Reaksjonene blant gründere og investorer er kraftige etter regjeringens forslag om å øke arbeidsgiveravgiften for inntekter over 750.000 kroner.
I forslaget skal arbeidsgiver betale fem prosent ekstra i avgift på den delen av lønnen som overstiger dette beløpet.
Shifters regnestykke viser at det kan bety betydelige merkostnader for et vekstselskap med utviklere på markedslønn.
Tar man utgangspunkt i Kode24s siste lønnundersøkelse, koster en erfaren utvikler rundt 820.000 kroner i året, noen får også bonus i tillegg slik at reell lønn kan være opp mot to millioner i året for de aller best betalte.
For et selskap med for eksempel 30 utviklere som alle tjener 850.000 kroner i året, innebærer den høyere arbeidsgiveravgiften 150.000 kroner mer per år sammenlignet med den ordinære avgiften på 14,1 prosent.
Har man 30 ansatte med hele 1,2 millioner i årslønn, blir avgiftsøkningen på 675.000 kroner.
Shifters regnestykke
- Vi har tatt utgangspunkt i et tenkt vekstselskap med 30 godt betalte ansatte som tjener 850.000 kroner hver per år.
- Mens ordinær arbeidsgiveravgift for et slik selskap (i soner med 14,1 som sats) ville kommet på 3,395.500 i året, blir det med den nye differensierte avgiften 3.745.500 kroner per år. Økningen for selskapet er på 150.000 kroner.
- Dersom de samme 30 ansatte tjener 1,2 millioner i året, må selskapet ut med 675.000 kroner mer per år sammenlignet med gammel arbeidsgiveravgift.
Likviditetskrise
En av gründerne som har engasjert seg mest i næringspolitikken de siste årene, er Merete Nygaard i legal-tech-selskapet Lawbotics. Hun var også en del av det såkalte Gründeroppropet for noen år tilbake, og er svært overrasket og opprørt over grepet fra regjeringen.
– Vi går mot en varslet likviditetskrise i Norge, med masse usikre risikofaktorer overalt for høyere kostnader. At dette kommer fra statens hånd er veldig overraskende, de burde gjøre tiltak som bedrer likviditet, ikke forandrer den. Det viser at de ikke aner hva det vil si å starte og drive selskap.
Nygaard viser til at mange av vekstselskapene allerede har strukket seg langt for å få de beste folka.
– Nå skal staten gjøre dette dyrere og selv ta den lønnsøkningen som kunne gått til de ansatte eller selskapet, sier hun.
Vil dempe hett arbeidsmarked
I budsjettet legger ikke regjeringen skjul på at de nettopp ønsker å dempe presset i arbeidsmarkedet. I teksten beskrives det som «et situasjonstilpasset tiltak». Det vises til at antall ledige stillinger er på et rekordhøyt nivå:
«I den grad ekstra arbeidsgiveravgift demper etterspørselen etter arbeidskraft, kan det bidra til å dempe presset i arbeidsmarkedet.»
Endringen i arbeidsavgift skal gjelde for en avgrenset periode, hevdes det.
«Mister motivasjonen»
Gründer og daglig leder Janne Aas-Jakobsen er en av de som rammes av statsbudsjettet.
Selskapet hennes utvikler en programvare som kutter energi- og materialforbruket til de store eiendomsaktørene, og de har i dag rundt 25 ansatte med tung bakgrunn fra avansert matematikk, fysikk, statistikk og ulike deler av data science.
– Ved å legge ekstra arbeidsgiveravgift på de som er høytlønnede, så virker det som om politikerne ønsker at vi ikke skal bygge bedrifter med høy kompetanse, sier Aas-Jakobsen.
– Jeg mistet rett og slett motivasjonen av dette statsbudsjettet. Ikke fordi tallene er så store, men fordi tiltakene synliggjør at det vi driver med ikke er så viktig. Jeg blir helt motløs, og tenker: Hvorfor skal vi gidde dette? Hvorfor skal vi prøve å redde verden nå politikerne heier på det motsatte?
Frykter utflytting
Lise Fulland er investeringspartner hos StartupLab. Hun er årlig i kontakt med hundrevis av oppstartsselskaper.
– I en typisk gründerbedrift vil det trolig være den nøkkelkritiske kompetansen spesielt på teknologifeltet som ligger over 750.000 kroner i lønn. Her sliter allerede gründerbedrifter i konkurranse med etablerte bedrifter både nasjonalt og internasjonalt, og denne ekstra beskatning vil gjøre det enda vanskeligere for dem å tiltrekke seg de beste talentene, sier Fulland.
Hun mener det gjør det vanskeligere å flytte høykompetente ansatte fra etablert til nyskapende virksomhet
– I verste fall kan det føre til at en del av verdiskapningen i form av sysselsetting vil flyttes helt ut av Norge. Landet vårt har allerede utfordringer med å tiltrekke seg talent og kompetanse fra andre land, og dette vil trolig ikke bidra til å gjøre det noe enklere i tiden fremover, sier hun.
«Håpløst forslag»
Gunnar Sælleg er partner og investor i Spring Capital. Heller ikke han har mye til overs for regjeringens skatteforslag.
– Det er et helt håpløst forslag. Vi står midt i en omstilling av norsk næringsliv som er drevet av behov om omstilling mot mer klimanøytral industri. Det regjeringen gjør, er å øke skatten for selskaper som i dag bygges opp til å bli morgendagens næringsliv, slik at disse kan bidra til å betale for velferdsstaten i morgen. Dette er som å høste poteter rett etter at de er satt i jorda, sier Sælleg.
Han forteller at de i selskaper han jobber med, så henter de inn høykompetente folk fra utlandet for å jobbe i Norge.
– Og nå må vi hente mer penger til disse selskapene for å investere i arbeidsgiveravgift? Jeg kan love deg at det ikke er spesielt attraktivt for investorer, verken norske eller utenlandske, å investere i arbeidsgiveravgift. Da blir det jo fort sånn at man ikke henter disse personene til Norge, men lar de jobbe ut fra andre land. Dermed går Norge glipp av deres skatteinntekter, samt høyt kompetente personer ellers ville kommet hit og bidratt til samfunnet, poengterer Sælleg.
«Svært uheldig»
Karl Munthe Kaas, er gründer og konsernsjef i Oda, og har for eksempel tidligere uttalt seg positivt om formueskatten, antagelig til glede for dagens regjering. Men på dette området er han ikke nådig.
– Økning i arbeidsgiveravgift er svært uheldig. Det gir norske bedrifter en klar ulempe.
Staten tar også inn større beløp i skatt på energi, oppdrett, utbytte og formueskatt som er fornuftig, men som de kunne brukt på lavere inntektskatt for lavtlønnede og snarere reduksjon i arbeidsgiveravgift, sier han.
– Jeg syntes skatteletten for de med mindre enn 750.000 i inntekt var puslete. En større skattelette til lavtlønnede i samråd med fagforeningene kunne gi mindre lønnspress som kan dempe inflasjonen, sier Munthe-Kaas, som forøvrig også har en mastergrad i samfunnsøkonomi.
– Generelt mener jeg staten kunne strammet inn sin egen pengebruk mer, i solidaritet med bedriftene og folk flest, sier han.
Shifter har bedt Finansdepartementet om å svare på kritikken. Her er svaret.
Nyheter og innsikt rett i epostboksen
Motta høydepunktene fra Shifters redaksjon direkte i innboksen din.
