Slik ser Halodi Robotics for seg at Eve-roboten skal fungere.

Robot-gründerne måtte hele tiden forklare folk at Eve ikke skulle erstatte menneskelig kontakt: Pandemien snudde alt opp ned

Halodi Robotics fyller opp med nye millioner, og nå skulle Bernt Børnich ønske de hadde startet to år før.

Publisert Sist oppdatert

Halodi Robotics har brukt fire år på å bygge en robot som skal få eldre og funksjonshemmede til å bo hjemme lengre. Parallelt selger selskapet roboter til forskningsinstitusjoner som skal teste dem til andre formål.

Nå har de fått med seg 3,9 millioner kroner i et ekstraordinært innovasjonstilskudd fra Innovasjon Norge til den siste etappen.

– Vi er veldig glade for det. Det gir oss muligheten til virkelig å få prøvd å teknologien vår i markedet, forteller gründer Bernt Børnich til Shifter.

Selskapet har i likhet med resten av verden hatt en uvanlig vår, men de har også opplevd et skifte i interessen.

– Det er en veldig rar tid vi er i. For oss har det endret mye av feedbacken fra markedet, sier Børnich og utdyper:

– Vi har brukt mye tid på å få folk til å forstå at assisterende teknologi ikke skal erstatte menneskelig pleie, men gjøre det mer effektivt og gi mer frihet. Nå har dette snudd til at man stiller seg spørsmålet: hvor mye kan gjøre uten mennesker, for å begrense smitten?

Snart testklar

Selskapet har solgt roboten til forskningsmiljøer, blant annet Toyota, og fokuserer nå sterkt på kommersialisering av teknologien de har bygget.

Neste sommer skal gründerne teste roboten i helse-markedet.

– Vi er så nærme. Det systemet vi har laget fungerer bra til oppgaven. Nå får vi muligheten til å høre hva markedet mener, og det gleder vi oss til, sier han.

– Vi har utviklet noe som er verdens mest kapable og trygge robotsystem. Men vi er en del av noe som ikke eksisterer ennå, så det er avgjørende å finne ut hva markedet faktisk trenger, legger Børnich til.

Gründer Bert Børnich sammen med Eve.

Vil fjerne frihetsberøvelse

Å ha robot-tjenere høres ut som en drøm langt inn i fremtiden, men Børnich forklarer at selskapets Eve-robot ikke er «selvtenkende».

– Grunnen til at vi kan gjøre dette så tidlig, er at vi har jobbet mye med å fjernstyre roboten, og få helsearbeidere til å tre inn i roboten. Så vi slipper å vente på at kunstig intelligens skal være på det nivået at roboten er selvtenkende, sier han.

– På å løse spesifikke oppgaver, der er vi veldig nære. I en pleiesituasjon er det mye som er repeterbart. Vi gjør de samme tingene hver dag, som å ta imot varer, sette de i kjøleskapet, varme mat og sette på bordet, legger Børnich til.

Eve skal kunne hjelpe eldre med disse daglige oppgavene og være en sosial støtte.

– Det å måtte vente to timer på mat når man er sulten, eller ikke kunne stå opp når man våkner er frihetsberøvelse. Det å kunne gi folk tilbake kontrollen over egen hverdag, gjør at de kan holde seg friske mye lengre. I tillegg gir det en trygghet å ha en slik humanoid robot, man har en trygghet, og noen man kan kommunisere med.

Skulle ønske de var tidligere ute

Børnich påpeker imidlertid, som han har gjort så mange ganger tidligere, at roboten ikke skal erstatte menneskelig sosial kontakt.

– Mennesker trenger kontakt, og dette skal ikke være en kald løsning på hjemmesykepleiere, men gjøre prosessen mer kostnadseffektiv, sier han.

– Spesielt i Norge er det store avstander, og kjøring gjør hjemmesykepleiere mye av. Hvis pasientene kan få hjelp med de små tingene, har sykepleierne mer tid til de hyggelige tingene, forklarer Børnich videre.

Selv om selskapet er tidlig ute med en "humanoid robot", skulle Børnich ønske at de hadde vært enda tidligere ute.

– Hadde vi vært klar to år før. Hadde vi kunnet hjelpe verden nå. Men det positive er at produktet har blitt trukket lengre frem i lyset, sier han.

I desember hentet selskapet også 16 millioner kroner i en emisjon. De har også fått 11,3 millioner kroner i støtte fra Forskningsrådet, for å teste hvordan en "humanoid robot" kan gi bistand til helsepersonell og pasienter.

Prosjektet skal gjøres sammen med Sunnaas Sykehus.

Selskapet ble tidligere i år verdsatt til nær en halv milliard kroner.