dagens lisenser kan forlenges med inntil to år.