Martin Reinertsen og Herman Paulsen har startet OctoPro.

Prokrastinering er den største usynlige utgiften for bedrifter. Disse gutta mener å ha løsningen

Martin Reinertsen (27) og Herman Paulsen (27) slet begge med «å få ting gjort». Det ble utgangpunktet for bedriften deres som vil prokrastinering til livs.

Publisert Sist oppdatert

Stockholm, desember 2019: Martin Reinertsen sitter alene i studenthybelen. Han jobber på spreng med å ferdigstille en oppgave som han har utsatt i ukesvis.

Mobil, sosiale medier, «morsomme» videoer på Youtube, «interessante» artikler på Wikipedia. Det er utrolig hvor interessant alt mulig annet er når man sitter og vet man må få gjort det ene eller det andre.

Men denne kvelden må han bare bli ferdig. Plutselig var leveringsfristen rett rundt hjørnet:

- I ukene før var jeg veldig stresset og hadde kronisk dårlig samvittighet over at jeg aldri hadde kommet i gang, forteller han.

Prokrastinering kommer fra latin pro, og crastinus, «det som angår morgendagen». En studie fra 2012, gjengitt av CNBC, viser at hver ansatt i snitt «kaster bort» 2,09 timer av arbeidsdagen på sysler som ikke er relatert til jobb.

Reinertsen var desperat etter hjelpemidler, men fant ingenting. Da kom ideen som først ble temaet for masteroppgaven hans, og deretter et selskap.

Spillifiserer arbeidsdagen

Kunnskapen og erfaringen Reinertsen fikk med masteroppgaven med tittelen «Hvordan teknologi påvirker motivasjon og produktivitet» brukte han til å jobbe med det hjelpemidlet han selv ønsket var på markedet da han studerte.

Ti måneder senere så OctoPro dagens lys.

Kort fortalt er OctoPro en app for Mac og PC som spillifiserer arbeidsdagen og skal hjelpe brukeren å være så effektiv som mulig. Spillifisering er anvendelsen av spilldesignelementer og spillprinsipper i situasjoner utenfor spill-sammenheng.

Det er bedriftsmarkedet de unge gründerne sikter seg mot. Så langt har de brukt 200.000 kroner av egne penger. Nå er de på investorjakt.

- Vi har kjørt tester med over hundre personer til sammen. Appen er ingen vidundermedisin. Det finnes ikke. Men den motiverer brukerne med å gjøre produktivitet gøy og engasjerende, sier Reinertsen.

Med på laget er UX-designer Herman Paulsen (t.h) og et team utviklere i India.

- Effekten av moderne teknologi er negativ

Professor i psykologi ved Universitetet i Tromsø, Frode Svartdal, har i flere år forsket på prokrastinering og er prosjektleder for det internasjonale forskningsprosjektet «Prokrastinering - utsettelsesatferd - hos studenter».

Svartdal sier det er to hovedgrunner til prokrastinering:

  • En grunn er at man fristes av artigere ting. Fristelser som er kontinuerlig tilgjengelige (eks. sosiale medier, den filmen man ikke fikk sett ferdig i går, osv.) er spesielt uheldige fra et prokrastineringsperspektiv.
  • En annen er at man er malt inn i et hjørne, med stress, manglende motivasjon og dårlig mestringsfølelse, slik at det å slippe unna for en stund føles godt.

Han forteller for mye prokrastinering kan gi redusert livskvalitet, mer grubling, angst og stress.

- Kan teknologi være en løsning på problemet?

- Klart det finnes digitale verktøy som kan hjelpe, men jeg tror nok at den generelle effekten av moderne teknologi er negativ, i alle fall for personer som i utgangspunktet er utsatt for prokrastinering.

- Har du noen andre tips da, til en som vil bli flinkere til å utsette mindre?

- Tips er det mange av. Men som en av de store i feltet sier: Prokrastinering er mye som angst. Man vet det er «dumt» og uheldig, og man kan forsøke å «ta seg sammen», men det er lettere sagt enn gjort. Personlig mener jeg at forebygging er ekstremt viktig, siden vanemessig prokrastinering er vanskelig å endre.

- Ressursen jeg har minst av er tid

De unge gründerne forteller at ineffektive vaner, ikke er kompatibelt med gründerlivet.

Selv om det ikke finnes en quick fix, er det noen grep de har tatt som de selv mener hjelper.

  • Sett deg konkrete mål for dagen.
  • Det meste her i livet har ingen faste tidsfrister. Det gjør at det er lett å utsette det. Dermed bør man sette frister for en selv.
  • Del opp dagen i tidsbokser. Reinertsen setter av faste bolker i løpet av dagen som er øremerket e-post, møter, konsentrert arbeid, trening, etc.

- Jeg har store ambisjoner i livet og vet at den ressursen jeg har minst av er tid. Dermed gjelder det å få brukt den så effektivt som mulig. Ved å være systematisk i jobbsammenheng, oppnår man ikke bare bedre resultater, men får også mer kvalitetstid med venner og familie, sier Reinertsen.