Silvija Seres i strupen på norsk treghet: – Vi trenger en «viking-mentalitet» i den nye verdensøkonomien

Seres er kjent for sine skarpe analyser av teknologi, ledelse og samfunnsutvikling. I forbindelse med sin nye bok retter hun en kritisk pekefinger mot det hun mener er en utbredt mangel på investeringsvilje og visjonært lederskap i Norge. 

Hun mener tidligere bøker som «Landet som ble for rikt» og «De flinkeste slutter» ofte lander i for finansielle konklusjoner, fremfor å fokusere på kultur og visjon.

– Jeg tror vi har et mye større problem med at investorer i Norge ikke er spesielt interessert i å investere i kjempegode ideer før de blir cashpositive, sier Seres til Shifter.

Hun forteller om egne erfaringer med å bygge B2B SaaS-selskaper (Software as a Service), en modell hun mener burde ha gode vekstvilkår i Norge. Likevel er responsen fra norske investorer ofte den samme: 

– Du møter uten unntak reaksjonen at ‘når du er blitt cashpositiv, når du har nok kunder til å finansiere driften din, kom tilbake’. Det å knekke den høna og egget-problematikken er kjempevanskelig. Du trenger penger i de første to-tre årene.

Havet – Norges uutnyttede digitale gullgruve?

Seres mener Norge har unike styrker knyttet til digitalisering av havet, men at potensialet er langt fra utnyttet på grunn av silotenkning og manglende vilje til å investere i tverrgående dataplattformer.

– Olje og gass, subsea, shipping, og til og med våre verdensledende akvakulturselskaper sitter på enorme mengder data. Men det bor i siloer, og det skjer veldig lite på å skape verdi ut ifra dataene, påpeker hun.

Hennes visjon er klar: – Hvis du hadde klart å lage noe som går på tvers av disse siloer, først samle data, så samle en del fundamentale tjenester, og bygge en slags ‘Altinn for havet’, så tror jeg det ville vært en veldig spennende eksporterbar tjeneste.

Hun peker på at Norge har teknologien, folkene og økosystemforståelsen. – Men det er veldig vanskelig å finne investorer som bryr seg om dette her, for de er vant til å tenke enten olje og gass, eller bærekraft, eller subsea i sine egne bokser.

Fra «engelsk gentleman» til «viking» i strategiarbeidet

Den nye verdenssituasjonen, preget av kriser, geopolitikk og rask teknologisk endring, krever ifølge Seres et nytt tankesett – både for ledere og investorer. Hun mener tiden er forbi for lineære femårsstrategier.

– Når verden har gått fra å være lineær til å være ikke-lineær, et kaossystem, så må du tenke scenarier. Scenarier kan du ikke faktabasere på gamle trender, sier hun.

Seres tar til orde for det hun kaller en «vikingstil» i ledelse: – I stedet for en engelsk herremann som har pekt seg ut neste fjelltopp med et godt kart, så må vi tenke mer som vikingene. De kastet seg ut i skipene sine i snø og storm, visste at det blir ‘choppy’, og at havets geografi endrer seg. De hadde ikke et perfekt mål, men en retningssans, og så justerte de og tilpasset seg under hele reisen. Det tror jeg blir ledelsesmodellen.

Hun er kritisk til at norske styrerom fortsatt klamrer seg til gamle strategier og en risikohåndtering som er god på det kjente, men svikter når «sorte svaner» dukker opp. 

– Vi har både belte, bukseseler, sikkerhetssele og 17 andre kontrollmekanismer – men vi merker ikke at buksa har smuldret bort for lengst, sier hun, som en metafor på overdreven, men statisk risikokontroll.

Staten som eier og faren ved kortsiktighet

Seres mener eiere, og da spesielt staten og familieeide selskaper, må ta et større ansvar for å tvinge frem mer langsiktighet, og at slaget står i styrene. 

Hun peker på oljefondets suksess, som i stor grad skyldes investeringer i globale teknologigiganter som Google og Amazon. – Men hvis norske investorer kunne hatt litt større investeringsvilje i lignende selskaper innenfor våre unike vertikaler – kraft, olje og gass, offshore – så hadde det vært spennende.

Seres er også bekymret for det hun ser som en kortsiktig politikk nasjonalt, hvor Norge finansieres av et oljefond tuftet på utenlandsk teknologiinnovasjon, samtidig som store deler av befolkningen står utenfor arbeidslivet, og investeringene i fremtidens infrastruktur som KI er minimale. 

Hun etterlyser en investeringsvilje nå, mens Norge fortsatt har midler og muligheter. 

– Kanskje er dette en fantastisk tid til å investere.