– «Så snart som mulig» var løftet i fjor også, så regelverket kommer vel i 2026  

Norske folkefinansieringsselskaper har snart ventet en hel mandatperiode på et nytt regelverk for bransjen. 

I desember 2021, tre måneder etter forrige stortingsvalg la Verdipapirlovutvalget frem utredningen «Ny lov om folkefinansiering av næringsvirksomhet – Gjennomføring av forordningen om europeiske tilbydere av folkefinansieringstjenester til næringsvirksomhet (folkefinansieringsforordningen)». Anbefalingen var å innføre forordningen.

Siden har bransjen ventet og ventet. I januar i fjor ble EU-forordningen til sist innlemmet i EØS-avtalen. Det var det siste formelle hinderet før regjeringen skulle kunne legge frem en proposisjon til Stortinget. Da øynet Geir Atle Bore i Fundingpartner og Sebastian Harung i Kameo nytt håp. 

Ny minister, samme løfter

Etter enda et år med venting, er troen på at noe vil skje i praksis borte. Selv om Trygve Slagsvold Vedum er skiftet ut med Jens Stoltenberg i finansministerstolen. Budskapet er nemlig det omtrent det samme.

Da finansmarkedsmeldingen ble debattert på Stortinget denne uken spurte Venstres Alfred Bjørlo:  Vil finansministeren ta tak for at dette regelverket for folkefinansiering raskest mulig blir lagt frem for Stortinget?

I sin respons sa finansminister Stoltenberg at det noen ganger tar tid å innlemme EU-regelverk i EØS-avtalen, og påpekte at dette ble vedtatt for folkefinansieringsregelverket 2, februar, uten å presisere at det var i 2024.  

– Dermed har vi det på plass, og når nå EØS-avtalen omfatter dette regelverket om folkefinansiering, så jobber vi nå med å legge saken frem for Stortinget. Det skal skje så fort som mulig, sa Stoltenberg.

Mangler en deadline

Sebastian Harung, daglig leder i Kameo konstaterer med en sukk:

– «Så snart som mulig» var løftet i fjor også, så det blir vel i 2026, sier han til BankShift.

At folkefinansiseringsregelverket blir innført før høstens valg, har han ikke lenger tro på.

Heller ikke Geir Atle Bore, daglig leder i Fundingpartner, har troen på en rask innføring.

– Igjen fikk vi løfter, som vi har hørt i fire år, at nå skal det skje. Vi tror ikke på det. Det er ikke noen lovnader om deadline, sier Bore til BankShift og fortsetter:

– Det er synd for byggenæringen, som ligger nede med brukket rygg om dagen, det er synd for venture og det er synd for investorene som ikke får investorbeskyttelse, at regjeringen bare trenerer og trenerer. 

Vurderer også utflagging

Kristian Gjerde Løkken i Oblinor, det tredje lånebaserte folkefinansieringsselskapet, er litt vennligere innstilt til uttalelsen fra Stoltenberg, men har heller ikke han noe særlig tro på en snarlig innføring:  

– Det er positivt at finansministeren nå bekrefter at regjeringen vil legge frem forslag til nytt regelverk for folkefinansiering. Samtidig er det urovekkende at han fortsatt ikke vil gi Stortinget en konkret tidsplan, skriver Løkken i en melding til BankShift.

Etter over tre år med utsettelser, mener Oblinor-sjefen det ikke lenger er tillitsskapende med nye runder med «så fort som mulig». 

– Norske plattformer taper daglig konkurransekraft mot EU-baserte aktører som allerede opererer under det felles europeiske regelverket. Vi forventer at lovforslaget legges frem senest høstsesjonen 2025.

Oblinor er det eneste av de tre selskapene som utelukkende har virksomhet i Norge. Det har påvirket selskapet negativt. 

– Vi har flere ganger måttet takke nei til betydelige investeringer fra utenlandske fond fordi norsk regelverk mangler en klar og stabil ramme for folkefinansiering. Uten fremgang vil vi være nødt til å vurdere å etablere oss i et annet land for å kunne utvikle virksomheten videre og konkurrere på like vilkår, skriver Løkken.

Tar grep selv

Harung i Kameo forteller at selskapet nå prøver å finne en vei videre som ikke bare innebærer venting på Finansdepartementet. 

– Hvis du går lei av å vente på at tredjeparter, som norske politikere, skal gjøre noe må du til sist ta grep selv

Ifølge Harung har det gitt en vekst i utlånsvolumet på 45 prosent i første kvartal. Målet er å doblet fjorårets 137 millioner kroner i utlån.