pivotering
Snudde fra larver til plast: – Lyttet til feil mennesker
Eirik Myking mistet de andre gründerne da Arctic Protein ikke fikk strøm til selskapets tomt. Da snudde han og hentet et nytt lag til det som nå er Arctic Industries.
Publisert
Sist oppdatert
Da Shifter skrev om Arctic Protein i 2024, hadde bedriften nettopp skaffet flere millioner kroner for å drive masseproduksjon og eksport av larver.
Planen var å bruke larvene til å produsere et protein til laksefôr og lage et mer bærekraftig alternativ til soya.
NTNU-spinoffen flyttet derfor nordover, der tomt og samarbeidspartnere sto klare for et nytt produksjonsanlegg.
Slik ble det imidlertid ikke.
Etter at nettselskapet trakk investeringsbeslutningen om en trafostasjon som skulle forsyne området med strøm, satt selskapet igjen med en tomt uten strøm.
– Det var tøft. Vi hadde brukt mye tid, hadde kunder, partnere, finansiering og planer om et stort anlegg. Så faller alt bort fordi det ikke blir bygd strømtilførsel til tomten. Det føltes absurd, sier gründer og daglig leder Eirik Myking.
Nå forteller han om den tøffe tiden og pivoteringen som etter hvert skulle gi selskapet en helt ny retning.
Vendte snuten sørover
Etter at planene i nord falt bort, flyttet gründerne tilbake til Østlandet. Der var viljen til å investere og delta i et laksefôrprosjekt ikke like stor, forteller Myking.
I den perioden forsvant de opprinnelige gründerne, og det var kun Myking igjen.
Han tok da kontakt med studievenninnen Nora Antonsen. Hun er i dag medgründer og driftsdirektør i det som nå heter Arctic Industries.
– Vi hadde samarbeidet tett med Asko og NorgesGruppen, og de hjalp oss med å se andre muligheter. Opprinnelig hadde vi tenkt til å bruke matavfall som fôr til innsektene våre, og det var gjennom det arbeidet vi oppdaget problemet vi vil løse nå, sier Myking.
Nytt navn og ny forretningsmodell
Larveproduksjonen er lagt bort. I stedet har Arctic Industries skiftet fokus til å skille matavfall og resirkulerbar plast med ny teknologi.
– Dagligvarebransjen produserer store mengder matavfall når varene går ut på dato. Mesteparten av dette er fremdeles i emballasjen. I dag sendes mesteparten av dette til biogassanlegg, som må håndtere emballasjen. Dette skaper problemer, både for maskineriet, men også for produktene som produseres av biogassene.
– Og det er her vi kommer inn, sier Myking.
I tillegg til problemet bransjene har med å skille matrester og avfall fra plastemballasje for gjenbruk, har det også kommet strengere EU-krav til håndtering av emballasje, som forhåpentligvis kan innebære god timing for Arctic Industries.
– Vi hadde allerede jobbet med teknologi for å skille emballasje fra organisk materiale. Derfor foreslo vi å utvikle en prosess som kunne separere matavfall og emballasje, og deretter gjenvinne plasten, forklarer Myking og legger til:
– Plasten blir da et salgbart råstoff som kan sendes til sortering og materialgjenvinning.
Hentet 12 millioner
I mai for ett år siden bestemte gründerne seg for å gå all-in i sitt nye prosjekt.
Siden den gang har de hentet omtrent 12 millioner kroner, hovedsakelig i soft funding (tilskuddsfinansiering), for å prosjektere et anlegg som ideelt sett kan ha tilknytning til et biogassanlegg – slik at Arctic Industries kan få levert avfallet, prosessere det og sende det direkte videre uten transport.
Myking forteller at de vil fokusere på dagligvare- og næringsavfall, fordi det er her kravene kommer først og utfordringen rundt emballasje er størst.
– Vi forventer å kunne ta vare på omtrent 2500 tonn plast årlig. Og bare ved å unngå forbrenning av plasten kan man spare rundt 6000 tonn CO2-utslipp i året, i tillegg til å redusere behovet for produksjon av ny plast, sier Myking.
Målet er å kunne gjøre om det som i dag er en kostnad for mange, til en inntektskilde, gjennom å kunne skille ut hva som skal sendes til forbrenning, og hva som kan brukes videre som råvare etter vask.
Teknologien selskapet bruker forklarer Myking som «stor grad av eksisterende maskiner fra ulike bransjer som vi setter sammen til en ny prosesslinje».
Nå skal Arctic Industries i gang med å ferdigstille prosjekteringen, og deretter ut for å hente kapital til bygging av anlegget.
Engleinvestorer i ryggen
Myking kan røpe at Arctic Industries har med seg seks engleinvestorer, blant annet med bakgrunn fra Econnect Energy og Remarkable.
Og Myking selv føler seg sikker på at man skal få hentet tilstrekkelig med kapital for å få bygd et anlegg, som skal kunne håndtere rundt 30.000 tonn avfall i året.
– Vi har allerede pratet med, og samarbeidet med, store aktører i dagligvarebransjen som Asko, Coop, Rema, Plastretur og Den Magiske Fabrikken. Det gir oss hele verdikjeden. Dagligvareaktørene sitter på avfallet, biogassanleggene håndterer den organiske delen, og Plastretur er mottaker av plasten. Dette svarer på et reelt behov, og er grunnen til at vi har stor tro på dette, sier Myking.
– Hvordan fungerer det økonomiske?
– For det første betaler kundene for å levere avfall til oss gjennom det som kalles «gate fee». Deretter separerer vi avfallet i ulike fraksjoner. Den organiske delen sendes videre til biogassproduksjon, der vi potensielt kan få en mindre betaling. Mens plasten selges til Plastretur, sier Myking.
Neste nyhet rundt Arctic Industries skjer etter sommeren, da selskapet skal ta en endelig investeringsbeslutning i oktober. Frem til det handler det om å ferdigstille teknologien, prosesslinjene og konvertere intensjonsavtaler og term sheets til konkrete avtaler for de unge gründerne.
Erfaringer rikere
Myking forteller at kost-tapet på pivoteringen ikke var alt for stor, og at han heller ser på pivoteringen fra den første ideen som en investering i kompetanse.
– Selv om Arctic Protein ikke endte slik vi hadde håpet, lærte vi enormt mye. Vi bygde nettverk, skaffet oss erfaring og opparbeidet legitimitet. Som tidligfasegründer mangler man ofte både kapital, erfaring og troverdighet. Derfor var det viktig å få bygd opp dette samtidig, sier han.
På spørsmål om han kan se tilbake å se hvor det eventuelt gikk galt, eller om det er tips til andre tidligfasegründere der ute, spesifiserer Myking ett punkt.
– Jeg tror vi lyttet til feil mennesker. Vi hørte på forskere, eksperter og andre som var veldig opptatt av klima. Vi fikk masse positiv oppmerksomhet, vant priser og ble kåret til en lovende startup. Men vi stilte kanskje ikke det viktigste spørsmålet tidlig nok:
– Finnes det faktisk betalingsvilje for dette? Og hvis svaret er ja, hvor stor er den? For det er jo kunden som til slutt finansierer selskapets drift, sier Myking.
