– Terningkast fem for ambisjoner. Terningkast to for gjennomføring

Blant tiltakene som foreslås (se faktaboks nederst i saken), er etableringen av en egen «datafabrikk» myntet på oppstartsbedrifter.

– At Norge tar en sterk og ledende rolle i dataøkonomien er avgjørende for at vi skal klare å skape mere verdier og flere arbeidsplasser i hele landet. Vi har svært gode forutsetninger for å lykkes, men nå må det handling til, sier distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland i en pressemelding.

Men det er nettopp konkret handling det skorter på i meldingen, mener NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter, Abelia.

– Vi hadde forventet mer. Ikke når det gjelder ambisjonene, der leveres det absolutt, men vi hadde forventet mer når det gjelder gjennomføringsevne. Terningkast 5 for ambisjoner. Terningkast 2 for gjennomføring, sier Kjetil Thorvik Brun, leder for teknologi og digitalisering i Abelia.

Han mener regjeringen har forstått hvilke muligheter som ligger i dette området, og opplever at næringslivet er blitt lyttet til.

Samtidig påpeker foreningen at det foreslås å «vurdere» eller «utrede» intet mindre enn 73 ganger i løpet av det 94 sider lange dokumentet.

– Vi hadde nok forventet flere konkrete tiltak, for eksempel delingsplikt på offentlige data og gjennomgang av regelverket for bruk av data i næringslivet. Dette får vi nå nye utredninger og ekspertgrupper på, til tross for at det er problemstillinger som ble løftet allerede før KI-strategien i 2019, sier Thorvik Brun.

Stortingsmeldingen om datadrevet økonomi og innovasjon ble varslet ved lanseringen av nasjonal strategi for kunstig intelligens, og omtaler tema som deling av offentlige data, regulering og retningslinjer for bruk av data i næringslivet, kompetanse og internasjonalt samarbeid.

Meldingen kan leses i sin helhet her.

Stortingsmeldingen om datadrevet økonomi: De viktigste tiltakene

Regjeringen løfter frem følgende tiltak som de viktigste i den nye stortingsmeldingen om datadrevet økonomi.

• Nasjonale prinsipper for deling og bruk av data
• Etablere Datafabrikken som skal bidra til at flere offentlige data av god kvalitet kan brukes til næringsutvikling og innovasjon.
• Opprette en tverrfaglig ekspertgruppe i næringslivet som skal utarbeide retningslinjer for ansvar, eierskap og bruksrettigheter i forbindelse med deling og bruk av industridata
• Utnytte Norges deltakelse i Programmet for et digitalt Europa (DIGITAL) og programmets virkemidler til å styrke norsk næringslivs konkurranseevne i dataøkonomien
• Oppnevne et offentlig utvalg for helhetlig regulering av viderebruk av offentlig informasjon (data) som skal vurdere mulig plikt for offentlige virksomheter til å dele data
• Utrede dataøkonomien i offentlig sektor, dvs. vurdere insentiver, organiserings- og finansieringsmodeller for deling av offentlige data til viderebruk.
• Se på muligheten til å etablere en nasjonal digital løsning der innbyggerne kan få innsyn i, og evt. administrere bruken av, og gi samtykke til, deling av egne personopplysninger
• Påvirke utformingen av internasjonalt regelverk som er relevant for utforviklingen av dataøkonomien, inkludert fremme norske interesser i den videre prosessen for EUs forslag til Data Governance Act.
• Forberede implementeringen av Open Data Directive, ODD-direktivet.
• Utvikle en felles metodikk for å måle og synliggjøre gevinster og effekter av åpne offentlige data. Arbeidet skal bygge på det som skjer i EU og OECD.

Tre viktige lærdommer fra ekspertenes «lærebok» om datadeling i næringslivet