Skog-startup henter profilert miljøverner til sjefsrollen: – Elsker «ordning och reda»

– Er du på farten?

– Nei, det er vaskemaskinen som bråker, og den står her på kjøkkenet. Vi bor jo i London!

– Vent litt …

Shifter har ringt Ingeborg Gjærum, påtroppende daglig leder i Noora, oppstartsselskapet som belønner skogeiere for å lagre karbon fremfor å hogge trær.

Hun var i sin tid godt kjent som lederen av Natur og Ungdom - og har senere jobbet i andre miljøvernorganisasjoner. Gjærum er også utdannet ingeniør og har de siste årene vært med på å dra teknologiselskapet Volue gjennom flere oppkjøp, en børsnotering og senere avnotering - frem til mai i år.

«Så hva nå?», skrev hun på Linkedin for fem måneder siden og svarte selv:

«(…) spille fiolin med datteren min, dukke oftere opp på sønnens fotballkamper (Heia Årvoll!), løpe, strikke, lese - og så finne ut hva jeg skal bli når jeg blir stor.»

– Sånn! Nå hører du meg bedre.

– London?

– Ja, det åpnet seg en luke i livet. Reisen i Volue var helt fantastisk, men samtidig veldig intens. Jeg hadde et slags eureka-øyeblikk på sykkelen hjem en dag, der jeg tenkte: Men det er jo nå, det er nå vi må gjøre det.

Ingeborg forteller videre om mannens jobb fra London, at han er norsk, men oppvokst der, om barna som nå i et halvt år går på den samme norske skolen - og at noe sånt som dette «jo egentlig ikke er mulig å få til».

– Et enormt privilegium. Tenk å få flere måneder til å forberede deg til neste jobb. 

Hun trer ordentlig inn i Firda-selskapet først på nyåret, men den aller første dialogen med investor Geir Førre strekker seg et par år tilbake i tid.

– Jeg har fulgt med på det de har gjort, men det var først da jeg hadde bestemt meg for å gjøre noe helt annet, at jeg etter hvert falt helt pladask for Noora. Både ideen og teamet - selv om hele startup-verden er litt sånn … fremmed for meg.

– For hvor mye startup-erfaring har du?

– Svaret er kort. Ingen. Selv om Volue på mange måter var en «corporate»-startup. Vi var jo på et tidspunkt fire selskaper skulle bli til ett. Men jeg ble vist rundt på Startuplab - og tenkte at dette er veldig annerledes.

– Hva så du?

– Masse ideer. Det var fullt av folk som hadde valgt å forfølge dem, til tross for all usikkerheten. Det er så mange ukjente ligninger, og jeg er jo en person som elsker «ordning och reda».

– Likevel hopper du ut i det selv nå? 

– Lauga beskrev for meg hvordan hun tidligere hadde drevet med fotball, og at startup-verden var en arena der hun følte på mye av det samme: Ett lag som jobber mot ett felles mål, der alle er avhengig av alle. Det er intenst, men alle har et driv, et utrolig driv etter å vinne kampene.

– Da jeg hørte dette, tenkte jeg umiddelbart på min tid i Natur og Ungdom. Det er det nærmeste jeg kommer å være en del av et sånt miljø igjen.

– Har du savnet det?

– Jeg kjente i hvert fall på at det nesten var som å komme tilbake. Å være så dedikert, helt overbevist om at du kan klare det.

– Hvilken lederstil har du med deg?

– Jeg er veldig nysgjerrig. På folk, men også det de jobber med. Jeg liker å jobbe tett, samtidig som jeg krever en del av dem, og jeg lar ikke ting bare seile. Jeg har stamina.

– Og så har jeg jo blitt mye mer kommersiell enn det jeg tidligere var.

– Er det litt vondt å erkjenne? Som miljøverner.

– Nei, for det er en forutsetning for å lykkes nå. Jeg kom jo inn i min første jobb i næringslivet uten en eneste kommersiell muskel i kroppen. Jeg var ikke vant til å tenke på den måten i det hele tatt.

– Hvordan trente du den?

– Etter mange år som leder i næringslivet, forstår du bare at kampen for svarte tall aldri tar slutt. Men jeg tror ikke folk rundt meg opplever meg som så veldig kommersiell eller talldrevet.

– Ikke?

– Jeg tok en personlighetstest for litt siden - og trodde selv at jeg skulle komme ut som rød og varm, følelsesdrevet ...

– Men den var klink blå, den. Åpenbart ingen selvinnsikt. Men jeg vet det jo egentlig, jeg liker ting som har to streker under svaret.

– Hvilke ambisjoner har du på vegne av Noora?

– Å spare verden for så mye CO2 som overhodet mulig. Jeg har jo selv vært skeptisk til dette markedet, som så veldig mange andre. Det har tidligere vært litt av et cowboy-opplegg, mye hummer og kanari, men det foregår et skifte der nå.

– Mange ønsker også å ta et reelt klimaansvar. Alt dette gir Noora en mulighet til raskt å kunne vokse på det å selge integritet og kvalitet.

– Hva kan bli krevende på veien dit?

– Å vinne tilliten til skogeiere. På den ene siden er det «sykt enkelt». Du skal bare la et tre stå. Det er en banal teknologi.

– Men på toppen av det bygger vi en plattform som skal gjøre det mulig å sikre nettopp denne kvaliteten, gjøre riktige beregninger på CO2 - og alt dette med begrenset ressurser. Det føler du enten du er syv eller 100 ansatte, altså.

– Og så har klimaet dårlig tid, da. Verden har dårlig tid.

Hoppet av VC-karrieren for å finne sin egen vei. Nå skal Nina Heir bygge startup