Strikkeinfluenser starter selskap sammen med fabrikkeier: – Vi har ikke gjort det lett for oss selv

Bølgene skvulper innunder den gamle murfabrikken ved fjorden i Ytre Arna, et par mil utenfor Bergen sentrum. 

Her har det blitt produsert tekstiler siden 1846. Nå holder strikkefabrikken Oleana til her. 

Gerda Sørhus Fuglerud driver tekstilarven videre og er andre generasjon i strikkefabrikken Oleana, som ble startet i 1992. Selskapet selger eksklusive strikkeplagg til nordmenn og utlendinger, men kjøperne er gjerne godt voksne. 

Med det nye selskapet Moo Knit ønsker trioen å nå en yngre målgruppe. Selskapet skal selge ullgensere der hele produksjonen er i Norge - og plaggene lages kun på bestilling. De skal også selge strikkepakker for dem som ønsker å strikke plaggene selv. 

Helene Myhre er kjent under Helenemoo i sosiale medier og selskapsnavnet kommer derifra. Hun har over én million følgere, flesteparten kvinner i alderen 20 til 40. 

Maren Aas Nakken er gründer og CEO i Mothership Stories, som blant annet driver med management for influensere. 

Når Shifter er på besøk er det få dager til lansering av første kolleksjon og bordet er fullt av plagg og merkelapper i ulike farger. 

De er spent på mottakelsen, men har allerede merket stor interesse. 25.000 abonnerer på nyhetsbrevet deres og 60.000 følger selskapet i sosiale medier. 

– Og det før vi har lansert noe som helst, sier Fuglerud. 

Mens hun sitter på innsikt og erfaring i hvordan man driver en strikkefabrikk, kjenner Nakken og Myhre målgruppen godt. 

– Influensere sitt store fortrinn er at de er så tett på kundene sine og lytter til dem, sier Fuglerud. 

Selskapet fikk 100.000 kroner i oppstartsmidler fra Innovasjon Norge i september, og er ellers selvfinansiert. Myhre og Fuglerud eier 45 prosent av selskapet, og Nakken eier ti. 

– Vi har tatt noen uvanlige valg. Vi har ikke gjort det lett for oss, sier Myhre og ler. 

Ny strikke-tech

Hun viser til at Moo Knit velger å ha hele produksjonen utelukkende i Arna og Norge, skal bruke rene ullmaterialer og bruker helt nye strikkemaskiner som strikker i 3D. 

– Vi gjør mye for første gang. Plaggene er gjerne også litt dyrere enn hva folk har tenkt, sier Myhre. 

Prisen for en genser vil ligge på rundt 4000 kroner. 

– Vi ønsker å drive med holdningsendring og forklare hvorfor plagget koster det det gjør. Kvaliteten vil gjøre at det varer lenger, og vi driver bærekraftig ved at vi bare lager de plaggene som er bestilt, sier Myhre. 

Myhre har tidligere hatt gode erfaringer med å selge strikkeplagg til amerikanere, gjennom eget selskap. Mange ønsker seg en norsk strikkegenser som en suvenir, og ønsker ikke strikke genseren selv. 

Ønsker bevise at det går an 

– Vi har lyst til å bevise at det går an å lage klær i Norge og gjøre det bærekraftig. Klesindustrien er veldig lite bærekraftig i dag og vestlendinger er de som handler mest på Temu, sier Nakken. 

Fuglerud forteller at 30 prosent av plagg i tradisjonell klesindustri, blir kastet mens det ennå i fabrikkene. I tillegg kommer det som sluttkundene kaster. 

Myhre og Nakken forteller at det gir trygghet å samarbeide med Oleana-sjefen som har lang erfaring i bransjen. 

Håper å inspirere andre 

Fuglerud på sin side håper det nye selskapet skal klare å nå ut til kundegrupper som Oleana har slitt med å nå. 

– Jeg føler meg privilegert som får lov å samarbeide med Helene og Maren. Det var tre puslespillbrikker som falt veldig fint sammen. Jeg vet vi har en solid produksjon. Det som har vært utfordringen, er å tilpasse det til et helt nytt marked, sier Fuglerud. 

Oleana og Moo Knit vil være to separate selskaper, men bruke samme produksjonsfasiliteter. 

– Jeg håper veldig at dette kan bli en suksesshistorie som kan inspirere andre. Alle må ikke ta seg en trygg jobb i staten, men det er faktisk mulig å tørre å satse og få til noe selv, sier Fuglerud.