Thomas Falck advarer mot norsk eksepsjonalisme: – Problemet oppstår når statens tempo blir nasjonens tempo

Da Abelia åpnet Arendalsuka mandag med lanseringen av Omstillingsbarometeret, var spørsmålet fra scenen om Norge er blitt for rikt til å satse på omstilling.

Investor Thomas Falck, som satt i åpningspanelet, svarer nesten ja.

Falck var styreleder i Investinor i syv år, oppnevnt av regjeringen. Han har vært i Cognite og managing partner i Verdane, og er i dag blant dem som står bak forsvarsteknologifondet Polarion Capital.

Han utdyper tankene sine i et innlegg delt i sosiale medier.

– Vi er kanskje i ferd med å utvikle en form for en norsk eksepsjonalisme – en idé om at Norge er trygge og vil lykkes uansett, fordi vi har penger, tillit og sterke institusjoner – og fordi vi har klart oss bra til nå, skriver Falck.

Og legger til: – Slik er det ikke.

Han lister opp en rekke områder der Norge allerede skiller seg ut fra alle andre: Oljefondet, statens andel av fastlands-BNP, sysselsettingsgraden, tillitsnivået, sykelønnsordningen, elbilandelen. Slik han ser det, bevarer og subsidierer vi det bestående oftere enn vi bygger nytt.

To systemer

Den andre observasjonen hans handler om at Norge i praksis har to økonomiske virkeligheter som opererer etter ulike regler.

Staten har kapital, kapasitet og makt, og er god på prosesser. Men verktøykassen er reguleringer, strategier, budsjettvedtak og signaler. Staten utreder, tar omkamper og utsetter beslutninger som er politisk kostbare – fordi vi har råd til det, og fordi målestokken som teller er stemmer på valgdagen, skriver Falck.

I næringslivet er målestokken avkastning på sysselsatt kapital, og det krever kapital, kompetanse, framdrift og aksept for risiko.

– Problemet er ikke nødvendigvis at staten er stor. Problemet oppstår når statens logikk blir dominerende, når statens tempo blir nasjonens tempo, skriver han.

Den andre veien går like galt, mener Falck: – Problemet oppstår når næringslivet løper etter subsidier snarere enn å omstille seg – når krisepakker nå ser ut til å bli normalen.

Offentlige utgifter utgjorde 62 prosent av Fastlands-BNP i 2024, påpeker han.

Null i egenkapital

Rundt 200.000 mennesker jobber i dag i den utvidede olje- og gassnæringen, ifølge Falck. Faller 150.000 av disse høyproduktive jobbene bort, kan sysselsettingen opprettholdes ved å flytte folk til helse og omsorg – men eksportinntektene forsvinner.

Mens datasenterdrift gir noen tusen ansatte, og havvind  i beste fall demper nedgangen i leverandørkjedene, er det eneste reelle alternativet hundrevis av nye bedrifter med mellom 250 og 2.000 ansatte. Der mangler Norge både tradisjon og erfaring, mener han.

Samtidig viser Falck til tall fra Abelia om at 100 milliarder kroner brukes årlig på å subsidiere og beskytte eksisterende industri. Til sammenligning går rundt 15 milliarder gjennom Forskningsrådet og nær tre milliarder i innovasjonstilskudd gjennom Innovasjon Norge. For egenkapitalen som skal ta selskaper fra pilot til marked, er tallet i årets budsjett null for både Investinor og Nysnø.

– Det er ikke mangel på offentlige penger – det er en skjev kapitalallokering, skriver han.

Kjente resepter

Løsningene Falck lander på velkjente løsninger.  Bruk staten som krevende kunde, styrk kapitaltilgangen i skaleringsfasen, og rebalanser virkemidlene fra forskning mot vekstselskaper, og slå sammen Investinor, Nysnø og kapitalen fra Argentum i en stiftelse.