Stemplet som tapsluk – svarer med 100 millioner og milliardverdsettelse

Denne helgen prydet scaleup-selskapet Xeneta forsiden til Finansavisen, som en del av en større sak om teknologiselskaper som til sammen har tapt to milliarder kroner over flere år.

Saken har vekket harme i startupmiljøets kanaler i sosiale medier gjennom helgen.

For Xeneta-gründer Patrik Berglund og selskapets investorer opplevdes fremstillingen som urettferdig og unyansert. Ingen fra selskapet ble kontaktet for en kommentar, og ifølge gründeren bommet avisen grovt på å beskrive hva selskapet faktisk driver med.

Ironisk nok kommer den negative oppmerksomheten kort tid etter en betydelig opptur for selskapet.

– I forbindelse med at vi kjøpte et selskap i Danmark nylig, tok vi også inn litt mer kapital, blant annet fra Apax, et av verdens største fond. Vi hentet rett over 100 millioner kroner på en prising av selskapet til tre milliarder kroner, forteller Berglund til Shifter.

I motsetning til de aller fleste selskaper som hentet mye penger i 2022, er det en solid oppgang i verdsettelse. 

Han legger til at runden, som også besto av salg av eksisterende aksjer (secondaries), ble gjennomført på få uker, noe han ser som et tegn på stor tillit fra eierne.

– Flere har solgt seg ut og fått god avkastning på det vi har bygd gjennom hele reisen. Vi har skapt verdier og avkastning for eierne hele veien. Alle er fornøyde. Og så blir fokuset utelukkende at vi har tapt penger. Ja, det har vi, men det er et bevisst, strategisk valg, og alltid en avveining om hva som gir mest verdi for eiere og selskapet, sier han.

Kritisk til «TikTok-journalistikken»

Berglunds frustrasjon handler ikke bare om den spesifikke saken, men en bredere medietrend han mener mangler dybde.

– Man får en forside uten å bli spurt om noen ting. Fokuset blir at co-founderen min ble utbrent, noe som for meg heller forteller hvor vanvittig krevende det er å bygge noe stort over tid. Det er problematisk at komplekse forhold belyses så lettbeint, sier han.

Han mener tendensen er internasjonal, en slags «TikTok-ifisering» av nyhetsbildet hvor raske overskrifter og trafikk trumfer nysgjerrighet og dypere forståelse.

– Det er bedre å lage en kjapp «headline» enn å ta seg tid til å forstå nyansene. Vi ser det overalt. Jeg føler at man må være moden nok til å se etter dybden i ting, men det er tid- og ressurskrevende.

En bevisst strategi

For utenforstående kan et regnskap med vedvarende røde tall se skremmende ut. For Xenetas eiere er det en del av planen. Selskapet opererer med en bruttomargin på 85 prosent på sine dataprodukter, men velger å reinvestere tungt i salg og markedsføring for å vinne en global markedsposisjon.

– Hadde jeg spurt eierne våre for fem år siden: «skal vi pushe alt vi kan mot break-even?», så er svaret et rungende nei. Målet deres er en større fremtidig verdi og avkastning, og det oppnår vi ved å bygge noe som er større, forklarer Berglund.

Han understreker at dette er kontrollerte tap.

– Det er ikke sånn at vi går 100 eller 200 millioner i minus som en massiv overraskelse. Vi bruker kapitalen vi har hentet for å oppnå den markedsposisjonen vi sikter mot.

Han mener det er en fundamental forskjell på å analysere et rent software-selskap med en abonnementsmodell, og en tradisjonell bedrift.

– Hvis en butikk på hjørnet taper fem millioner i året, har den helt andre forutsetninger enn et teknologiselskap. Det krever en viss dybdeforståelse for forretningsmodellen, og ikke minst for hva det vil si å skape en helt ny kategori, slik vi har gjort.

For å illustrere den møysommelige reisen, bruker Berglund en metafor:

– Tenk deg at jeg inviterer deg inn i et rom og sier at her inne sitter 500 av verdens største selskaper som frakter varer mellom Shanghai og Los Angeles. Hvis du blir med inn og deler hva du betaler for frakt, vil du få vite hva alle de 500 andre betaler. Det er enormt verdifullt.

– Men i starten var rommet tomt. Da er det ekstremt krevende å overbevise det første, tiende eller femtiende selskapet om å dele sine mest konfidensielle data, fordi de får lite verdi tilbake.

Kundelisten består i dag av over 500 globale giganter som IKEA, Walmart, Ralph Lauren, Pfizer, Coca-Cola, Heineken og General Motors - fra alle industrier på samtlige kontinenter. I tillegg har vi fått inn selgersiden med 9 av de 10 største speditørene i verden og 3 av de 5 største rederiene - som tidligere var motvillige til å jobbe med Xeneta. De har ved å dele data på plattformen bidratt til å bygge det som investorene ser et enormt fremtidspotensial i.

– Investorene ser på dataveksten, hvordan dataen brukes og verdien den skaper for kundene. Nå brukes dataen vår i stadig større grad til å inngå milliardkontrakter. Fremtidspotensialet er det de satser på, sier Berglund.

Unyansert journalistikk

Styreleder i Xeneta fra starten til januar i år, Birger Magnus, reagerte også på det han kaller «veldig unyansert journalistikk».

– Det er sikkert et godt poeng å skrive om tapsbomber, men man bør kanskje også veilede leserne i å forstå at det tar tid å bygge virksomheter. Med nye forretningsmodeller tar det tid å bygge en markedsposisjon, og den kan ikke alltid finansieres av kundene fra dag én, men må tas med kapital, sier Magnus.

Han trekker frem Spotify som et typisk eksempel på en strategi der det lønner seg ekstremt å satse på å bygge posisjon før man begynner å høste av den.

– Det er ikke noe nytt. Se på da mobilselskapet Netcom ble etablert. De gikk med store underskudd i årevis, men det var lett å vise at hver nye kunde var lønnsom over tid. Man må forstå den underliggende logikken. Det er ikke nødvendigvis galt å drive med underskudd, hvis du vet at hver kunde er lønnsom og du jobber mot et punkt der du kommer kraftig i pluss.

Etterlyser innsiktsfull kritikk

Magnus er tydelig på at han ikke etterlyser en ukritisk teknologipresse.

– Overhodet ikke. Men kritikken må være innsiktsfull. Den må være basert på at man forstår forretningsmodellen, nettverkseffekter, kostnadene ved å skaffe en kunde, og den langsiktige strategien, sier han, og legger til:

– Samtidig skal man ikke glemme at kapitalmarkedet var altfor tilgivende for bare noen år siden. Mange selskaper fikk penger kanskje for enkelt. Det kan være ødeleggende når virkeligheten plutselig blir en helt annen. Derfor er en kritisk, men innsiktsfull, presse helt avgjørende.

Vil ikke svartmale Norge

Selv om kritikken mot mediedekningen er krass, er gründer Berglund forsiktig med å tegne et helsvart bilde av Norge som nasjon for gründere og investorer.

– Jeg har ikke lyst til å være en som maler alt i Norge som negativt. Det er nok det som holder meg litt tilbake.

Han erkjenner at økosystemer i byer som Stockholm og Berlin er mer modne, men fremhever samtidig fordelene ved å bygge selskap fra Norge.

– Vi har spilt masse på at vi er basert i Norge. Det gir en trygghet og en tillit, spesielt siden vi håndterer konfidensiell data. Vi har også rekruttert over 60 nasjonaliteter til Norge, delvis ved å fronte den norske livsstilen. Vi har mange styrker å spille på, men vi er tidvis flinke til å lage et dårlig bilde av oss selv, avslutter han.

Finansavisen er forelagt kritikken fra Berglund og Magnus, men har ikke gitt et svar innen denne saken ble publisert.