Skal gjøre industriavfall verdifullt: – Det vi erstatter, er stort sett dritt. Før eller senere vil det bli forbudt

Bioregion Institute sysler med materialer mange ikke ville tatt i med tang. Men som kan gjøre industri mer bærekraftig og mindre klimaødeleggende. 

Dessuten er det et non-profit aksjeselskap, som foreløpig er litt mer opptatt av innovasjon enn av å selge seg til store konkurrenter. 

– Men vi tror og håper at vår forskning og utvikling kan gjøre nye oppstartsselskaper lønnsomme og verd å investere i, sier gründer Birgitta Ralston.

Hun og kollegene er i ferd med å pusse opp svært spesielle kontorlokaler, på østsiden av byen, en knapp busstur fra Bergen sentrum, ved det gamle Laksevåg verft, som har preget området siden tidlig 1800-tall. 

Bioregion Institute holder til i kantinen i det gamle administrasjonsbygget. 

Nabolaget er preget av byens eneste bevarte og operative tørrdokk fra 1872, der kongeskipet “Norge” for tiden ligger til renovering. 

Plantepotter av ull

I lokalene vandrer Ralstons partner, kollega og med-gründer Alexandre Bau og peker. 

Bioregion Institute skal få nytt laboratorium og kjøkken. I et hjørne står en såkalt bio-3D-printer. 

På vegger og hyller henger og ligger ting og materialer som ikke finnes i nærmeste byggsenter i dag. 

– Her er potteplanter laget av kassert ull og tare. Det er et prosjekt vi har gående med Lerøy-konsernet, forteller Bau.

– Og her er emballasje vi har laget for whisky-destilleriet Feddie på Fedje. Laget av avfallstoffer fra destilleringen, legger han til. 

På 3D-printeren har Bau og kollegene laget modeller av marine konstruksjoner laget av biologisk og nedbrytbart materiale. Dette er et samarbeid med Norsk institutt for vannforskning (NIVA). 

Konstruksjonene skal kunne plasseres på fjord- og havbunn, og forhåpentlig bidra til å bedre vannkvalitet og regenere marint liv. 

– Som i Oslofjorden. Den er jo stein død, sier Bau. 

Bærekraft i alle ledd

Ralston og Bau er godt kjent i designkretser. De har lenge drevet designstudioet Ralston Bau, med kontorer i Norge og Frankrike. 

De har også gjort seg bemerket i Dale i Sunnfjord, der de jobbet i 15 år, og fikk oppført det karakteristiske designsenteret “Transplant” ved Dalsfjorden.

Begge har gjort “regenerativ design” til hovedstolpe i all virksomhet. 

Dette er design som skal bidra til bærekraft, sirkulær økonomi og økt bruk av biomaterialer, som går tilbake til naturen etter endt bruk, uten å forurense. 

Målet er å lansere nye verdikjeder som gjør oss uavhengig av produksjon og forbruk av fossile ressurser. 

Fossilbasert plast er nærmest et banneord i selskapets lokaler. 

For fem år siden slo Ralston og Bau seg sammen med arkitektene Tone Megrunn Berge og Silje Klepsvik fra arkitekturfirmaet Kaleidoscope Nordic, og startet Bioregion Institute i Bergen. 

Fra før hadde Ralston Bau etablert prosjektet “Nordic Materials”, der de drev forskning på innovativ bruk av biologiske og bærekraftige materialer. 

Bruker bedriftenes eget avfall

I 2020 ble arbeidet til et forprosjekt med en gruppe av designere, arkitekter og forskere. 

– Vi fant utrolig mye tøft. Så kom pandemien. Men vi fant fort ut at funnene våre var for spennende til at vi kunne la dem ligge, sier Ralston. 

Så Bioregion Institute ble etablert. 

– Målet var å ta de organiske råstoffene bedriftene selv produserte, og se hva vi kunne gjøre med dem. 

Akkurat det er kjernen i Bioregion Institutes metode. 

Bedriften samarbeider med industrier for å finne ut hva bedriften selv produserer og kaster, og hvordan råstoff med lav verdi eventuelt kan gjenbrukes.

Ifølge Ralston og Bau kan det være mye. 

Et eksempel er sauedrift. Hvert år kasseres mellom ett og to tusen tonn ull i Norge, fordi den er for uren, røff og pigmentert til å brukes i bekledning for folk. 

Designerne har derfor forsket på en ny type plantepotter av ull og tare under produktnavnet Woolly Grow. Her er Lerøy Ocean Forest AS partner. 

For tiden jobber teamet også med møbelprodusenten Flokk, som ønsker å erstatte limtre-elementene i noen av sine mest kjente stoler. 

Bedre barnehager 

Et annet prosjekt er selskapet Baremark AS, som lager moduler som kan brukes som fallunderlag på lekeplasser og i barnehager. De er utelukkende laget av reststoffer fra industrien.

Arkitekt Tone Megrunn Berge har ansvar for dette prosjektet, partner Elverdal AS, som produserer utstyr til barns lekeområder. 

I dag er mye av barns lekeplasser bestrødd med oppmalte bildekk eller det svært formelige gummistoffet EPDM. 

– Det er ille at vi legger til rette for at barn skal leke på slike materialer, mener Berge.

Naturvernforbundet har gjort stikkprøver i jordsmonn rundt lekeplasser med slike underlag, og funnet giftige kjemikalier i grunnen, primært fra bildekkene, 

– Når gummien skal avhendes som søppel, er det klassifisert som spesialavfall. Jeg er usikker på om foreldre er klar over dette, sier hun.

Derfor har hun og kollegene utviklet Baremark-modulene i materialet mycelium, som er levende, nedbrytbare og utslippsfrie. Både Oslo, Bergen og Trondheim kommuner har utstyrt pilotlekeplasser med Baremark-produkter.

– Akkurat dette med lekeplasser traff vi veldig bra. Det var en bølge av oppmerksomhet rundt temaet på den tiden da vi stiftet Bioregion Institute.

Innovasjon før business

Bioregion Institute samarbeider tett med forskningsinstitusjoner som blant andre Nibio, Universitetet i Bergen, RISE, Norce og Vestlandsforskning.

Støtte har de fått fra blant andre Forskningsrådet, Kulturrådet, Bergen kommune, Oslo kommune og Vestland fylkeskommune.

Ralston innrømmer at pionerarbeidet har gitt visse utfordringer med likviditeten.

– Vi har ikke satt mål om overskudd først og fremst, siden vi er et non-profit selskap. Men vi begynner å omgi oss med folk som er flinke på sånt, og som ser verdien i måten vi jobber med biotech, forteller hun. 

Hun mener det viktigste for Bioregion Institute er å bygge opp et miljø av fagfolk og et kunnskapsgrunnlag som kan deles med flere industrier.

– Gjennom å investere i oss, kan potensielle investorer få tilgang på alle våre spinoff-bedrifter. Og de er jo kommersielle aksjeselskaper, forteller hun. 

– Vår superkraft er at vi som designere kan vi gå veldig fort fra idé til prototype, i samarbeid med mange kompetente folk. Vi jobber jo ikke i en boble her.