Det gikk kun halvannet år fra Krister Koen (31) forlot den trygge it-jobben i Tieto for å bli gründer i 2016, til proptech-selskapet Bolink ble kjøpt opp av Gjensidige, og han igjen ble en del av et stort konsern.

Med oppkjøpet fulgte et krav om at gründerne Koen, Joakim Dahlen og Marius Owesen, måtte knytte seg til prosjektet i ytterligere 2,5 år.

– Man kan tillate seg å gjøre ting litt annerledes som liten, når man ikke trenger å ta hensyn til alt annet i et stort konsern, sier Koen.

Ved årsskiftet var «bindingstiden» hos Gjensidige over, og han meldte umiddelbart overgang til en annen norsk proptech-rakett, digital-lås-selskapet Unloc.

– Jeg var inne på tanken om likvidasjon av alle midler for å gå inn med rubbel og bit. Samtidig vil jeg ikke satse alt på én hest, sier Koen, som i tillegg til å ta jobben som product success senior har investert en halv million i selskapet.

– Det føles veldig riktig å gå videre innenfor proptech. Kjerneideen er så genial, sier han.

Ansatt i eget selskap

Etter oppkjøpet, som var den første exiten til proptech-akseleratoren The Factory, jobbet opptil 20 personer på heltid med Bolink. Plattformen skulle tilby tilnærmet selvbetjent salg av boliger for omtrent halve prisen av tradisjonelle eiendomsmeglere. Tjenesten samlet alle nødvendige skjema for å selge bolig på egen hånd, inkludert en budapplikasjon, og selgeren sto selv for visningene.

Selskapet ble etterhvert ble hetende Gjensidige Bolighandel. I tiden som fulgte ble tjenesten imidlertid justert kraftig, og i juli meldte DN at aktiviteten i bedriften ble stilt i bero. Organisasjonsnummeret eksisterer, men det er fortsatt "ingen aktivitet og ingen butikk" i selskapet, får Shifter bekreftet.

– Bolink var bare spedbarnet da det ble solgt. Vi rakk aldri å bli store. På det tidspunktet var vi tre stykker som alle hadde litt ansvar for alt. Da vi kom inn i Gjensidige ble de et større behov for definerte roller, forteller Koen om sin opplevelse.

Gründeren beholdt ansvaret for det tekniske, men mye av handlingsrommet de hadde som uavhengig startup forsvant. Det ble mindre prøving, fordi feiling fikk større konsekvenser.

– Det er vanskelig, særlig når du er veldig uenig og du tenker at ting burde gjøres annerledes. Du har ikke så mye du skulle ha sagt. I tillegg blir du usikker, fordi man som startup har respekt for de store som kommer. Det var en vanskelig situasjon, sier Koen.

Gjensidige ville gjort det igjen

Han understreker at noe av gründerkulturen ble delvis holdt i live etter oppkjøpet. De fikk i tillegg beholde hele den tekniske infrastrukturen utenfor Gjensidiges systemer. Etterhvert startet Koen og de to medgründerne av Bolink også e-signeringstjenesten Tadasign på si.

– Man er sjeldent 100 prosent enige om ting. Det må man bare akseptere av og til. Det er viktig å ha den innstillingen at du har lyst til å prøve ut ting, og være åpne for andre enn dine egne ideer.

– Men det går selvsagt mye saktere når du er inne i et større konsern, sier han.

Kommunikasjonsdirektør Øystein Thoresen i Gjensidige forteller at samarbeidet med gründer-teamet var godt, og peker på helt andre årsaker for at prosjektet ikke fikk luft under vingene.

– Det vil alltid være sånn at noe ikke går etter planen. I dette tilfellet bomma vi litt på timingen. Vi var for tidlig ute, markedet var ikke modent, sier han.

Han er tydelig på at intensjonen med oppkjøpet var å utvikle selskapet videre, og mener Bolink-eksempelet bidro med viktige erfaringer. Gjensidige har på ingen måte gitt seg på startup-markedet.

– Vi har ikke blitt mer forsiktig. Å gjøre noe liknende igjen er akkurat like aktuelt og interessant. Aktørene bør absolutt se på Gjensidige som en mulig samarbeidspartner, insisterer han.

"Gründertypen"

Gründer-reisen med Bolink, fra oppstart til oppkjøp, gikk kjappere enn de fleste. Sideprosjektet Tadasign ga imidlertid blod på tann for Koen, som beskriver seg selv som en "gründertype".

– Det var aldri tanken at det skulle være noe mye mer enn et lite hobbyprosjekt på siden, men det var en gøy greie å gjøre for å få tilbake gründerfølelsen, sier han.

Introduksjonen til Unloc skjedde på en konferanse i fjor sommer, der selskapet pitchet.

– Jeg ble overbevist, og bindingstiden med Gjensidige nærmet seg slutten. Så sendte jeg en mail, og deretter gikk det ganske fort, sier Koen.

Han tiltrådte stillingen rett etter årsskiftet.

– Jeg merket det fra dag én, det er en helt annen verden. Jeg har blitt mye mer bevisst på at det er startup jeg kan best, og trives best i, sier han, og legger til:

– Jeg tror at dette får rakettfart. Mye av grunnen til at jeg ville inn, var at jeg ville investere i Unloc. Jeg ville ikke ha en 8 til 16-jobb, men en plass der jeg kan ha virkelig innflytelse og kan være med på oppsiden dersom det går bra.

Jakter Obos-kloner

– Fikk du ikke det i Gjensidige?

– Her har jeg såpass stor "stake" at det motiverer meg. Jeg eide også aksjer i Gjensidige, men innsatsen min påvirket ikke kursen. Det gjør den her, og det synes jeg er viktig.

Hittil har Koen brukt tiden på å få bedre kontroll over dataen til sin nye arbeidsgiver.

– Jeg er veldig glad i å kunne måle, og ha god kontroll på hvordan brukerne benytter produktet, slik at vi kan agere deretter, forteller han.

Gjennom avtalene med Obos, Selvaag og Schibsted har Unloc allerede et fast grep om det norske markedet. I tiden fremover skal Koen & Co jakte nye markeder utenfor Norges grenser.

– Å lande avtaler i andre land lik den vi har med Obos her hjemme, vil være sentralt. Det vil sende et sterkt signal til det markedet.

– Det Unloc har fått til er spennende - men det er også vanskelig og vil ta tid. Det tar tid å erobre verden, men jeg forventer at dette blir stort, langt utenfor våre landegrenser, sier han.