Samarbeid 

«Tech-hovedstaden» lager fem bud for bedre samarbeid med gründere

Trondheim kommune vil gjøre det enklere for gründere å samarbeide med dem. 

Robert Grande og Michelle Wright i Trondheim kommune.
Publisert

– Trondheim er en veldig god startupby. Vi er opptatt av å være en medspiller inn mot teknologimiljøene, sier Michelle Wright, enhetsleder for næring og samfunnsutvikling i Trondheim kommune. 

– Hovedgrunnen til at vi nå lager en egen samarbeidsmodell er at gründere opplever det vanskelig å komme i kontakt med oss. Vi ønsker en raskere og mer effektiv dialog, sier hun.

– Trondheim er en veldig god startupby. Vi er opptatt av å være en medspiller inn mot teknologimiljøene, sier Michelle Wright, enhetsleder for næring og samfunnsutvikling i Trondheim kommune. 

– Hovedgrunnen til at vi nå lager en egen samarbeidsmodell er at gründere opplever det vanskelig å komme i kontakt med oss. Vi ønsker en raskere og mer effektiv dialog, sier hun.

Trondheim kommune lanserer nå femstegsmodellen for innovasjon. Målet er at det skal bli enklere for gründere og oppstartsselskaper å komme i dialog med kommunen og få sine løsninger vurdert. 

Femstegsmodellen

Den nye modellen gir struktur til noe som tidligere har vært utydelig: Hvordan kan en idé bli til en faktisk avtale med kommunen?

1. Kartlegging av behov internt i kommunen
Kommunen starter med å identifisere interne behov og mulige anskaffelser på tvers av enheter.

2. Etablering av kontaktpunkt
Næringsenheten fungerer som én dør inn for gründere og idéhavere, slik at ideer ikke forsvinner i systemet. Målet er å sikre at ideer ikke forsvinner i et stort system, men tas imot på riktig sted.

3. Modenhetsvurdering av ideen
Ideer vurderes ut fra kriterier som kommunalt behov, modenhet, risiko og lokal verdiskaping. Mange sendes til videre modning hos inkubatorer og innovasjonsmiljøer før de eventuelt kommer tilbake.

4. Kobling til rett fagmiljø i kommunen
Ideer som vurderes som relevante og modne nok, kobles til riktig enhet i kommunen – enten det er Trondheim eiendom, byutvikling eller andre.

5. En form for avtale
Om ideen går hele veien kan den ende i en anskaffelse, innovasjonskontrakt, intensjonsavtale eller et samarbeid. Hensikten er å få gode ideer til å lande – og gi verdi både for kommunen og næringslivet.

Modellen ble først presentert på et frokostmøte i desember i samarbeid  med StartupTRD, som er et nettverk for coworking, inkubatorer og akseleratorer i Trøndelag - støttet av Sparebank1, Adolf Øiens Fond og Trondheim kommune.  På møtet deltok både oppstartsselskaper, kommuneansatte og ulike aktører fra innovasjonsmiljøene. 

– Stort potensial 

StartupTRD skryter av kommunen. 

– Kudos til Trondheim kommune for å tilrettelegge for dette gjennom en tydeligere samarbeidsmodell og en enklere vei inn. Vi opplever allerede et godt samarbeid med kommunen, og dette er et viktig steg i riktig retning, sier Marianne Ø. Olsen, leder i StartupTRD. 

– Koblingen mellom startups og offentlig sektor rommer et stort potensial, og det ligger store muligheter for begge parter dersom dette kan styrkes videre. Vi håper kommunen følger opp med raskere piloter, tydelig prioriterte behov og en klar vei fra første kontakt til konkret samarbeid og innkjøp, sier hun. 

– Veldig mange gründere tar kontakt med oss, men så hører de gjerne ikke noe mer. Vi er 16.000 ansatte. Nå vil vi synliggjøre de rette kanalene for å ta kontakt med oss, sier innkjøpssjef Robert Grande. 

Trondheim kommune kjøper årlig inn varer og tjenester for ca 5,4 milliarder kroner (2024-tall). Kommunen har også utviklet en anskaffelsesstrategi for å legge til rette for flere lokale leverandører i anbudskonkurransene. 

Strategien ble lagt frem i 2023. Kompetanseløft på behovskartlegging og interaksjon med markedet - er også en del av strategien. 

Ønsker at flere lykkes 

Shifter møter duoen i Statens Hus i Trondheim i slutten av januar. Ute er det 15 minusgrader. De vil både bokstavelig og i overført betydning invitere flere gründere inn i varmen. 

– Vi ønsker at flere gründere lykkes og dersom kommunen ikke skulle ha behov for løsningene, så ønsker vi å være en sparringspartner på veien, sier Grande. 

– Hva med den såkalte pilotsyken? Kan det bare ende med mange piloter og ingen innkjøp? 
– Vi skal ikke være så redd for pilotsyken. Når en aktør kan komme inn og kjøre en pilot, kan det gi selskapet et proof of consept, som kan være veldig bra å ha med videre - selv om kommunen ikke skulle ha midler til å kjøpe inn løsningen, sier Wright. 

Hun forteller at kommunen også vil hjelpe selskaper videre ut mot virkemiddelapparatet. 

– Vi gir allerede midler ut til lokalt virkemiddelapparat som skal bistå aktørene med forretningsutvikling - denne «mottaksløsningen» sikrer at vi også får full utnyttelse av det gode arbeidet disse aktørene gjør, sier Wright. 

– Skal være best 

– Hvis ideen ikke er moden nok når selskapet kommer til oss, så kan de få hjelp av andre aktører til å bygge robusthet - og så komme tilbake med en moden idé, forteller hun. 

Femstegsmodellen er laget som et verktøy for at kommunen skal lykkes med sin overordnede målsetting. 

– Trondheim skal være best på teknologi. Vi skal være teknologihovedstaden. Det jobber vi mot gjennom ny anskaffelsesstrategi og denne samarbeidsmodellen for innovasjon, sier Grande. 

– Henter dere inspirasjon fra andre kommuner i inn- eller utland her? 

– Vi lar oss inspirere av det andre gjør og vi lytter til det som sies der ute. Akkurat denne modellen tar vi fra eget bryst, den er tilpasset oss og våre behov, sier Wright. 

– Andre kommuner tar kontakt med oss for å lære om anskaffelsesstrategien vår og nå samarbeidsmodellen, sier Grande.