Gründer og daglig leder i U-Go, Marianne Hebnes.

Slik beskytter du deg mot merkevare-tyver: Gründer Marianne Hebnes' grep

Marianne Hebnes skulle bare hjelpe en blind og døv venn. Med 3D-printer i stua og erfaring med produktutvikling, ble hun brått oppfinner.

Publisert Sist oppdatert

Selskapet hun står bak produserer en ledsagerbøyle som er spesielt utviklet for personer med behov for ledsaging når de går.

Det kan være for personer som har nedsatt syn, nedsatt balanse, svekket muskulatur, CP, eller andre funksjonsnedsettelser.

Produktet så dagens lys sommeren 2018, da Hebnes ville hjelpe sin døvblinde venn Bjarte med å bestige Preikestolen.

– Jeg designet og 3D-printet prototypen hjemme i stua sammen med sønnen min. På dette tidspunktet var det ikke noen kommersiell baktanke. Den var kun ment som en løsning for Bjarte, som til vanlig gikk med staver og brukte mye energi på å holde balansen. Det var først da jeg innså den verdien det ga til Bjarte, at jeg bestemte meg for å gjøre bøylen om til et produkt, sier gründer og daglig leder i U-Go, Marianne Hebnes.

Marinne Hebnes og sønnen i stuen sammen med 3D-printeren. Nå blir produktet produsert på et mekanisk verksted utenfor Stavanger

Droppet patent

U-Go har siden starten i 2019 solgt 400 U-Go ledsagerbøyler. Midler til oppstart har kommet fra Innovasjon Norge og TDVeen.

Med lang erfaring fra design og produktutvikling, visste Hebnes at hun måtte registrere produktet sitt for å vokse. Hun tenkte først at patent var veien å gå, men hun fant etter hvert ut at det ikke lot seg gjøre.

Hebnes innså at løsningen på første utgave U-GO Pioneer, ikke var patenterbar fordi løsningen er så enkel at den ikke møtte de tekniske kravene til Patentstyret.

– Jeg ble også frarådet av flere å tenke patent. Det er en svært dyr og potensielt ressurskrevende prosess dersom man innehar et patent og man må gå til sak mot en opposjonist, eller kopinisse, som jeg kaller det, sier Hebnes.

I tillegg mener hun at patent ikke er så kraftfullt og uovervinnelig som mange tror:

– Folk som ikke jobber med produkt selv, ser jeg har en oppfatning om at «det er jo bare å ta patent», og så har man liksom automatisk beskyttet ideen sin på livstid, men det er en stor misoppfatning.

– Selv har jeg også sittet på andre siden av bordet hvor jeg fant ut at jeg, på legitimt vis, kunne tjent penger på noe som var en forbedring av noen andre sitt produkt. Det skulle ikke mer til enn at jeg gjorde re-design av eksisterende løsning og «tweaket» litt på noen dimensjoner, så var jeg, i følge patent-advokater, innafor, sier hun.

Hebnes bestemte seg for å registrere merkevaren U-Go og designet på bøylen i både Norge og EU. Gründeren har brukt rundt 50.000 kroner på dette.

– En historie kan ingen stjele eller kopiere. Derfor har vi brukt mye tid på å legge en god strategi hvor vi bygger størst tyngde på merkevaren og designet. For andre kan det selvsagt være hensiktsmessig å ta patent, men jeg anbefaler å sjekke ut nøye ulike muligheter som passer ditt selskap før man setter i gang for fullt, sier hun.

Gir enerett på en produkts utseende i 25 år

Patent gir den beste beskyttelse for gründerbedrifter. Det er derimot ikke nødvendigvis riktig for alle oppstartsbedrifter, har Patentstyret fortalt Shifter tidligere.

Man kan også beskytte design og/eller merkevare. Det gir ofte god nok beskyttelse, til en vesentlig lavere pris, ifølge Patentstyret. Det er også en enklere og raskere prosess.

Seksjonssjef Knut Andreas Bostad i Patentstyrets design- og varemerkeavdeling, sier alle gründerne kan benytte seg av Patentstyrets ressurser i prosessen i finne riktige industrielle rettighet for seg.

Har man ønsker om å registrere et navn, kan man gjøre søk i Patentstyrets database for å se hva som er registrert.

En typisk feil mange gjør er ifølge Bostad å gå for et navn som er for beskrivende for tjenesten eller produktet.

– Da er det vanskelig å gi enerett. Går man for noe litt mer spenstig og fantasifullt, er sjansen mye større for at ingen allerede har det og man kan få enerett, sier han.

En beskyttelse som ofte går hånd i hånd med merkevare, er design. Designbeskyttelse gir enerett på en produkts utseende i 25 år. Kravet er at designet er nytt og har individuell karakter.

Knut Andreas Bostad

– Flere og flere er opptatt av design, så å ha eneretten på et produkts utseende mener vi alle bedrifter bør vurdere, sier Bostad.

Mens det er relativt vanlig å være bevisst på å beskytte navnet og varemerket sitt, er det færre som er bevisst på at man også kan registrere design.

Bostad forteller at antallet søknader på designbeskyttelse er relativt lav. De som søker, får stort sett ikke avslag.

– Vi skulle gjerne sett flere design-registreringer. Sammenlignet med andre land, ligger Norge under snittet i antall søknader på dette feltet, sier han.

Ble varslet av EUs patentstyre

At Hebnes har tatt seg tid til å registrere både navn og design, fikk hun bekreftet var en god idé.

Nylig fikk hun varsel fra European Union Intellectual Property Office (EUIPO) om at et nyetablert selskap som prøver å registrere sitt varemerke med samme navn.

– Jeg sjekket dette opp i systemet og så at det kolliderer med en av våre vareklasser, så nå var det plutselig tid for å håndheve våre rettigheter, sier Hebnes og legger til at hun har sendt inn innsigelse på det andre selskapets søknad.

– Det er litt kult å få erfare at beskyttelse av immaterielle rettigheter faktisk har en effekt!

Nå får alle abonnenter hos Shifter+ 50% rabatt på årsabonnement på E24+. Les mer