Flere undersøkelser bekrefter at ønsket og viljen til å starte bedrift er på rekordlave nivåer i Norge. Abelias Omstillingsbarometer viser at Norges omstillingsevne faller stadig mer etter verdens viktigste kunnskapsøkonomier.

Formueskatten er dobbelt skadelig for teknologiutviklende oppstarts- og vekstbedrifter. Først bidrar den til at Norge har et svakt VC-miljø, sammenlignet med våre naboland. For oppstartsselskapene rammer skatten også i den mest sårbare vekstfasen, enten når selskapet har hentet inn kapital som står på konto, eller når pengene er brukt til å utvikle teknologi. 

Oversikt: Slik rammer formuesskatten 74 gründere og startup-ledere

I snitt betaler gründere 8 prosent av inntekten i formuesskatt. Men det er enorme individuelle forskjeller, en betalte hele 86 prosent av inntekten sin.

Skal vi reversere den uheldige trenden hvor stadig færre ønsker starte bedrifter, må vi handle nå. Vi har ikke tid til å vente på en tverrpolitisk enighet om en skatteveksling som kan fjerne formuesskatten helt på arbeidende kapital. 

Den gode nyheten er at det finnes løsninger for teknologiselskapene, som ikke trenger å vente på en større endring av skattepolitikken. Våre tre forslag vil ha liten innvirkning på statsbudsjettet, men gi rask effekt for oppstarts- og vekstselskapene, og for investorene de trenger:

• Likebehandling av teknologi i unntaket for immaterielle eiendeler ved beregning av skattemessig formue, vil redusere risikoen for formuesskatt for tech-gründere mens de bygger selskapet. I dag er det eksplisitt unntak for forretningsverdi, knowhow og egenutviklede patenter og åndsverk. Begrunnelsen er at disse eiendelene er vanskelig å verdsette og beregne formuesverdi av. Det gir ingen mening at programvare, som det er like vanskelig å verdsette, ikke skal behandles på samme måte når alle andre åndsverk er unntatt.

• Skjerming ved kapitalinnhenting ved å bruke snittverdier på formue over flere år. Tidspunktet og størrelse på kapitalinnhenting kan være tilfeldig, og som gründer kan du være uheldig og utløse formuesskatt selv om virksomheten andre år har negativ formue. Vi foreslår at det bør være mulig å gjøre en snittberegning over flere år som sikrer en rettferdig vurdering av selskapets verdier.

• Utsette formuesbeskatning ved underskudd. Det kan gjøres et fritak for formuesskatt ved skattemessig underskudd i selskapet, men slik at tapt formuesskatt for staten kan hentes inn gjennom redusert inngangsverdi på aksjene. Da vil skatten utsettes til aksjene selges.

Målet om at skattesystemet skal fungere omfordelende er viktig. Det har gjort Norge til et av de landene i verden med minst ulikhet. Men for å skape inntekter til fordeling, må vi også diskutere hvordan vi kan gjøre skattesystemet vårt mest mulig innovasjonsfremmende. Innovasjon og omfordeling er ikke motsetninger, og våre forslag vil styrke incentivene til å investere i teknologi. Forslagene vil også la gründerne slippe formuesskatt til de har blitt rike på ordentlig.

Regjeringen har satt seg en rekke viktige mål for å sikre grønn omstilling av norsk næringsliv. Da må skattesystemet tilpasses for å utløse nødvendige risikotakning i næringslivet. Da mener vi våre tre små, men betydningsfulle justeringer, er enkle men viktige grep for finansminister Trygve Slagsvold Vedum.